Når er det ok å sykemelde seg...?

[Oslo-jente]

Hei jenter!

Jeg begynner å bli stor (uke 27) og ryggen er vond hver kveld. Jeg har ikke noe problem med å fullføre arbeidsdagen (sitter på kontor), men kveldene er ikke så artige. Har ikke noe overskudd til å trene (er treningsnarkoman i utgangspunktet), lage mat, vaske og rydde eller treffe venner. MEN, kommer meg altså igjennom arbeidsdagen uten å være til belastning for noe av kollegaene mine.

 

Hvor ligger lista for dere? Vil ikke være til bry for arbeidsgiver, men syns det er leit å være en "dårlig" venn/kone og "mor" (trenger å bevege meg for å ha det bra med meg selv, og det merker kanskje gutten i magen..?)

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Hm, det er alltid så vanskelig å vurdere på andres vegne. Man blir jo sliten, og må forsake en del når man er gravid, men man skal jo heller ikke bruke seg selv opp på jobben, for ikke å eksistere utenom. Kan du kanskje sykemelde deg en dag i uka, f.eks onsdag hvis du jobber fullt, så får du en pause mellom helgene? Men jeg tror nok ikke "tilstanden din" går utover gutten, så lenge du ikke er utbrent eller skikelig psykisk nede, så det går nok bra. Snakk med legen din og mannen/sambo.

[Anonym bruker]

Hvis du føler deg dårlig og sliten så går det jo an å sykemelde seg 30% feks? Jeg er selv i utgangspunktet trenings narkoman , mens dag jobben er stille sittende.. DET gjør vondt å sitte mye stille, og nå er jeg så sliten på slutten av dagen at det ikke er ork til trening.. Jeg kommer nok til å sykemelde meg ca 30-40% etter hvert tror jeg .. for å kunne være her så lenge som mulig , slik at jeg også orker å trene .. viktig for helsa.. ;=)

Jeg tror det er viktig å ikke stresse seg gjennom svangeskapet.. ;=)

Jeg blir i hvertfall ikke bra av det ,,,,

 

jeg vil ehller ikke være til belastning for arb. giver , men tror det er mindre belastning å ha meg her litt enn at jeg blir helt bort tiddlig ;=)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har nok veldig forskjellige terskler for hvor mye vondt en takler, og hvor tid en sykemelder seg. Imidlertid synes jeg ikke det er riktig av deg å sykemelde deg fordi du er sliten på kvelden. Et svangerskap er en påkjenning for kroppen, og det er helt normalt at en ikke klarer å henge med like godt som i en vanlig situasjon. Så noen forsakleser og prioritereinger må en nok alltid gjøre. Jeg troir derimot ikke det er lurt å presse seg i jobben hvis en har store problemer/smerter gjennom arbeidsdagen. Jeg stod på i jobben i første svangerskap, selv om ryggen var svært smertefull allerede i 5.måned. Jeg gikk hjem og grein av smerter nesten hver dag... Ikke lurt, for det endte med fullstendig bekkenlåsning da jeg hadde 6 uker igjen til termin. Det var veldig smertefullt, og de klarte ikke å løse låsningen før det var gått nesten et halvt år etter fødselen. I tillegg pådro jeg meg den siste måneden lungebetennelse, og det tror jeg rett og slett var en reaksjon på at jeg hadde presset kroppen for langt. Andre svangerskap prøvde jeg å være flinkere til å passe på meg selv, så når jeg fikk rygg og bekkenplager i 5.mnd reduserte jeg arbeidsdagen noe, slik at jeg klarte å jobbe redusert. Jeg synes det er mye mer givende å være litt på jobb enn hjemme på fulltid og være sykemeldt - selv om det må til innimellom er det fryktelig kjedelig......... Nå er jeg i uke 25 med tredje, og er enda fullt på jobb. Ryggen krangler, men jeg klarer å holde den i sånn noen lunde i sjakk med naprapat og trening. Har egentlig ikke overskudd i det hele tatt til å trene, men jeg må pga ryggsmertene - og faktisk når jeg bare kommer meg ut på trening føles det fantastisk godt etterpå :-)

 

Håper du finner en løsning som passer for deg - det er kun du som kjenner din kropp og dine begrensinger! Lykke til!

