legetime i morgen...hva skal jeg gjøre....huff..

[H123]

hei alle sammen!

Nå har jeg prøvd å snakke med samboeren min om hva vi skal gjøre med baby'n. Han vil fremdeles ikke ha den. Vi har ei jente på 16 mnd. Han synes d blir for mye med en til. Huff...jeg føler alt er opp til meg. D er så fælt!! vi kunne jo godt tenkt oss å vente før vi fikk en til, men når man ikke passer på og man tenker; d får gå som d går, så kan man havne i slike situasjoner. Men jeg føler meg så ensom.. Har ikke fortalt noen om graviditeten.. SKulle ønske jeg kunne prate med mamma, men kan ikke d pga samboeren min. Skal liksom ha bestemt meg for hva jeg vil gjøre med dette barnet innen 10.45 i morgen. Legen må ha et svar da... Hjelp!! Samboeren min sier han sku ønske jeg aldri hadde truffet han. Dårlig gjort å si. Han som har villet ha flere barn før vil ikke ha noen nå! d er så frustrerende!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg blir gal!!! vil ikke bestemme over liv og død jeg!!! Unnskyld at jeg plager dere med dette... men har ingen å prate med...

[Anonym bruker]

Stakkars deg!

 

Ikke lett å skulle si noe her. Men jeg tok en abort i februar p.g.a. en motvillig far. GJETT OM JEG ANGRER! Er han så imot deg så flytt fra han. Skjønner at det er et stort steg, men det kan nesten virke som om du ønsker dette barnet...

 

Men det er vel en mulighet for at hvis du bestemmer deg for å beholde det at han skifter mening etterhvert?

 

Håper du får sove i natt! *Klem*

[H123]

huff, ble du presset til abort? sliter du masse med d i ettertid eller? Vet ikke om han kommer til å skifte mening... han er så negativ! d føles som om d hele er min feil og d virker som om jeg ødelegger livet hans... Jeg vet ikke om jeg er i stand til å gjennomføre en abort... eller om jeg kan leve med meg sjøl etterpå...har jo en unge fra før, hvilken rett har jeg til å velge å vrake sånn liksom...

 

[Anonym bruker]

høres ut som om du vill beholde barnet ut i fra innelgget dit.

Din mann skal ikke besteme, det er du som skal bære de fysiske og psykiske men.

han er nok bare sint og fustert over situasjonen.

 

men det er du som skal ta bestlutningen om hva du skal gjøre.

 

 

lykke til ,men hva du enn bestemmer

 

[Gjest]

Viss han sier til deg at han angrer på at han traff deg så angrer han på det barnet dere har fra før.Jeg hadde seriøst kastet han ut og beholdt barnet.Håper du ikke velger abort på grunn av enn sånn dritt sekk.Ring mammaen din NÅ fortell hvordan du har det.Det gjorde jeg da jeg var i en sånn situasjon med nr 1.Mamma var en enorm støtte.Mannen din har tenkt å true deg til abort.!!Håper du velger å beholde barnet.

Lykke til videre som alenemor eller med en pappa som ombestemmer seg etterhvert....

[Gjest]

Må bare si meg enig med de andre her.Tror du ønsker dette barnet.Lykke til.Fortell legen din alt du har fortalt til oss.Værså snill.

[Anonym bruker]

Fy F...for en mann. Han har som jeg forstår på deg vært inneforstått med at det KAN skje, og når det først skjer, så skal han liksom ikke ta ansvar? Gudbedre meg for en idiot. Håper du velger det som føles rett for deg, og jeg har en følelse av at du ønsker å beholde barnet, og det holder jeg med deg i:-) Skal ikke se bort i fra at det er en slags panikk reaksjon fra samboeren din, og at når han får se magen som vokser sså kommer han på andre tanker....? Han kan jo ikke være helt iskald heller da. Ikke la en annen person få bestemme at du ikke skal få bli mamma nå og din datter ikke få bli storesøster. du kan ende opp med å bli ganske så bitter og trist hvis du velger "feil". Uansett, gjør det DU føler for, men håper og tror du velger å beholde barnet:-) Masse lykke til hos legen. Det går nok bra skal du se:-)

[Gjest]

Hvordan går det med deg i dag?Har du det bedre eller verre?Synst så synd i deg....

Stor klem.

[Lindamor og Oliver]

Han høres ufordragelig ut! Hvis du ønsker det så behold barnet..da får jenta di et søsken og du et barn til..denne typen din trur jeg ikke du beholder særlig lenge uansett,han høres ikke god ut.Så om du mister han er det jo verdt det.etter min mening!

 

Skjønner at det er vanskelig for deg..men tenk deg godt om,vil han være der for deg senere i livet? tror du på forholde deres? Da må du også se for deg selv som alenemamma med ansvar for to barn men kanskje er det verdt det? Spør deg de viktigste spm. og du vil vite svaret innerst inne.

 

Lykke til,god klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

Behold barnet hvis du ønsker det! Det er din samvittighet, og har han vært med på leken, får han tåle steken! Likern det ikke er han ikke noe for deg, og da har dere det best uten han! Mange alenemødre/fedre der ute som fint klarer seg, selv om det til tider er tøffe tak. Du får da iallefall 2 barn med samme far!

 

[Mex79]

Huff, dette høres ikke ut som noen triveldig situasjon. Du sier at du ikke kan prate med din mor pga din samboer? Hva er det for noe da? Det er godt å ha mamma å ty til når verden er som verst, så hvis jeg var deg ville jeg tatt en tlf til din mor og bedt om noen gode råd.

 

Hvis ikke så går det an å prate med dette med legen også. Du MÅ ikke ta noen avgjørelse der og da i morgen. Tror ikke dette er noe du skal haste deg ut i. (Hvis du da ikke nærmer deg 12 uker da..)

 

Jeg tror det er viktig at du føler på deg selv og kroppen din: Hva er det DU ønsker. Ønsker du å leve i et forhold som du har nå. Har du det bra slik du har det nå. Ikke tenk på samboeren din, tenk på deg selv først. Vi jenter har en tendens til å oppgi alt for mye av oss selv i et forhold, slik at vi gjerne "mister" oss selv og vi tenker ikke lenger nok på våres egne ønsker og behov.

 

Jeg tror også det finnes noen sånne "krise telefoner" som man kan ringe for å prate med noen om akkurat dette. Husker ikke helt hvor jeg så en slik annonnse for det, men kanskje legekontoret vet?

 

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du enn måtte velge å gjøre.