Er dette normalt? Vær så snille å les!

[Anonym bruker]

 

Har en gutt på 8 mnd som sliter med å finne søvnen på dagtid, men han er supertrøtt. Blir liggende og klage og etterhvert hyle. Så det ender med at jeg må ta han opp. Går vi tur er det greit, men noen ganger må jeg gjøre andre ting også, eller rett og slett ha noen minutter til å slappe av og hente meg inn.

De siste dagene har vært spesielt håpløse. I går var han sutrete hele dagen, bortsett fra når han spiste. Da hadde han sovet 1 1/2 time mens vi trillet tur, men ingenting var visst bra nok resten av dagen.

Følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å gjøre han fornøyd, og jeg gruet meg til å tilbringe dagen med ham når jeg sto opp (øsregner her idag).

 

Han er superaktiv og fyker rundt i leiligheten, må skje noe hele tiden, og det blir defor slitsom når han nesten ikke vil sove på dagen (får til 20-30 min, men han er ikke utsovet selv om han vil opp).

HAn er en solstråle sammen med andre, elsker andre mennesker - kjente og ukjente. Men det er visst ikke bra nok med bare mamma.

 

Er det fler som har det sånn? Eller kan noen komme med oppmuntrende ord eller råd?

[grønnvinge]

Synes jeg kjenner meg igjen, jeg, selv om jenta mi bare er ni uker. Hvis bare hun og jeg er hjemme alene hele dager, er det mye sutring og pes, men er vi ute på tur og på besøk og det skjer noe, er det mye mer spennende og hun er i perlehumør...

[heffalumpa]

Hei.

Dette er nok ganske normalt. Har i allefall vært slik hos oss. Min jente er 8,5 mndr. I et par uker har jeg vært nødt til å legge meg sammen med henne i vår seng for så å flytte henne over i sin egen seng når hun har sovnet. Når jeg gjorde det sovnet hun temmelig raskt. Det er vel også i denne alderen separasjonsangsten melder seg for fullt. Det kan gi seg utslag i gråt når mor eller far forlater rommet. Jenten min vil helst ha meg på gulvet når hun leker, går jeg til et annet rom begynner hun å sutre og kommer kravlende etter meg. Det virker også som hun kjeder seg når det bare er vi to, er i perlehumør når vi er sammen med andre, spesielt hvis vi er sammen med andre barn. Kan trøste deg med at jeg allerede ser en viss bedring. Hun sovner nå fint alene igjen, men krever fremdeles full oppmerksomhet når hun er våken.Tar henne med meg over alt. Temmelig slitsomt...

Ikke så mye gode råd akkurat... ville bare si at vi er flere som har det sånn :-)

Lykke til...

[Monstermamma]

Hun her har alltid slitt med å finne søvnen selv, men det hjelper med faste rutiner! Faste leggetider både til dagduppene og på kvelden, og i tillegg følge samme rutine. Hun har nå hatt en periode med 0 soving og bare hyl og skrik, men tror det er en kombinasjon av tenner og virus (har hatt feber). Nå er det bedre igjen!

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!

 

Heffalumpa, jenta di høres veldig lik som min guttepjokk. Godt å høre at det er flere.

Han har hatt problemer med dagsøvnen siden 5 mnd ca, men kjenner meg også igjen i det du sier om separasjonsangst. Sitte på gulvet, ta han med overalt etc etc.

 

Er vel bare en periode, som med alt annet som kommer og går med disse små. Men det er frustrerende og slitsomt mens det står på!

:-)

 

H.I

[Anonym bruker]

Noen flere?