om å fortelle andre

[Blund]

Hei,

 

Er i uke 6 og klarer ikke bestemme meg for om jeg har lyst til å fortelle de nærmeste så snart som mulig eller om jeg vil vente.

 

Jeg har et godt forhold til min mor og kunne godt tenkt meg dele dette med henne, men forteller man en foreldre er det brått 4 som vet. I tillegg har jeg flere venninner som ligger noe foran meg som det også kunne vært morsomt å snakke med.

 

Samtidig føler jeg at det er veeeldig tidlig å slippe nyheten, sjansen for at noe skal gå galt er jo tilstedet. -Og hvis noe skulle gå galt er jeg av typisk av den litt private typen. Det hører med at min samboer syns vi skal vente (selv om han forstår at det er visse spørsmål han ikke kan hjelpe med)

 

Når har folk her fortalt, evt når planlegger dere å fortelle?

[Anonym bruker]

For å si det sånn: Hvis det går galt, kommer du til å fortelle det til noen da?

 

Hvis svaret er nei, synes jeg du skal vente med å fortelle det. Er svaret ja, synes jeg du skal fortelle det til dine nærmeste nå:-)

[Leontine]

Hei hei )

 

Er 5 1/2 uke på vei, og holder på å sprekke. Vil så gjerne fortelle det til familien, men har bestemt oss for å vente.

 

Ble gravid i januar i år, og fortalte det i syvende uke til familien. En uke senere hadde jeg en spontan abort. Jeg synes det da var godt å familien allerede visste om graviditeten, slik at det ble lettere å fortelle om SA'en. Da forsto de hvorfor jeg var i det humøret jeg var, og hvorfor jeg ble sykemeldt. Samtidig fikk jeg en mulighet til å snakke med noen om det...

 

Du får føle på selv om du vi fortelle det eller ikke...

 

Lykke til ;o)

[Anonym bruker]

Jeg planlegger å fortelle det etter neste kontroll og da er jeg ca 13,5 uke på vei:-) Har sagt det til to venninner allerede da, men jeg VET at de holder tett...

 

Før jeg ble gravid med lillegutt mistet jeg i MA. Trodde aldri det skulle skje meg og fortalte ALLE at vi var gravide nesten med en gang. Så når de man ikke snakker så ofte med kommer 14 dager etter utskrapning og spør hvor det går med magen, syns jeg ikke det var noe kjekt. Derfor velger jeg å holde det for meg selv (og to venninner) inntil vi er litt sikrere på at det går bra:-)

 

Men det er jo selvsagt opp til hver enkelt...Grunnen til jeg har sagt det til de to venninnene er pga at jeg er dagmamma for jenta til den ene venninnen min. Og den andre venninnen min er ofte på besøk med hennes gutt og hun er kjempegrei og prate med.

[Blund]

Og der er vel kjernen, svaret på det varierer like mye som humøret for tiden... Blir vel å vente litt til, om ikke annet til jeg har ment det samme i mer enn to timer

[Gjest]

Vi har fortalt det til alle.Først til våre foreldre så til noen venner.Så måtte vi si det til barna fordi jeg var så dårlig...Da fikk resten av bygda også vite det.Nå er jeg snart i min 12 uke.Er glad for at folk vet det i tilfelle det går galt nå.Lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre.