aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Ceccan**]

Heisann!

 

I går fant jeg ut at jeg var gravid.. Det kom som et sjokk, mildt sagt!

Som du skjønner var det ikke akkurat planlagt.. Selv er jeg 23 år og er ferdig med andre året av bachlorgraden min til sommeren. Jeg og kjæresten min bor sammen, men vi har ikke vår egen leilighet enda.. vi leier, men hadde planer om å kjøpe fra sommeren av!

Han jobber fulltid i en litt dårlig betalt jobb.. det er meningen at det bare skal være for en kort periode for å få litt erfaring og kanskje et ben innenfor.. problemet er at en baby vil ødelegge muligheten for en karriere for oss begge (tror jeg da, men jeg aner ikke hvordan muligheter man har) Samtidig som det ikke passer økonomisk.. jeg har jo ingen fast jobb..

 

Kjæresten min føler også at vi ikke er klare følelsesmessig, og jeg føler litt det samme.. jeg føler meg ganske egoistisk enda, samtidig som jeg vet ikke om jeg er klar til å gi opp alt det jeg må gi opp..

 

Allikevel er det en liten baby som er en del av meg som lever inni meg nå.. og jeg vet ikke om jeg klarer eller ønsker å gi slipp på den, selvom jeg ikke aner om jeg er i stand til å ta vare på den..

Mamma og pappa tør jeg heller ikke å si det til.. de kommer GARANTERT til å mene at jeg ØDELEGGER livet mitt.. og det er jo nettopp det jeg er redd for at jeg gjør...

 

noen råd?????

 

[*charlotte*med*tildemor*]

Heisann

Skjønner at det er et utrolig vanskelig valg,men tenk først og fremst på hva DU vil.Du kan jo også snakke med en lege eller jordmor eller andre fagpersoner.Det er selvfølgelig viktig å være økonomisk stabil,men kjærligheten for barnet er jo aller størst..Jeg kan ikke gi deg noe svar,og du ble sikkert ikke så mange svar rikere heller men jeg ønkser deg masse lykke til og håper dere tar riktig valg!

 

Klem:)

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Kan jeg bare få si at jeg har gått å ventet på å bli "moden" for en baby, føler meg som deg fremdeles egoistisk, det er mye jeg kunne tenkt meg å gjort etc etc. Men vet du hva? Livet stopper ikke opp om man får et barn, ja, ting forandrer seg, men man får ikke en dårligere livskvalitet fordi. Jeg tror helle ikke man vil finne det rette tidspunktet for å få et barn om man skal vente på det og lete etter det.

 

Tror ikke du skal behøve bekymre deg veldig ang økonomi heller om du velger å beholde. Sjekk med lånekassen/trygdekontoret, jeg er litt usikker på dette, men systemet er jo lagt opp slik at man skal overleve og få hjelp om man behøver det?

 

Og når det gjelder besteforeldre... Min mor ga klar beskjed om at barn kunne vi jo vente litt med(jeg er 25 og gift, min mann 31 og vi har rundt 900000 i års inntekt...) Men ingen i hele verden er mer overlykkelig over å være bestemor nå! Det er rart, men jeg skal vedde på at både samboeren din og dine foreldre etter hvert kommer til å glede seg noe veldig om dere bestemmer dere for å beholde. Det er imidlertid vanskeligere for en mann tror jeg å glede seg så tidlig. Min hadde ihvertfall problemer med åå forholde seg til at det var et lite liv der før det ble synlig og følbart, selv om vår var planlagt og ønsket. Men det er jo individuelt sikkert, selv om det blir noe annet for deg når det er din kropp og masse hormoner etc etc som raser rundt.

 

Lykke til, ihvertfall! Å ikke la deg presse til en abort. Et barn er unasett det største som kan skje, og du klarer det helt sikkert og vil nok synes at det er verdt det!

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Skjønner at dette er en kinkig situasjon. Jeg vil bare råde deg til å ikke ta noen forhastet beslutning.

 

Selv tok jeg abort da jeg var 17 år. Fant ut at jeg var gravid like før "fristen" for abort var ute, så dette ble bestemt i hoi og hast. (Egentlig ikke av meg selv... - alle så på det som en selvfølge, også legene)

 

Jeg kan ikke direkte si at jeg angrer på aborten, men jeg har hatt veldig tunge stunder etterpå. Og savnet etter et barn har til tider vært utrolig stort!

