Historien

[Gjest irismor]

Hadde 5 tøffe dager med igangsetting som endte i et hasteks. Fikk ikke mer enn 3 cm åpning og ingen rier. Riene kom jevnt og trutt i følge maskinen som overvåket riene og hjertelyden til snuppa.

[Anonym bruker]

Seteleie med mistanke om stort barn.. som ikke var så stort likevel. Hadde dermed planlagt ks. Litt skuffa over å ikke få fødsel og vondt i operasjonssåret den første uka, men nå er alt topp og jeg har verdens sprekeste lille jentebaby!

[tasah]

På kontroll 2 dager før termin fikk jm mistanke om at snuppa lå med rompa ned, ble sendt på sykehuset for å få ul dagen etterpå og der bekrefta de det. Ks ble tatt på termindato. Fikk aldri valget mellom å føde eller ta ks da jenta vår var ganske stor (4130 g) og følte meg litt snytt for fødselen, men er i ettertid veldig glad fordi jeg slapp å ta det valget. Hadde en kjempeflott opplevelse med kjempeflinke leger og sykepleiere.

[Gjest]

Lå i over 50 timer med rier (En del mas-rier, ikke veldig vonde hele tiden, men vonde nok til at jeg verken fikk søvn eller slappa av!) Vannet gikk noen timer før riene begynte.

Ble satt på drypp etter ca ett og ett halvt døgn, etter å ha prøvd alt for å få riene til å bli sterkere..

Etter å ha ligget med drypp i 15 timer (og SINNSYKT vonde rier), bestemte de seg for keisersnitt, rett og slett fordi gutten min ikke ville ut. Det stoppa rett og slett bare opp på 8 cm åpning..

[It's all about me]

Riene var virkningsløse, så etter 34 timer grein og trygla jeg meg til ks.

[Glad mamma til 2 flotte gutter]

Var til sjekk to uker før terming pga. lite liv det siste døgnet. Lillegutt hadde 300 i puls, så det ble bestemt akutt keisersnitt. Ble lagt i narkose, og gutten vår lå på intensiven i to uker. Føler meg litt snytt for en fødsel, hadde egentlig gledet meg da jeg hadde en høyst normal og flott fødsel med førstemann. Var så uforberedt på dette, og syntes det var veldig rart å plutselig ha blitt mamma igjen uten å ha vært med på noen fødsel liksom. Var jo selvfølgelig der, men var jo ikke våken:-) Var derimot i veldig fin form etter keisersnittet, hadde lite smerter og var kjapt på bena igjen.

[rødt&blått]

Etter 6 dager m modningsrier som ble verre for hver dag, ble jeg anbefalt å ringe føden for en sjekk. Hadde ikke fått mer enn max 15 min. sammenhengende søvn de siste 3 døgn, for "riene" kom med 2-15 min.mellomrom. Jeg var helt utmattet og fortvilet.

På føden tok de ctg og ul som viste at knøttet tålte riene dårlig, og gu som sa 2 cm. Måtte være på overvåk natten over.

Jeg fikk paralgin major og pethidin (sa ja-takk til alt!)slik at jeg skulle sove og stå bedre rustet til en fødsel, så jeg lå å gledet meg til en hel natts søvn! -Eneste som skjedde var at riene kom regelmessig m 15 minutter igjen!

 

Dagen etter ble vannet tatt og jeg fikk vite at muligheten for at det ble keisersnitt var tilstede, men de ville få igang fødselen og se om knøttet reagerte bedre på effektive rier.

Holdt på i 5 timer før jeg i hui og hast ble kjørt på operasjonen og lagt i narkose. Da hadde de mistet fosterlyden flere ganger.

Eneste jeg syns var dumt, var at jeg ikke kunne få være våken når de hadde visst så lenge at det ville bli ks.

Snuppa kom til verden 2 uker etter termin helt tildekket med avføring, men frisk som en fisk! Jeg var i forbausende god form, følte meg fresh og vel og som verdens heldigste! Hadde ikke behov for smertestillende heller.

 

Oj.. dette ble litt langt!

 

[*Rutletutt*]

Jeg lå med rier i 18 timer og fikk bare 3 cm åpning. Fostervannet var misfarget da det gikk 19 timer tidligere og babyens hjertelyd gikk ned da de satt meg på drypp for å få fortgang i riene etter at jeg fikk epiduralen. Etterpå fikk vi vite at han hadde hatt navlestrengen rundt halsen og kroppen, og at det mest sannsynlig var det som gjorde ham stresset og at han ikke kom seg lenger ned i bekkenet og ut på egen hånd.

[Vona]

Seteleie, 2. gangsfødende. Var meningen å føde vaginalt likevel, men vesla ville ut med det ene beinet først, så da ble det haste-ks (hadde begynt på pressriene)...