 

 

[Gjest]

Du burde sykemelde deg dersom du og din lege er enige om at jobben er en for stor belastning for ryggen din. Har du prøvd bedre sko? Jeg ble sykemeldt på grunn av tidlig bekkenløsning. Legen mente det var det beste og at jeg på den måten ville (forhåpentlig vis) unngå skade, ettervirkninger av bekkenløsningen etter svangerskapet. Går på vann gym for gravide.

Arbeidsgiveren min viste forståelse (i alle fall utvendig, hehe..) Husk. Dette dreier deg, du kan ikke tenke på alle andre nå i en slik situasjon. Du og babyen må komme først. Hadde litt dårlig samvittighet ovenfor jobben jeg og (jeg er student, men har deltidsjobb), men det er faktisk andre ting som ble viktigere.

 

Lykke til, snakk med legen din!

[Oslo-jente]

Hei, og takk for alle svar!

Er ikke så lett å gi råd, når det tross alt bare er jeg som kjenner kroppen min

 

Tror nok samtale med legen er det beste - hun har jo erfaring med slike saker fra før. Har lyst til å ha et godt og fint svangerskap, ikke kun forbundet med vondter og sengeligging... Men ønsker ikke å være en byrde for noen heller (tror egentlig jeg trengte bekreftelse på at graviditeten er en tid det er lov å ta hensyn til seg selv og kroppen sin - for jeg er en type som gjerne pusher litt for langt...).

 

Tusen takk igjen!

[Mathias`mamma]

Tror ikke jeg ville sammenliknet meg med anonym her hvertfall. Jeg tror det er viktig å huske på at du har ET liv og EN kropp, og ikke minst en familie som også er glade i deg. Jeg tror mer på det du sier selv; at det er tross alt bare du som kjenner kroppen din!! Vi må ikke glemme at det å være gravid i seg selv er en påkjenning på kroppen, og du bruker mye mer energi uten å gjøre noe som helst! tror du er mer til byrde ved å presse deg til å gå på jobb og ikke ha overskudd til noe som helst, enn hvis du blir borte fra jobb noen dager i uken f. eks.

DETTE ER EN TID HVOR DU SKAL TENKE PÅ DEG OG DEN LILLE. Barnet har heller ikke godt av at du presser deg for langt. Tror vi damer er litt sånn at vi skal fikse alt, og derfor tøyer vi strikken MYE lenger enn hva som er hensiktsmessig for oss selv. Er sikker på at dersom det var menn som var gravide, hadde det vært normalt å være sykemeldt hele svangerskapet. Ikke nødvendigvis fordi de er mer pinglette, men om vi vil eller ikke så er det menn som styrer denne verden!

Føler du for det, så sykemeld deg med god samvittighet. Du skal fungere atter svangerskapet også vet du. Og da blir det ikke mye tid til hvile! :-)

[Anonym bruker]

Ville tilstanden din vært bedre dersom du ikke hadde jobbet så mye? Hvis du kan svare ja på det spørsmålet, er det på tide å få en sykmelding.

[Lolla-lu]

Jeg for min del syntes det var godt å lese dette for jeg er litt i samme dilemma selv. Har egentlig følt meg sliten allerede et par måneder, men har holdt ut for jeg tenkte at det snart var påske og fri og nå er det "bare" 2,5 måned igjen å jobbe med mange fridager i vente.

Jobber i reisebyrå, vi har betalt matpause så jeg har egentlig aldri ordentlig pause, ringer tlf. må jeg avbryte spisinga. Har i det siste følt meg skikkelig lei på slutten av dagen, gråter mye og føler meg utenfor.

Snakka med samboer i går og han kan ikke skjønne at dette er et problem, jeg må bare si ifra på jobb at jeg trenger matro og hvile iløpet av dagen. Selv synes jeg ikke dette er lett, vi er flere som skal spise, men jeg føler meg svimmel og uvel hvis jeg ikke får mat når jeg er sulten..

Har igjen 1 arbeidsdag av denne uka så vurderer jeg å gå til lege neste uke for en prat, evt. sykmelde meg så arbeidsdagen blir kortere.

Har i tillegg lang arbeidsvei, 3 mil å kjøre en vei..

 

 

[Oslo-jente]

Hei optimist-baby!

Vi er nok i samme båt! Min mann syns også at jeg går for langt når det gjelder å "tilfredsstille" alle andre/jobben. Men så får jeg dårlig samvittighet, fordi jeg klarer jo å komme meg gjennom arbeidsdagen.. Er bare det at jeg er utslitt etterpå!!! Hm.. Tror nok det er sant at hvis menn hadde vært gravide, så hadde ting vært helt anderledes. De er nok flinkere til å stå på krava og lytte til kroppen sin.

