Spørsmål ang. testing av ADHD hos voksne

[Anonym bruker]

Er det noen som har erfaring, og har vært til testing?

 

Jeg ble selv ferdig med testingen i dag, og må vente i to uker på resultatene.

 

Psykologen sa at testingen skulle foregå med avbildninger av hjernen under oppgaveløsingen.

 

Oppgavene testet motoriske og sensoriske evner, hukommelse, matematiske evner, ordforståelse, test av allmennkunnskap, samt i underkant av 400 spørsmål rettet til meg som person. Testene tok i alt 12 timer.

 

Jeg ble egentlig litt forskrekket underveis da jeg skjønte at dette egentlig var IQ-tester, ettersom jeg har lest en del om hvordan de foregår. Er det mulig at de har testet IQ-en min også uten å underrette meg om det? Er dette vanlig?

 

Jeg er fryktelig nervøs for resultatene. Er det noen som vet hva som skjer videre nå? Får jeg dem i posten for så å ha en samtaletime i etterkant, eller blir jeg innkalt til samtale for å få vite resultatene der?

 

Mest av alt er jeg redd for å ikke få noen diagnose. Det høres sikkert helt omvendt ut, men sannheten er at da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Tenk hvis han sier:"Dette er bare innbilning. Du får gå hjem å prøve å ta deg sammen."

 

Jeg syns ikke jeg har gjort noe annet i 25 år enn å prøve å ta meg sammen, og det hjelper ikke hva jeg enn gjør. Flere ganger har jeg ønsket at jeg heller var død på grunn av dette, og en håndfull ganger har jeg prøvd å sette tanken ut i live.

 

Hva skjer videre om jeg ikke får noen diagnose om to uker? Jeg er faktisk livredd.

 

 

[Mamma til godjenta & lillebror]

Hei Anonym!

 

Kanskje jeg kan svare deg siden jeg er psykolog, og driver med utredninger av barn og voksne?

 

Det er helt vanlig å teste evnenivå (dvs intelligens) når en undersøker ADHD (eller andre problematikker for den saks skyld), dette for å få et helthetlig bilde av pasienten / personen. Det er ikke noe hemmelighetskremmeri rundt dette, og det er absolutt ikke gjort for å lure pasientene, snarer tvert imot. Intelligensmålene er imidlertid kun en LITEN del av alt det en undersøker, og som du skriver i innlegget ditt er det mange forskjellige typer oppgaver du har vært igjennom. De forskjellige oppgavene måler forskjellige ting (konsentrasjon, hukommelse, motorikk, eksekutive funskjoner, tempo etc. etc.). Grunnen til at en tester så mye er for å avdekke både dine svake og dine sterke sider, og for å få et mest mulig grundig bilde av hvordan du fungerer. Resultatene på testene vil bli sammenlignet med personer på samme alder som deg selv, med samme kjønn, og med samme utdsanningsbakgrunn (antall år) - dette for å få et mest mulig korrekt bilde.

 

Det varierer veldig hvordan psykologen som tester en pasient, informerer denne om hva som skal skje (dvs. hvilke områder som skal testes), og hvordan prosessen er (hvor mange ganger må pasienten komme? hva skjer når testingen er ferdig? etc.) - dette fordi psykologer er forskjellige som personer, og vi jobber på forskjellige måter. Jeg kan ikke svare for din psykolog, så jeg anbefaler at du ringer ham med dine spørsmål.

 

Du har krav på å få vite resultatene fra utredningen, det er nedfelt i pasientrettighetsloven. Det varierer imidlertid hvor og med hvem denne gjennomgangen skjer. Det beste er å få gjennomgangen hos psykologen som har undersøkt deg, men en gjennomgang hos legen din (hvis det er han / hun som har henvist deg til utredning, og han / hun har kompetanse nok til å svare deg på det du lurer på) kan også være aktuelt. Spør psykologen din hvordan han vanligvis gjør dette!

 

Min erfaring er at alle pasienter er nervøse når de går gjennom en utredning, både før selve utredningen kommer i gang (hva er det som skal skje? etc.), under testingen (hva er dette godt for? er jeg "flink" nok? etc.), og etter testingen (hva skjer nå? blir jeg forstått og trodd? etc.). Jeg oppfordrer alle mine pasienter til å stille alle de sprøsmål de måtte komme på, uansett når det måtte være, og jeg bestreber meg på å informere grundig om det som skal skje. Det er likevel helt naturlig å være engstelig og redd i en slik situasjon, du har "blottlagt" deg, og kan få tanker om at det du gjorde ikke var "godt nok" e.l.. Ofte viser det seg likevel at en ikke hadde trengt å være så nervøs, psykologen har høyst sannsynlig klart å lære deg såpass å kjenne, og undersøkt deg så grundig at dine bekymringer rundt situasjonen videre blir lettere når du får resultatene. De fleste av mine pasienter blir lettet når de får resultatene, uansett hva disse måtte vise, dette fordi man uansett har fått en avklaring, og sannsynligvis svar på mange spørsmål om hvordan en selv fungerer, og hva det skyldes.

 

Lykke til videre )