Jeg holder på å bli rar ....

[Gjest]

Hei igjen!

 

En stund siden jeg har vært her nå, har hatt lang påskeferie med masse besøk og en liten tur på hytta, men nå er jeg tilbake igjen og hodet mitt har etter et par ukers pause begynt å tenke på baby igjen. Nå er det ca to uker til jeg skal ringe inn mensen for 2. icsi. Nettopp hatt el og fortsatt tror jeg at vi skal klare det hjemme. Sannsynligheten er vel ganske liten men jeg klarer ikke å legge det helt fra meg heller. kan jo plutselig skje... Er det bare meg eller har noen andre det sånn også? Vi har levd uten prevansjon i 3 år så det skulle jo skjedd før mener jeg.

 

Egentlig så stersser det meg sikkert litt, og det er jo heller ikke bra.

 

Hilsen en oppgitt over seg selv

[Sara72]

Hei

Tror det veldig vanlig å ha slike tanker, selv om de selvfølgelig etter noen år begynner å bli mindre sannsynlige. Det hadde jo absolutt vært å foretrekke å bli gravid på den hyggelige måten

 

Uansett, lykke til videre!

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg tenker som deg - at det plutselig kan klaffe med naturmetoden:-) Men i og med at dere skal ha ICSI er det vel noe med sædkvaliteten til mannen din? Og har man en diagnose er jo sjansen for at det skal klaffe hjemme i senga en del mindre?

 

Men undre har skjedd før - så det er alltid lov å håpe!

 

:-)

[75nora]

Hei!

Jeg skjønner at du tenker sånn, "enn hvis"... osv det skjer jo hele tida undere, som nevnt her. Jeg har selv hatt de samme tankene, og det er ikke fritt for at jeg også har tenkt at jeg kan være gravid osv.. ja det er slitsomt å ha sånn fokus på å skulle bli gravid. Jeg holdt nesten 娨bli smårar i det det å bli gravid ble det viktigste i livet mitt - bevisst og ubevisst. Merket at jeg ble mindre engasjert på jobb, trente ikke så hardt (er slank og har fått beskjed om å roe ned treninga for å øke sjansene for å bli gravid), utsetter videreutdanninga i tilfelle jeg skal bli gravid osv... Til slutt måtte jeg abre stoppe opp, og bli bevisst på hva jeg holdt på med, som tok så mye energi fra meg! Jeg bestemte meg for å slå meg til ro med at jeg ikke skulle bli gravid på mange måneder, i påvente av oppstart av prøveørsbehandlinga. Begynte å trene regelmessig igjen, engasjerte meg masse på jobb igjen, tok fatt i karriereplaner på jobb og ikke minst; koser meg masse med min herlige sønn på 3 år (og nyter at han får min fulle oppmerksomhet før eventuell lille bror eller søster kommer). På denne måten slappet jeg også mer av i en lengre periode....Helt til vi fikk innkalling til sykehuset og IVF...tidligere enn antatt...Nå er det på`n igjen, jeg er i graviditetsdvalen igjen....Kanskje er det bare sånn?

 

Uansett; masse lykke til til deg. Som sagt så kjenner jeg meg igjen i det du skriver;)

 

God hilsen fra