Hva ville dere gjort??

[Gjest]

Nå har det seg sånn at mannen min er kronisk syk.. har Morbus chrons.. og jeg selv har psoriasisleddgikt,, Har ei jente fra før og som dere sikkert vet, strever jeg med å bli gravid..

Nå har jeg begynt å se lys i tunnelen, vi skal inn på ny utredningstime før ivf i mai..

Men jeg føler meg sliten... sliten og trøtt på å prøve og prøve..jeg har mistet to ganger,,,,,,,,,,,,hvorfor skulle det gå bra denne gangen liksom? (superpositiv her?? hehe) i tillegg er jeg mye plaget med leddene mine,, skal tappe begge kneene for leddvæske og et håndledd, muligens albuen også hvis det er nødvendig..

Lurer mye på dette med leddgikt.. har ikke hatt diagnosen så lenge,, og jeg tar meg selv i å lure på om jeg rett og slett bør få et barn til.... Det krever jo sitt.. vesla vår er snart skolejente.. og klarer masse selv,..så henne blir ikke det store problemet.. men jeg er livredd for at jeg ikke skal klare å ta vare på en baby.. Hva hvis jeg blir så dårlig at jeg blir sengeliggende?? Og mannen min er syk?

 

Hva ville dere gjort? Latt være å få et barn til? Og være fornøyd med det jeg har? Eller latt det stå til og taklet de eventuelle problemene senere??

Masse rare tanker fra ei litt småfrustrert

[En gang mamma?]

hei. Har selv Mb.crohn og er barnløs. Mannen min er frisk. Vi har hatt mange forsøk og ser vel nå at et adoptert barn er det vi vil ende med. Men vi har alltid sagt at hvis vi skal ha barn så blir det bare ett barn,pga min helse.Vi ville sett oss veldig fornøyd med å få et barn. Men dette er jo noe hver enkelt må vurdere. Men når en er kronisk syk så vet man hva også det kan kreve av kroppen også.Derfor kan man ikke høre på alle rundt som sier du ikke må ha et enebarn,de må få søsken. den kommentaren har vi fått mange ganger når vi har sagt at vi kun vil ha ett barn.. Vi søker adopsjon men har fått fortalt at min kroniske sykdom kan være grunn for avslag,spes i utlandet. Og da blir man jo desperat når en ikke kan bli gravid selv.Veldig vanskelige å skal prøve å være positiv i denne ventetiden.

 

Lykke til med dine valg.

Bare dere vet vel hva dere bør gjøre.

Klem

 

[Gjest]

Takk for svar!

Mbc er ikke å spøke med.. Mannen min er alvorlig rammet.. så han er mye syk.. tenker på om det er rettferdig ovenfor han også åå få et barn til.. Han ønsker jo seg så sårt en liten til.. jeg og.. men hva skal man velge liksom.. valget er vanskelig..

[Sara72]

Hei Bula,

Først må jeg vel innrømme at jeg ikke kjenner til mannen din sin sykdom og ikke hva det vil si å ha psoriasisleddgikt. Dermed så blir det jo litt vanskelig å si hva en villle gjort i samme situasjon. Jeg tror du må se på hva du i løpet av en normal periode vil klare, og se på om du har avlastningsmuligheter til eventuelle perioder som er spesielt tøffe.

 

Ingen av oss vet hva som skjer i morgen, så en må jo planlegge i forhold til den informasjonen en har i dag. Hvis du føler og mener at dere to er friske nok til å få et barn til så synes jeg du skal forfølge det videre. Hvis du derimot innerst inne vet at dette blir for mye er det vel best å ta de konsekvensene det fører med seg. Uansett det er kun dere som vet hvor mye deres sykdom påvirker dere i forhold til dette.

 

Uansett hva du bestemmer deg for så ønsker jeg deg masse lykke til videre.

[ano`num *17.03.10*]

I det vi skulle til å starte hadde jeg omtrent samme følelsene.

Jeg har en mann som er mye opptatt med jobben, samtidig som formen min heller ikke er på topp. Dårlig med energi i perioder, og muskelplager.

 

Var også veldig i tvil på om jeg virkelig ønsket meg en småbarnsperiode til.

Vi har jo begge barn som snart skal til på skolen. Er veldig greit nå som hun er så selvstendig som hun er!

 

Tenkte mye på kolikk, bleieskift, våkenetter, mer klær som skal vaskes, gulipng, barnesykdommer og ja. Hele pakka.

Men det er virkelig verdt det!

 

Ville ikke basert en så alvorlig avgjørelse på en panikk-følelse -om det er det du har nå.

Velger dere å ikke gjennomføre det, bruk tid på avgjørelsen. Ville jeg gjort hvertfall.

Gjekk over hos meg etter noen uker.

Ikke at det vil si at det gjør det hos dere.

Tenk grundig gjennom det. Er dere usikre, er det bedre å ta samtalen og sette dere på venteliste osv. Så slipper dere å havne enda lengre i køen.

Blir det deres tur, og dere enda ikke har bestemt dere -er det jo bare å stå over en runde eller to.

 

Det ordner seg nok!