Gå til innhold

Hvor mange tør å innrømme.....


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg!

Det er helt klart potetgull, sjokolade og cola, som var den første årsaken til min vektoppgang. Ren kosespising. Men da hadde jeg over lengre tid spist mye av alt jeg kom over, overspising med påfølgende oppkast, for å døyve vonde følelser. Jeg spiste alt; det som fantes i skapene hjemme... Smør og sukker, kjeks, cornflakes med store mengder sukker, havregryn, mel-/kakao-blanding... Ekkelt, men jeg måtte jo spise av det som ikke ble merket så godt, og vekten den gikk jo heller nedover enn opp i denne perioden. Jeg følelsesspiser fortsatt, og kaster opp noen ganger, men jeg innrømmer så gjerne at jeg også finner tusen andre gode unnskyldninger for å spise. Man MÅ jo tross alt kose seg litt...

 

Så, JA, mye av grunnen er latskap og feil matinntak. Noe ligger dypere følelsesmessig. Det tror jeg vel egentlig det gjør hos mange overvektige... MEN; det er jeg selv som velger hva jeg putter i munnen, så det er bare jeg som kan løse problemet. Med litt hjelp...

Hehe, jepp det kan jeg godt. Har lavt stoffskifte i tillegg så det hjelper på ingen måte å sitte inne å spise snop;-) Fikk resept på reductil hos legen, men jeg og sambo fant ut at vi skulle prøve å bli gravid igjen:-) Så da er det bare å vente til neste baby kommer, så er det full slanking:-)

tja hos meg var det trøstespising samt insulin resistens som først ble oppdaget i 2004.

Etter det ble oppdaget og jeg fant ut at jeg la på meg av f.eks pasta, ris og mel og jeg forandret kostholdet, gikk jeg kjappt nedover igjen.

 

Men trøstespisingen er der fremdeles desverre, den forsvant ikke.

Mangel på mosjon, jeg går 5-6 dager i uken ca 2 timer tur daglig...næh

Annonse

Det er masse snop i ung alder som begynte overvekten min, men det ligger oxo i familien.. Stort sett alle på morssiden er overvektige.. Senere tid er det masse mat som har gjort at jeg har beholdt overvekten, og har nok ikke vært den flinkeste til å mosjonere nei..

jeg trodde det var bare derfor jeg låg på meg, men har faktisk funnet ut det at det er insulinen som har gjort det.... mamma trodde jeg spiste masse, og bare usunt, men da vi bodde der noen mnd fikk hun se at det gjorde jeg slett ikke.... har fra den dagen jeg fant ut at jeg har insulinresistens enten gått nedover, eller lagt stabilt.. faktisk ikke gått opp et kilo.. tatt av 18 kilo siden i fjor mars... og ikke forandret så mye av meg selv....

 

men innrømmer at jeg kunne gått ned myyyyye mer,om jeg ikke hadde vært såpass usunn som jeg er innimellom... hehe

 

klemzer fra

Snop er mitt kryptonitt!

Dersom jeg holder meg unna snop i en periode så blir vekten alltid påvirket av det.....

Typisk for meg er: Jeg følger en diett der jeg tar total avstand fra snop....Men så er dietten ferdig og jeg skal begynne å spise snop kanskje en gang i uken(fordi snop er en naturlig del av mitt liv.)...og PANG! der kommer kiloene atter en gang!

Jeg er fullt klar over situasjonen min. Jeg har nå fått påvist svangerskapsdiabetes, og må derfor være ganske avhold med tanke på snop. Jeg unner meg lørdagssnop! og klarer å holde meg til det. Jeg har bestemt meg for å fortsette slik etter fødselen siden vi med svangerskapsdiabetes har mye større risiko for å utvikle diabetes 2 senere i livet dersom vi ikke passer kostholdet og unngår overvekt!

Jeg MÅ faktisk legge snopet på hylla! Og jeg er glad for det! HURRA :)

Jeg begynte med trøstespising pga depresjon, men 5 år senere kan jeg ikke skylde på det lengre. Jeg er lykkelig, men avhengig av brus. Klarer ikke la være. Sluttet å røyke for nesten 2 år siden. kan fremdeles kjenne suget, men å slutte med brus er verre. Dårlig viljestyrke. Har vært hos legen for å sjekke om det er en fysisk grunn til vekten, men jeg er "frisk" som en fisk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...