Klar??

[Anonym bruker]

Hei.. Nå har vi prøvd i ca 3 mnd, min kjære og jeg.. men problemet mitt er som følger:

Avogtil så sitter jeg å tenker på hvordan det vil være gravid, og få barn... Noen dager er jeg skikkelig i 100 og har kanon lyst på barn med en gang, og er sikker på at ingenting kunne gått galt med dette... mens andre dager er det slik at jeg sitter å tenker på om jeg har alt som trengs, og om jeg hade blitt en god mor, og finner på all slags grunner for at dette er noe jeg ikke burde gjøre... Dette er sjelden, da jeg mesteparten av tiden er sikker i vårt valg av å prøve.. men er alikevel dumt å ha disse tankene, uansett hvor sjeldne de er...

Blir liksom litt nærvøs hver mnd for å være gravid, samtidig som jeg har knall lyst...

 

Flere som har det slik??

[Flippa m Frida]

Åja, sånn har jeg absolutt tenkt, uten at det har bekymret meg nevneverdig.

Hvor mange kvinner tenker ikke på dette?

Ikke bare mens man planlegger å bli gravid, men så lenge man har barn i huset?!

Jeg tror nok alle foreldre tenker sånn hele tiden, det er et enormt ansvar å sette barn til verden, og man vil komme til å være usikker hele tiden om at man gjør alt rett, om man er en god oppdrager, om barna vil få med seg all den ballasten de trenger for å klare seg i livet.

Men jeg tror også at litt av veien blir til mens man går, samtidig som man selv har med seg den ballast man har fått med fra sine foreldre og besteforeldre.

Jeg føler litt på hva generasjonene før meg har gitt meg og ønsker å føre det videre, og med det føler jeg meg litt tryggere!

Tenk på den sterke, modige og vakre oldemoren din, bestemoren din og moren din og deres klokskap som flyter i dine årer.

Det er klart at dine barn og barnebarn kommer til å tenke det samme om deg!

 

Ønsker deg lykke til med babylagingen - når man tenker seg om er nok det det enkleste å få til ( og det er ei i 11 pp som snakker nå altså!) Den VIRKELIGE jobben starter når barnet er født og varer i ca - tjaaa - 18-20 år....