savner barnefaren... trenger hjelp..:(

[Anonym bruker]

jeg er snart 5 månder på vei og gleder meg kjempemye til å bli mamma til den lille gutten i magen min... problemet er bare at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til barnefaren. vi har kranglet gjennom hele svangerskapet, men det har blitt så ille nå at d på en måte virker som om han har kuttet meg ut for sin del. vi jobber på samme arbeidsplass og dagen etter jeg fortalte han at jeg var gravid fant han seg en ny kjæreste som også jobber her.. til kollegaene våre forteller han at han skal ta ansvar for barnet hvis d viser seg på dna test at barnet er hans(noe jeg er 100%sikker på at d er),men til meg forteller han at han ikke vil ha noe kontakt med barnet, han hater meg og jeg kan likeså fortelle barnet om noen år at faren bare var en drittsekk som takk av, alt for at han ikke skal kontakte han når han blir stor nok til d. for en stund siden ba jeg han bestemme seg- skulle han ta ansvar eller ikke. hvis ikke ville jeg flytte tilbake til hjemmeplassen min, der jeg har familien. her jeg bor nå har jeg da bare han og noen venner.. etter d nekter han å ta kontakt med meg , og svarer ikke når jeg ringer han eller prøver å prate med han.. istedet for har han fortalt felles bekjente- både privat og på jobb hvor fæl jeg er som nekter han omgang med barnet vårt.. dette har da resultert i at jeg blir psykisk sliten av å jobbe, så jeg slutter på denne plassen for godt om en mnd oppsigelsetid. jeg føler at alle skuer stygt på meg, og holder med han... men jeg er fortsatt glad i han, jeg ønsker at vi kunne ha d slik før, han, jeg og barnet vårt.. derfor forteller jeg ikke folk rundt oss hvordan d egentlig har seg, jeg lar dem tro på han. innerst inne er han en så flott mann, som jeg elsker..men hvor lenge kan jeg egentlig holde på slik? om vi ikke kan bli familien jeg hadde drømt om, vil jeg iallfall vi skal kunne klare kommunisere på en normal og voksen måte.hva kan jeg si til han for at han skal forstå? hva mener dere jeg skal gjøre??

[Mamsen86]

Jeg syntes helt ærlig at du bare skal drite i han! Jeg forstår at det er vanskelig å gi slipp på en man elsker, tro meg, jeg er i nøyaktig samme sko selv. Eksen min er også et rasshøl, for å si det mildt.. Men så klart ønsker jeg at han skal være en del av livet til meg og jenta mi, det er tross alt pappaen hennes.

 

Men.. Lets face it, sånne mennesker har ingen av oss noe godt av! Det finnes milliarder av mennesker på denne jorda.. Slapp av jenta mi, du skal se du finner en som behandler deg med det respekten du fortjener!

 

Klem!

[AneB]

jeg tror det er veldig klokt av deg å ikke si noe, å la de på arbeidsplassen tro det de tror. Flytt tilbake til hjemplassen der du har dine folk rundt deg, jeg tror nok du snart vil få det litt lettere med en gang da.

 

Jeg tror du vil finne styrke når du får det hele litt på avstand, og når du faktisk ser at du kommer til å klare deg fint uten han.

 

Og for din egen og barnets skyld er det nok lurt å ikke si så mye høyt.

Barnet vil finne ut etter hvert om pappa er en drittsekk eller ikke.

Det du må fokusere på er ungens fremtid og det praktiske.

Håper du har en god venninne du kan prate med.

 

Klem