 

Nå er jeg 24 år og er i utdanning. Vi har nå bestemt oss for å forsøke å få et barn. Etter å ha surfet en del på disse sidene føler jeg meg enda sikrere på at jeg vil ha barn nå - selv om jeg er student. De som har fått barn i studietiden sier stort sett at det fungerer helt topp. Mange av de på "bli gravid"-siden angrer på at de har prioritert alt annet fremfor barn - jobb, hus, bil etc. først. Dette fordi det ofte tar veldig lang tid å bli gravid (ikke uvanlig med minst ett år).

Og de som har fått barn både i studier og jobb sier at de savner friheten de hadde i studiene - og anbefaler som regel absolutt å få barn i studietiden.

 

Dersom du engang tenker på å få barn håper jeg du tenker gjennom følgende: Passer det bedre å få barn når du er nyutdannet? Passer det bedre å få barn rett etter du har begynt i jobb? Det tror ikke jeg - jeg tror det er minst like ødeleggende for karrieren din som å bli gravid i studietiden. Det er slett ikke umulig å kombinere studier og barn. I min klasse har veldig mange barn (er et masterstudie hvor en del er litt eldre), og det er ingen som er flinkere enn dem til å utnytte tiden godt - og de gjør det absolutt ikke noe dårligere på skolen.

 

Økonomisk: Lån fra lånekassen vil bli gjort om til fødselsstipend. I tillegg vil du kunne motta fødselsstipend på ca 1900 i mnd dersom samboeren din tjener mindre enn ca. 21000 per mnd. Dessuten vil du få engangsstønad hos trygdeetaten på 33000 kr, og barnetrygd på ca. 900 kr per mnd.

 

Jeg prøver ikke å få deg til å velge det ene eller det andre, dette er det bare du og din samboer som kan avgjøre. Ville bare gi deg mine erfaringer og noen faktaopplysninger, slik at valget ditt forhåpentligvis blir enklere..

 

(Vil anbefale deg å besøke lånekassen og trygdeetaten sine sider dersom det er det økonomiske dette står på. Dessuten kan du jo kikke litt på "Gravid & student"-sidene)

 

Ønsker deg lykke til med valget ditt;)

Hører gjerne fra deg når du/dere har bestemt dere:)

[Ceccan**]

tusen takk for flotte svar:) setter utrolig pris på det! jeg syns det er så vanskelig å ta en avgjørelse på noe jeg "ikke vet hva er" (hva jeg går til) hvis dere skjønner?

 

Det er veldig tungt å være gravid når jeg ikke vet om jeg skal beholde han/henne.. spesielt siden jeg har masse symtomer og merker det veldig godt på kroppen at det er noen der inne:) det er utrolig spesielt, og jeg er redd det vil føles veldig tomt hvis den plutselig blir borte..

jeg hadde ikke satt meg ned og planlagt en liten spire nå, men når den først "er her" blir det noe helt annet..

 

min samboer har sagt han ikke ønsker noen baby nå, men at hvis jeg bestemmer meg for å beholde vil han være der 110% og at han helt sikkert kommer til å endre mening etterhvert.. og jeg vet han vil elske babyen over alt annet..

jeg vet økonomien vil ordne seg.. det eneste jeger redd for er om jeg er klar.. vil jo gi babyen min alt, og det vil jeg være hundre prosent sikker på jeg klarer:) så det er det jeg tenker mest på..

 

tenkte å gå til en rådgiver med samboeren min.. noen å anbefale?

 

tusen takk iallefall for hjelpsomme svar!!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du skal være redd for at du ikke skal klare å gi babyen din alt, det tror jeg absolutt du vil klare:) Men skjønner deg veldig godt, jeg synes selv det hele er litt "skummelt" selv om vi planlegger dette:) Har jo aldri hatt noe barn, så det er jo umulig å vite hvordan det blir..

 

Har sett at det er mange på denne "beholde barnet?"- siden som har vært til rådgivning hos amathea. Jeg har ikke selv vært der, men har hørt at de er veldig flinke (men er nøytrale, så dere får nok ikke noe fasitsvar..)

Sjekk: http://www.amathea.no/

 

(Hilsen meg på 24 som skrev det utrolig lange svaret i stad...)