Når er man definert som flergangsfødende ?

[*Babylengsel*]

 

Er det når man venter sitt 2 barn eller 3,4 ?

 

Blir man førstegangs fødende,visst det er 7 eller 10 år siden første fødsel?

 

Bare lurer....

 

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Det er du når du allerede har født ett barn... Da er du jo ikke førstegangsfødende mer!!

Det kan du aldri bli igjen,uansett hvor mange år det er imellom barna dine...

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Uttrolig nok så er du førstegangs igjen om det er gått over 7 år tror jeg.. Min bror fikk nr 2 etter 7 år og da ble dama sett på som førstegangsfødende...

 

flergangsfødende er du vel andre gangen... men nå når jeg venter nr 3 får jeg høre det langt oftere...

[Dailis]

Fleregangsfødende er du når du har født før.

Og du blir aldri førstegangsfødende igjen som hun over her sa.

Noen hveder at kroppen vil reagere som første gang etter 7 år, fordi man mener kroppen trenger 7 år for å komme seg helt igjen etter ett svangerskap og fødsel.

Men de jordmødre jeg har spurt om dette sier at det absolutt ikke stemmer, har kroppen født før, så vil det lette neste fødsel. Men ble jeg og fortalt, nyere forskning viser at komplikasjoner som oppstod ved første svangerskap og som normalt sett vil bedre seg til senere, kan oppstå igjen om man føder "en annen manns barn".

[Anonym bruker]

Kropper er jo forskjellige, ikke alle får lettere fødsel andre, tredje gang.

 

(Til deg over her)

[*Babylengsel*]

Det er det jeg har hørt at man blir som førstegangsfødende etter 7 år.Men visst det er ca 3-4 år siden du gikk gjennom en fødsel i uke 18,hvordan vil det virke innpå ?

 

Det måtte jo åpnes og jeg fikk drypp underveis.

[Tre gutter, en jente og spire]

Jeg har snakket med jordmor (flere faktisk) og når du har født før, er du ikke 1.gangs mer!! Vet mange sier det, men det stemmer ikke.. Kroppen er ganske merkelig, den "glemmer" ikke noe den har opplevd før.

 

Min mor fikk barn med 9 år i mellom. Hennes fødsel nr to var enklere enn nr en.. mens andre her opplevd problemer på kortere mellomrom. Noe sånt kan man aldri vite på forhånd.

 

At du måtte føde i uke 18, er vel som en fødsel å regne.. Selv om babyen var bitteliten, måtte jo livmor trekke seg sammen og åpne seg for å slippe h*n ut..

Fødte selv en liten en i uke 15, skjedde hjemme da, men det var som en minifødsel. (visste baby var død og skulle til utskrapning på sykehuset dagen etter, så det var ikke så dramatisk som det høres ut..)

 

Ingen kan spå hvordan din fødsel blir, men det går sikkert fint!! Ingen som blir frarådet å få flere barn fordi det går mange år iamellom da

 

Lykke til.

[*Babylengsel*]

Huff så fælt at du har mistet engang i uke 15,hvorfor i all verden fikk du ikke være på sykehus?

 

For oss var det en veldig traumatisk opplevelse å miste i uke 18.....hadde ikke klart meg hjemme.

 

 

[Marita med 3 barn ♥]

Da har jeg ett spørsmål...

Jeg fødte i uke 17+4 i oktober i fjord og siden jeg skal ha igjen i august er det vel faktisk ikke 10 år imellom fødsel mine.

Min første er 9 år og jeg selv regner med den lille fødselen da.

Da jeg mistet slet jeg med melkespreng i flere uker,det lakk og jeg fikk de store klumpete puppene så nå er det allerede begynt å komme blank væske fra puppene.

Min kropp vil da føde lettere siden det faktisk ikke er så lenge siden?

Den lille fødselen var veldig lik den første så da kan jeg vel regne med at alle blir så noenlunde like da?

Da gruer ikke jeg meg siden jeg synes jeg har lette fødsler...de på sykehuset sier jeg har harde men det synes ikke jeg da.

Ved hver fødsel har jeg aldri hatt pressrier må få hjelp med det og det gjør at utdrivningsfasen varer lenge så det er vel derfor de sier den er hard.

[Tre gutter, en jente og spire]

Hm, valgte å dra hjem selv.. ble veldig skremt da jeg hadde rosa utflod om morgenen det hele skjedde. Fikk UL og så da at den bitte lille gutten var død.

Legen var skikkelig dust og spurte om jeg syntes det var trist???? (har nemlig 3 fra før, så da burde vel jeg ikke føle sånt ) Bare gråt og nektet å snakke med han. Fikk tilbud om utskrapning med en gang, men følte jeg trengte ett døgn på å fordøye det hele og ta farvell med den lille..

 

Ingen trodde noe var galt, så UL fikk jeg mast meg til. Hadde følt noe var feil i en ukes tid.. men likevel, var ett sjokk.

Hadde veer hele dagen, ikke direkte vonde, men skjønte hva som skulle skje. Fikk med piller jeg skulle ta før utskrapning dagen etter, men de trengte jeg aldri. Alt økte på utover kvelden og han kom til verden rundt 04.00 den morgenen. Var ikke redd, jeg følte det hele var veldig riktig for meg! Synes utskrapning på et såpass stort foster høres ganske ille ut..

Han var så nydelig så. Helt utrolig at noe så lite kan være så perfekt. For andre er det kanskje ikke riktig, men for meg var det godt å se og føle at kroppen min ordne opp i dette selv.

 

Men hadde ordentlig nedtur etterpå. Grusomt å miste en ønsket, liten venn uansett!!

Man lærer virkelig hvor skjørt livet er og hvor fantastisk heldig man er når man får bli mamma. Noe jeg nesten tok som en selvfølge før det skjedde, flaut nok.. Er veldig glad jeg ble gravid et par måneder etterpå.

 

Oj, ble litt langt dette. Var ikke meningen.

Ønsker deg iallfall lykke til i fremtiden.

 

Klem

[Tre gutter, en jente og spire]

Hei, så trist å høre om din lille også. Godt at den lille vennen du har i magen har det bra!!

 

Vil nok tro at kroppen din vil oppføre seg ganske likt som sist ja.. om ikke noe spesielt skulle skje, sånt kan man jo ikke vite. Kanskje går det litt raskere også. Lang utdrivningsfase er/kan være slitsomt for de fleste, siden det liksom er siste innspurt...

 

Har selv ganske lange fødsler, men synes de er helt fine jeg. Får iallfall tid til å få med det som skjer. Spent på å se hvordan denne blir. Skal ha nr 4 i aug/sept. Nr 3 blir 2 år om en måned og mistet en i uke 15 i september i fjor. Håper fødselen går litt raskere denne gangen

 

Lykke til i august da.