Takk for inlegg ang. hjerneskade

[Anonym bruker]

Takk for at det var noen der ute som svarte meg. Det føles trygt at man ikke er alene. Men det er en forferdelig tung tid. Det verste er at man ikke vet hvordan det vil utarte seg. Det ser jo nå ut som det er mest den ene armen som er rammet og litt benet. Det ser også ut som det bedrer seg så smått når vi tøyer. Men er livredd for å få en enda værre beskjed. Nå jobber vi med å godta diagnosen han nå har fått, men kan det bli værre en hva alle tror? Det er min største frykt nå. Det er rart hvordan livet kan forandre seg på et sekund. Det er mye som før føltes viktig, men nå er helt ubetydlig.Hvordan sier man det til folk? CP skremmer jo vannet av alle.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en av de som svarte deg i ditt forrige innlegg. Du har helt sikkert fryktelig mange spørsmål nå, og jeg vil derfor igen oppfordre deg til å ta i bruk formumet foreldrehjelpen.net. Her er det kloke mennesker som du kan dele dine tanker og spørsmål med og som helt sikkert har både kloke og trøstende ord. Forumet er svært aktivt, så det er lett å få svar på innleggene sine.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg svarte deg i forige innlegg. Det er en vanskelig tid du er igjenom. Det kan jeg skrive under på. Men en trøst er at man venner seg til situasjonen etter en tid og godtar den "skumle" diagnosen. Vi valgte bevisst å ikke bruke cp en stund etter at vi fikk vite at jenta vår hadde det. Litt fortregning, men også det at vi så hvor redde folk rundt oss ble. De torde plutselig ikke å passe henne, løfte henne.o.s.v...........hun ble plutselig så veldig syk.......Nå, en stund etter at vi fikk vite diagnosen, har vi en livlig ettåring, som det er kun vi foreldre og de som vet det, som kan se at hun er svakere på den ene siden. Hun er blitt så utrolig flink til å kompansere med den friske siden sin, at man legger ikke merke til hennes funksjonshemming. Tenk positivt så går hverdagen mye lettere. Kos deg med gutten din