 

Lykke til! Håper du kommer til hektene snart!!

[Anonym bruker]

Det er jo ikke bare å sykemelde seg da, idioter. Svangerskap er da ingen sykdom...

[Amalita+lillegull, 17.09.06]

Ingen som påstår at det er en sykdom, men det er da faen ikke bare en dans på roser heller!!!!!!!!

[Juni_baby]

Heisann!

 

Jeg var hos legen for over en mnd siden, og fortalte han hvordan jeg følte meg etter jobb osv.. Han sa at det var best at jeg ble sykemeldt 50%.

 

Og du værden det har hjulpet masse.. Jobber bare 3-4 dager i uka, noen dager bare 3 timer. Jeg fikk all energien tilbake, og fikk tid og energi til masse annet jeg har lyst til!

 

Anbefaler deg å gjøre det samme!

Ta en tur til legen. Han/Hun skjønner nok hvor stor belastning det er for kroppen å gå gravid. Jeg er sykemeldt til jeg tar permisjon, nyter tiden.

 

Lykke til!!

[Juni_baby]

...Er forresten i uke 31.

[Kjerringhelvetet <3]

Nei, det har du sannelig rett i. Det er ikke bare å sykmelde seg, gitt! Det er det nemlig legen din som gjør. Stakkars deg som har prøvd å gjøre det selv, det kan ikke ha vært enkelt. Da forstår jeg godt at du sier det ikke er bare bare. Men vi kan jo ta en egen diskusjon om hvem som er idioten her.

[3 skatter ute:)]

helt enig med deg. er vel legen som ordner med slikt, og de er vel såpass flink i jobben sin at de greier å se hvem som trenger det og ikke. man sykemelder seg da ikke selv når man føler for det.

[Murmeline]

Din jævla dust!!!!!! Ja, den var til deg anonym. Er du av typen siden-jeg-er-frisk-og-rask-så-må-alle-andre-være-det-også? Eller er du snart pensjonert mannlig lege med et litt feil kvinnesyn? Uansett, å signere med anonym betyr stort sett bare en ting her inne på BIM...

 

Til hovedinnlegger:

Hvordan svangerskap fortoner seg er svært variabelt. De fleste som er sykemeldt pga svangerskap, ville helst ha sluppet, meg inkludert. Men som vi ser av det litt lengre innlegget over her av annen anonym, er det viktig å kjenne sine egne grenser, om ikke alle andre skal fortelle en om type og mengde smerte man skal tåle. Graviditet er ingen konkurranse i hvem som er tøffest!!!

 

 

 

 

 

[Mathias`mamma]

Aplaus til endelig-mamma? fra meg. Og vil bare legge til at hvorfor skal man prøve å være så jæ... tøff hele tiden? Ingen som takker deg for det når du sliter med bekkenløsning ol. mange måneder etter fødselen. Graviditet er ingen sykdom, men for de fleste av oss er det en påkjenning for kroppen, både fysisk og psykisk.

[Gjest]

Jeg synes holdningen til graviditet og arbeidslivet har endret seg veldig de siste årene.Veldig mange blir sykemeldt tidlig i svangerskapet,uten noe større grunn for det, føler seg kanskje bare sliten. Ja man skal ta vare på seg selv og barnet,men jeg tror ikke det gjør noe om man lever et ganske normalt liv selv om man er gravid, med litt stress, fysisk utfordringer og ellers det som hører livet til. Hvis man kjenner etter kan man jo alltids kjenne at man har litt vondt både her og der,og terskelen for å førsøke å sykemelde seg er lav etter min mening. Se på våre foredre, de begrenset seg ikke under graviditeten ,løftet og hadde veldig tung fysisk jobb.

 

OBS:Nå snakker jeg IKKE om de som virkelig er syke, bekkenlønsing ol.

 

Selv jobber jeg nesten hver dag, det er enten 100 % eller ingenting,jeg kan ikke gå ned i stilling,men vil jeg holde på så lenge jeg orker. Og ja jeg er veldig glad for at jeg er frisk, men tror det også har noe med innstillingen å gjøre.

