Enda et hjertesukk om sex.......

[Anonym bruker]

Det har nå gått noen måneder siden fødselen og vi har enda ikke hoppet i det. Vi hadde heller ikke sex under svangerskpet, så det er godt over et år siden sist! I det store og det hele har det vært lite sex de siste årene og mye har nok blitt ødelagt i jakten på å bli gravid- det tok nemlig lang tid.

Nå kunne jeg godt tenkt meg å begynne på scratch igjen og mannen min har også tenkt på dette, sier han. Jeg for min del er litt redd for at det skal gjøre vondt, være annerledes etc etter fødselen og dette har jeg fortalt han og vi har snakket litt om det. Jeg har flere ganger hintet litt frempå, men vi kommer liksom ikke noen vei. Han er ikke noe flink å snakke om ting, og syns det blir ødelagt hvis vi snakker for mye om det- at vi har sex bare for at vi snakket om at vi burde, liksom. Jeg skrur av tvn innimellom og spør om vi skal finne på noe annet, feks spille et spill etc. Ikke så veldig romantisk, men vi må da gjøre andre ting enn å glo på tv ( og data for den saks skyld) hvis det skal bli noe futt over kjæresteforholdet igjen. Jeg savner bare det å tilfeldigvis begynne å kline i sofaen, ikke nødvendigvis etter vi har lagt oss for kvelden og slukt lyset. Tror ikke vi har klina en eneste gang siste året...

En del av problemet er at jeg føler at det er litt opp til han å make a move for å si det sånn. Vet jo at det er gammeldags, men jeg er litt sånn. Kjenner også at hvis jeg får følelsen av at han kaaaanskje har tenkt å prøve seg på noe, så blir jeg redd. Red for at det skal være vondt, ekkelt, slapt, at det skal være annerledes og sånn. Han er veldig veldig forsiktig i tilnærmmelsene sine og bare en bitteliten avfeiende bevegelse fra meg er nok for at han trekker seg. Det blir liksom som at han nærmer seg, men så er det opp til meg å fortsette og da blir allt opp til meg, allt hans initiativ videre forsvinner, hvis dere forstår.

Sex og de følelsene der har vært undertrykt så lenge at bare jeg ser noen kline på tv så blir jeg helt mo- og til og med litt irritert på mannen min som ikkke "tar for seg" av meg. Mulig jeg er skrudd i hodet, men hvis jeg er det, kan dere ikke sette meg på plass litt?

Jeg veier det samme som da vi ble sammen for mange år siden og har tar vare på meg selv, smnker meg og steller meg, så det kan ikke være det som er galt heller....

 

Uff, noen som har noen råd eller tips?

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt, og har opplevd litt av det samme. Hadde heller ikke sex så mye i svangerskapet, ihvertfall ikke etter at jeg fikk mage.

Jeg tror det kan være en ide og bare "hoppe i det". Sexen blir nå for dere som en enorm terskel som bare vokser og vokser. Selv om det kanskje ikke blir så fanstastisk første gangen, kommer dere nok til å føle det som en lettelse at dere "er i gang igjen", og da kan dere jo rolig bygge opp et godt sexliv sammen.

Så avtal at dere skal ha sex i kveld, for eksempel, og bare gjør det uten å vente på hint og tilnærmelser. Så kan dere ta det derfra.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Hm, dette er som om jeg skulle skrevet det selv, gitt... Vi strevde også i flere år med å bli gravide, og det i seg selv er ikke så positivt for sexlivet. Hadde vel sex et par ganger i løpet av svangerskapet. Nå etterpå har det også blitt et par ganger på snart 7 måneder. Vi har snakket mye fram og tilbake om dette her. Jeg syns mannen min kun har vært opphengt i hvor lite sex vi har hatt det siste året. Mens jeg vil heller bare starte med blanke ark og ta det derfra. Sist vi snakket syns jeg det var mye som løsnet, så jeg håper at dette skal løse seg på sikt.

 

Jeg tror at trikset er å rett og slett bare hoppe i det. Ikke tenk på at det må bli kjempevellykket. Første gang etter fødsel kan jo være litt ubehagelig, men prøv å ikke ha prestasjonsangst. Vi avtalte at vi skulle ta et bad i badekaret sammen og se hvor det førte hen, uten at noen skulle føle noe press.

 

Det er vanskelig å komme seg ut av en sånn ond sirkel, men det er mulig! Det er jeg helt sikker på!

Ønsker dere lykke til og håper det går seg til.. :-)

[Anonym bruker]

Husk at sex er limet i forholdet!!

Ta ett glass vin hver eller to og HOPP I DET!!

Du vil nok ikke angre...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

hmm, får prøve å ta det opp igjen i kveld da. Føler det er hele tiden JEG som må pushe på for at det skal bli noe, enda det er jeg som gruer meg og vegrer meg litt. Kunne han ikke bare tatt initiativet og vært litt frempå da.....Nei, det er vel bedre å hoppe i det enn å krype i det : / En av oss må vel være tøff...

[Anonym bruker]

Må si jeg nesten misunner de som har menn som vil ha sex flere ganger i uka......Tror ikke det kom så klart frem i teksten over her at en del av problemet er at han ikke viser store interessen for sex og at jeg gjerne vil ha det. Gruer meg til første gangen(e), men vil gjerne ha det flere ganger i uka. Savner å bli begjært......sukk ja, ja...

 

HI

[Anonym bruker]

oi oi oi....jeg har det AKKURAT på samme måte...rett og slett. også det med at min sambo er veeeeeldig forsiktig og jeg er ikke den som tør ta det største initiativet før jeg er trygg liksom...

 

føler med deg

[tvillingen]

Kunne vært skrevet av meg..., tror mange sliter litt med dette, men det er litt "tabu" å snakke om.

Lysten var borte også her men vi bestemte oss for å gjøre det "bare for å gjøre det". Vi skal reise bort en helg, ta inn på hotel, dele en vin og prøve å være litt kjærester.

 

Strevde lenge før jeg ble gravid, og det hele ble litt teknisk, når jeg endelig be gravid, var vi begge klare for en "hvileperiode" og så vokste magen...

 

Sex er limet i forholdet skrev en, enig tildels, men det er jo mye mer enn det som holder et par sammen, jeg kunne ikke tenke meg å bytte mann!

 

Ta dere et glass vin, man blir litt "tøffere" da, og litt vin i morsmelken er et godt formål i slike "krisesituasjoner".

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for gode råd og svar alle sammen. Det er godt å vite at flere har det på samme måten..... Syns liksom "allle" har det så bra på det området. Nå syns jeg jo ikke at sex er det viktigste i et forhold, men at det hører med. Det er ikke bare selve sexen som er viktig, men bekreftelsen og samhørigheten det gir. Jeg får vel ta meg sammen å bare hoppe i det/på han. Feiga ut i går, men nå er det jo lang-helg, så da får jeg manne meg opp.