Hva skal jeg gjøre......????

[2englebarn]

Har en liten tulle på akkurat 9mnd som er en bestemt liten frøken. Hun er førstemann ut og er da selvfølgelig bortskjemt med at mamma stort sett har tid til henne.

 

Hun er kjempe morsom og kan sitte og leke lenge, men problemet er at hun stort sett er fornøyd i sittende. Prøver å legge henne på magen hver gang hun er i form, men stort sett ender det med masse hyling (ikke sutring, men hyl og sinne) og hun bare åler seg mot bena mine og blir liggende der og hyle. Ettersom jeg har allverdens av tid til henne har jeg heller ikke samvittighe til å ikke ta henne opp. Jeg er ganske flink av og til og prøver å ikke ta henne opp for raskt, men det er vanskelig.

 

Hun sitter perfekt, hun kommer seg ned på magen til til liggende fra sittende og hun åler seg fremover. Hun kan rulle fra mage til rygg og fra rygg til mage. Men dette gidder hun stort sett ikke - hun VIL ha min hjelp....og ja jeg hjelper.

 

Hvordan skal jeg komme meg ut av dette - hvor lenge skal hun gråte og være sinna før jeg gjørn noe, og hva skal jeg gjøre..........åååhhh så vanskelig.

 

Setter pris på mange gode og konstruktive tips.............

[nenja]

Har selv en gutt på samme alder, men har ikke det problemet da han er relativt selvgående. Kan du på noen måte klare å avlede skrikingen hennes med å vise henne en leke/sleiv eller tøyse? På den måten kanskje hun glemmer at hun skrek for å komme opp til deg og blir opptatt med noe annet..??

[2englebarn]

....har prøvd, men det fungerer ikke. Eller det går bra helt til jeg reiser meg opp igjen.....

[Crazy mama]

Jeg har også ei frøken på 9 mnd, veldig bestemt sådan. Men jeg har enkelte ganger måtte vise henne at å hyle og skrike ikke alltid fører til å komme til fanget. Det er i situasjoner jeg vet at hun ikke er trett, sulten o.l. Jeg tenker at dette er vår form for grensesetting i denne alderen. Det er spesielt i nei-situasjoner hun kan bli fornærmet, og da holder jeg fast på at hun ikke får feks krype bort til ovnen da dette er ett nei-område. Jeg har nok ville strekt strikken litt og litt har jeg vært deg, det er ikke alltid mamma har tid. Men prat med henne mens hun må vente noen minutter, så øker du litt på etter hvert. Det er ikke enkelt nei, men jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å alltid være der med armene våre. Hun er jo uansett trygg når hun ser du er der sammen med henne. Jeg har tro på å prate og forklare enkelt og greit, de begynner å forstå konkrete ting nå, feks at mamma skal brette dette tøyet først... Lykke til!