 

 

[Aga:-)]

Nå er det engang slik at retningslinjene for sykemelding foretatt av leger er betraktelig skjerpet inn de siste årene, så det er nok strengere nå enn for en del år tilbake.

 

Kan på en måte se noen av poengene dine, men jeg vil også legge til at vi faktisk lever i et utrolig slitsomt samfunn hvor vi utsettes for stress og press i mye større grad enn for eksempel våre mødre og for ikke å snakke om våre bestemødre. Selv om våre bestemødre kanskje i gjennomsnitt hadde flere barn å ta seg av, så hadde de ikke de overhengende kravene fra samfunnet generelt og oss selv spesielt å ta hensyn til. Vi skal være pliktoppfyllende arbeidstakere som leverer det vi skal på jobben og gjerne mer til, vi skal være slanke, ha et godt utseende, vi skal være perfekte mødre som ikke henter barna sist i barnehagen, vi skal diske opp med både flott og sunn mat, vi skal være kjærester, koner, partnere som er både velutdannede, reflekterte og ikke minst oppdaterte på siste nytt fra Midtøsten, i tillegg til å være gravide. I et livsløp varer ikke et svangerskap så lenge, og kanskje er det nettopp i denne tiden ekstra viktig å kutte ned på kravene til oss selv.

 

Jeg er for første gang i hele mitt liv sykemeldt, 50% pga en mistanke om begynnende svangerskapsforgiftning. Kjempeskummelt, men jeg tror og håper ikke det er det som utvikler seg. Jeg har en dundrende hodepine fra jeg står opp til jeg legger meg, i tillegg til en del andre ting som kan peke i retning av sv.forg.. I bakhodet vet jeg at hvis jeg hadde måttet, så hadde jeg kunnet jobbe. Selvfølgelig, og for min samvittighets slykd så kanskje det hadde vært det beste? Jeg har klienter som er delvis avhengig av min hjelp for å ha en noenlunde grei hverdag, og gjett om jeg sliter med å være borte fra dem?! Samtidig har jeg fire barn/ungdommer her hjemme som også trenger å ha en oppegående mamma/stemor, i tillegg til den lille jenta som ligger i magen. Jeg vet at jeg nok hadde klart å jobbe frem til jeg måtte gå ut i permisjon, eventuelt ble lagt inn på sykehuset pga komplikasjoner, men jeg har gått mange runder med meg selv og funnet ut at det er jo ikke verdt det. Skal jeg ofre min og babyens helse for jobben min, selv om den også er viktig? Legen min synes jo ikke det er riktig, hun sier at jeg helst burde vært 100% sykemeldt. Mitt motto har vært gjennom livet at "Alt går bare en kjemper nok for det!", men kanskje det er et litt for ambisiøst motto? Kanskje vi ikke skal være så innmari pliktoppfyllende på alle fronter, og kanskje det er greit for oss jenter noen ganger å slakke litt av på krava?

 

De færreste her inne har sikkert mer enn nok stress, fysiske påkjenninger og vondter både her og der, sykemeldt eller ikke. Kan vi ikke tenke litt på babyen inne i magen, og lytte til dens "stemme"?

["oktober mamma"1980]

Det mener jeg er opp til hver enkelt å vurdere sammen med legen. Når man er gravid følger det jo med en del ting som kan gjøre hverdagen tung, og alle opplever det på sin måte. Det går ikke an å si du har grunn til å sykemelde deg, og du har ikke!

 

Selv er jeg blitt sykemeldt 50% idag og skal jobbe 30%. Grunnen er at jeg er veldig sliten, og har mye vondt i hodet. Finnes ikke overskudd i det hele tatt! Jobber med psyk.utviklingshemmede som krever mye av meg. Er jo også for deres del jeg blir sykemeldt. Kan jeg ikke utføre en tilfredstillende jobb, har jeg ikke noe der å gjøre. Også for mine kollegaer sin del. Det er tungt åp jobbe med en som ikke klarer å ta sin del av arbeidet. Har to uker nå hvor jeg har en del fri og kan hente meg inn og slappe mye av, så håper jeg å være tilbake for fullt etter det. Noen ganger trenger vi en pause!

 

Vi må ikke glemme at kroppen vår jobber på spreng uten at vi merker noe til det, det er ikke rart vi er slitne!

 

Det utdeles ikke diplom dersom du har fullført et svangerskap uten sykemelding. Det viktigste må jo være at du og barnet har det godt!