Kinesologtanker

[lengsle]

 

 

Jeg var hos kinesolog i dag. Han spurte om jeg trodde at det å få barn er den eneste meningen med livet. Jeg svarte ja ( for nå er jeg helt besatt av tanken). Og så spurte han om jeg var ubrukelig viss jeg ikke blir gravid? Da svarte jeg ja igjen. For det er virkelig sånn jeg føler det.

 

Da sa han: Hvordan kan noe utenfor deg selv gi deg meningen med livet? Hva om du føder et levende barn, men det dør når det er seks år. Har du da mistet meningen med livet?

Hvordan kan du satse på at meningen med livet er et annet menneske? Du må finne meningen inni deg selv på en konstant måte, det nytter ikke å basere seg på ting som ikke holder seg konstant.

 

Så sa han: Dersom du vil være mor og gi kjærlighet, må du først gi kjærlighet til deg selv. Tilgivelse er en viktig del av kjærligheten. Du må tilgi deg selv at du ikke kan få barn.

 

Så det sa han. Det føltes godt for meg å skrive dette innlegget nå.