Gå til innhold

Jeg tror jeg er et dårlig menneske...


Anbefalte innlegg

... fikk vite at en nær venninne av meg er gravid. Smack on på første forsøk... Jeg ble sinna og sendte puta mi i veggen så et bilde falt ned. Er ikke så mye det at hun er gravid som det at jeg ikke er det. Og nå har jeg prøvd i et halvt år uten så mye som et vink om at alt står bra til med mine fruktbarhetsevner. Synes synd på meg selv, noe jeg IKKE liker!

Fortsetter under...

Ja, jeg har også lyst til å være en av disse irriterende nybakte mødrene som rotter seg sammen på kjøpesentrene og setter barnevognene mot hverandre slik at ingen kommer forbi! Men liker seriøst ikke at jeg begynner å kjenne mer og mer på denne misunnelses følelsen som verker som en bylle.

kjenner meg litt igjen..ble så sint og såret da jeg fikk vite at søstren min var garvid igjen i fjor og da hadde hun fra før ei datter som ikke var året enn gang.Jeg gråt og gråt.Har selv prøvd nå i 8pp.Håper at det kalffer snart for oss begge og ikke for alle sammen som ønsker seg en spire.

Annonse

Du er ikke et dårlig menneske!! Hadde reagert likt som deg. Min vennine fortalte meg ikke noe før hu var 4 mnd på vei, skulle skåne meg fordi vi ikke har fått det til, men jeg ble bare skuffa for at hun ikke hadde sagt det før, så nå prøver jeg litt å unngå henne, Vi kommer nok over det....

Nå ble jeg faktisk glad over å se at det ikke bare var jeg som følte det slik. Det er vondt å slippe sjalufølelsen til. Alle på jobb vet at vi prøver og nå har nr to blitt gravid og her går jeg. Har bestilt nye 28!!! EL-tester. Føler meg så desperat. Ble sur og i dårlig humør da veninna på jobb fortalte hun var gravid. I tillegg til å slite med å bli gravid skal jeg altså være nødt til å smile og virke kjempeinteressert i hennes graviditet... Ja jenter, vi har faktisk lov til å synes litt synd på oss selv i slike situasjoner!

Slenger meg på her i selvmedlidenhet. Dagen etter at jeg fikk vite at mitt foster ikke var levedyktig, fikk jeg vite at 2 av mine venniner er gravide. Det er utrolig tungt å svelge. Har ikke hatt så mye kontakt med dem i det siste. Var ute og tuslet på byen i dag, og så kun gravidemager og folk som trillet på barnevogner. Håper ting ordner seg for oss alle snart.

Henger meg på her jeg også. Broren til samboeren min traff i fjor ei jentee han jobbet med og de ble sammen. Hun hadde hatt et langvarig samboerskap, og kjøpt hus og greier. Så rett etter det ble slutt så ble hun sammen med broren til samboeren min. Det gikk vel bare et par måneder så var hun gravid og venter nå i disse dager. Jeg kjenner jeg blir så sinnsykt irritert og missunnelig på hvordan enkelte bare glir igjennom dette livet. Har vært selv bare vært prøver i et halvt år, men tr har blitt borte og ingenting skjer. Vi har vært samboere i 6 år og jobbet for å få gode jobber, leilighet og en grei økonomi. Samtidig så har vi et kjempe godt forhold og masse kjærlighet å gi. Alt er liksom klart for å ta vare på og leve fram et barn som er virkelig ønsket. Men derimot broren til samboeren min og kjæresten har ikke styring med økonomi, og klarer omtrent ikke å ta vare på seg selv.

 

Selv om jeg føler det sånn er vi ingen dårlige mennesker tror jeg. Det er bare at vi så indelig ønsker og er klar for å ta vare på og elske et lite barn.

Takk for at du orket å lese all frustrasjonen min :)

Stå på jenter det skal bli vår tur også!!!

Felles skjebne er felles trøst som det heter. Ble lettet over at det ikke bare er meg som blir oppgitt over at venninner og slekt raskere får i gang rugemaskinen. Ja nå synes jeg at vi alle her kunne fått blink og bli gravide NÅ! Ned med TR opp med HCG!

Annonse

Du er nok ikke alene som føler det slik, nei...

 

Jeg prøver å ikke tenke for mye på at det nok er vanskeligere for meg å bli gravid enn de fleste av mine veninner og søsken. Min bror ble gravid med sin samboer ved et uhell, og de er nå nybakte foreldre (han er 2 år yngre enn meg).

 

Søsteren min blir gravid bare noen ser på henne har jeg inntrykk av, og hun har hele 3 ganger blitt gravid uten at det har vært planlagt. (1 år eldre enn meg).

 

.....Mens jeg som er i et stabilt og godt forhold, har god jobb og god økonomi, vi får det ikke til å klaffe i det hele tatt.

 

Jeg har inntrykk av at hele familien (på begge sider) bare sitter og venter på nyheten om at vi venter barn. Men, det skje jo aldri.....

 

Ja, ja.. Den som venter på no' godt venter ikke forgjeves.... Ny måned nye muligheter!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...