For 20 uker siden skulle jeg ta abort

[Anonym bruker]

jeg var helt sikker på at livet mitt ble ødelagt hvis jeg ikke gjorde det.

jeg så ikke noe lys i tunnelen.

jeg gråt hele dagen, hver eneste dag.

 

Nå er jeg 30 uker på vei og er sjeleglad for at jeg ikke tok det valget.

At jeg i dag sitter her og vet at alt ordner seg.

Både økonomisk og følelesesmessig.

 

Sier ikke dette for å gjøre valget deres verre men for å påpeke at de vanskelige følelsene dere slitere med i dag kan forsvinne med tid. (selvfølgelig avhengig av grunnen til hvorfor du vil ta abort)

 

Vil bare utrykke at det finns håp så du ikke ender med å ta feil valg å slite med det i flere år etterpå slik jeg gjorde når jeg tok abort som 15 åring..

[Anonym bruker]

det var supert å høre...

 

hvor gammel er du? og hvordan klarte du å ta avgjørelsen?

jeg sliter veldig.....

[Anonym bruker]

jeg lurer også på dette.. hvordan klarte du å bestemme deg??

 

er redd jeg skal ødelegge livet mitt..

[Anonym bruker]

hvor gammel er du?

[Boulengerina]

hvordan kan et barn ødelegge livet ditt?

 

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg er 25 år og har et barn fra før.

Hvorfor situasjonen føltes så håpløs er det mange grunner til og til spørsmåle om hvordan et barn kan ødelegge livet så påpeker jeg hvordan situasjonen FØLTES og ikke hvordan realiteten er.

 

Jeg har gått gjennom en abort før for mange år siden. tidlig i tenårene.

De følelsesmessige smertene jeg fikk etter den var så vonde at jeg klarte ikke å gjennomføre enda en selv om det har gått så mange år.

Jeg hadde time til abort og hadde vært til første konsultasjon og alt mulig og når jeg tok valget om å ikke ta abort føltes fortsatt ting veldig håpløst..

 

4 uker etter jeg egentlig skulle tatt abort kjente jeg de første bevegelsene i magen og hele greia føltes utrolig fjernt for meg som at jeg ikke helt klarte å akseptere at jeg var gravid.

Etterhvert kom følelsene snikende og jeg begynte å tenke på navn og om det ble gutt eller jente osv..

Jeg bekymret meg ikke like mye for bosituasjon og økonomi som jeg hadde gjort.

så du kan si at håpløsheten forsvant etterhvert som følelsene for livet i magen begynte å sette seg.

I dag er jeg utrolig glad for at jeg ikke gjorde den tabben, og jeg kommer aldri til å glemme ordene legen sa til meg når jeg kom til min første svangerskaps kontroll..

"Du kommer ikke til å angre på at barnet ble født når du først har han i livet ditt"

i motsetning til hva jeg gjorde av anger etter den aborten jeg tok for lenge siden.

 

Jeg vil ikke at noen skal føle seg krenket aller noe av dette innlegget.

Jeg respekterer fullt ut valget deres.

Jeg vile bare fortelle litt om min erfaring både med det å ta en abort og det å beholde et barn jeg tenkte å ta bort.

 

Jeg er ikke i tvil om at det siste var det beste valget.

 

Følelser og usikkerhet modnes etterhvert som magen vokser.

 

Lykke til alle sammen!!