 

Følte meg litt snytt for fødselen, og denne ganga gikk det også så greit med riene/smertene! Men, men. Det var kjempekoselig å bli mamma igjen uansett. )

[vimsejenta, fikk jente 240206]

Førstemann ville ikke ut, selv med rier og drypp, full åpning og vannet var gått. De prøvde med sugekopp flere ganger.... Til slutt var jeg så tappet for krefter at jeg fikk keisersnitt i full narkose. Så viste det seg at han hadde navlestrengen flere ganger rundt halsen...

 

ellers gikk det ti timer fra han ble født til jeg fikk se han. I tillegg tålte jeg ikke narkosen.

 

Med nummer to ble det planalgt keisersnitt da sykehuset ikke ville love meg noenting under vaginal fødsel. Keisersnittet ble utført på et annet sykehus hvor legen mente at jeg er smal om bekkenet og derfor kunne få samme opplevelse igjen.

 

To forskjellige opplevelser...

 

 

[langevipper]

Hei, hos meg begynte det med svake rier 4 om natten den 3 juli. Vi reiste til kvinneklinikken og ble skrevet inn på storken kl 10. Der var vi til kl 01 om natten da det ble klart at ting hadde stoppet opp og ikke ville kunne klare å sette seg i gang av seg selv igjen. Jeg fikk epiduralen og ble satt på drypp, fikk da effektive rier men kjente kun nedpress innimellom. Jeg trodde da at alt gikk som det skulle, og at fødselen ville være over om noen timer. Da klokken ble 10:00 den 4 juli ble jeg sjekket og hadde nesten full åpning, men det var en kant igjen som hindret Oda for å klare å skru seg ned slik at jeg kunne begynne å presse. Ble sjekket igjen kl 12, men det hadde ikke skjedd mye til da. Ble da sjekket av 2 jordmødre, pluss overlegen (skikkelig ekkelt å bli gravd inni der av flere etter hverandre, og det var KJEMPE VONDT å bli gravd inni der av overlegen...). Jeg hadde da ikke vært på drypp på en stund, så overlegen bestemte at jeg skulle bli satt på drypp igjen. Jordmoren som var med oss da sa at det burde bli keisersnitt da for hun hadde lite tro på at det skulle hjelpe å bli satt på drypp når de allerede hadde prøvd med drypp flere ganger siden kl 02 om natten. Fra kl 12 - 14 opplevde jeg de verste timene i mitt liv, jeg fikk fullstendig krampe i livmoren, og jeg kjente ikke noe til epiduralen. På den maskinen som registrerer riene kunne jeg se at styrken var ganske høy i de to timene, jeg kjente ikke noe nedpress og syns det var merkelig. Jeg fikk rier hele tiden, hadde ikke en eneste pause i de 2 timene...det ble bare verre og verre. De siste 20 minutter stod maskinen som registrerte riene mine på 100 uten å vike i det hele tatt.

Da jeg ble sjekket kl 14 sa jeg klart ifra at jeg ikke ville bli sjekket av overlegen for det ville jeg ikke orke å oppleve igjen. Jeg ble sjekket av to jordmødre som begge kom frem til at den kanten fremdeles var der. Heldigvis så slapp jeg å bli sjekket av overlegen. Det ble da klart at det måtte bli keisersnitt. Fra jeg fikk beskjeden så gikk det noe som føltes som bare 5 minutter og så lå jeg på operasjonsrommet. Samboeren fikk komme inn da alt var klart, og 14:56 kom Oda til verden.

 

Etter fødselen ble det oppdaget at jeg hadde forlite oksygen i blodet, og dagen etterpå fant de ut at jeg hadde fått problemer med hjerte. Jeg hadde fått en ugjevn puls, eller sagt på en annen måte et ekstra slag.

 

Hjertelegene som har sett på meg mener at det er pga svangerskapet (hadde mye vann i beina på slutten og det sier de i hvertfall kan ha vært en pågjenning på hjerte mitt) og fødselen. Det skulle ikke forundre meg om de 2 siste timene, og spesielt de siste 20 minutter har tært på hjerte mitt.

 

De skulle ha valgt keisersnitt tidligere, det er rett og slett sykt slik de utsetter mange for unødvendig smerte og slit når det er klart at det burde ha blitt keisersnitt flere timer før det ble gjennomført. Jeg blir rett og slett fortvilet av å lese om de som gikk enda lengre enn meg, fy søren hvor vanskelig dere må ha hatt det. De 30 timene jeg gikk igjennom er jo omtrent ingenting i forhold til andre her, og det var kun et helvete de siste 2 timene.

 

hmm dette ble jo kjempe langt....

 

lykke til alle sammen, og heldigvis fikk vi noe fint for alt strevet vi har vært igjennom:-) Jeg storkoser meg med min datter som nå er blitt 1 1/2 mnd gammel:-)