samsoving

[Anonym bruker]

ser mange samsover.

 

Hvorfor gjør dere det?

 

Jeg har altid lagt min snuppe i senga si, og kan ikke forstå de som samsover.

 

Kanskje dere kan forklare meg hvorfor...så blir det lettere å forstå lisssom.

 

Det er sikkert godt, men er det ikke bittelitt slitsomt også?

 

Og hva sier mannen deres?

[Gjest]

jeg samsov en del de første tre månedene, men bare for å få litt søvn. Hun har vært så vanskelig på natten til tider at det har vært eneste mulighet for meg å få litt søvn. Men jeg sover da ikke spesielt godt, så nå da hun sover i egen seng er det sååå mye bedre. Hadde ikke orket å samsove i flere måneder. Men må si at det er jo veldig koselig å våkne opp ved siden av et blidt nydelig babyansikt da som har krøket seg godt inntil deg.

[Stor_smil]

Vi har en 1,40 seng, og lillegutt tar vel kanskje 60 cm når han ligger ved siden av meg.. jeg ligger som en utstrakt reke ved siden av og mannen min ligger trykket opp i den kalde murveggen deretter. Om jeg angrer på at vi innførte samsoving ? JA! og jeg velger å gjøre noe med det nå ? NEI!

 

For å konkludere:

Gutten min våkner ett utall mange ganger på nattestid, og jeg syntes det er så fryktelig slitsomt. Får vondt i hodet , blir irritabel, trøtt, utslitt, orker ingenting osv. av å stå opp alle disse gangene Så i en periode nå har jeg valgt denne løsningen. Det er godt å ha småen ved siden av meg i sengen, men gleder meg selvfølgelig til den dagen han sover GODT i sin egen seng. Inntil da er ikke sovingen/natten den beste tiden min i løpet av døgnet.. he he

[Gjest]

Jeg mener det er best for mor og barn å samsove de første månedene, uansett hva andre mener om det. Babyen har tross alt ligget i en trang hule i 9 mnd og føler seg npk tryggest i seng sammen med mor som lukter godt.

 

Jeg har samsvovet med begge mine til de var ca tre mnd, da har de fått et så stabilt søvnmønster at de har fått sove i egen seng.

 

Mannen synes også det er helt naturlig med babyer i sengen, hvorfor skulle han ikke det?

[*Harley chick*]

Jeg har to barn og har kun samsove m de de første ukene på dagtid ellers lå de i vogga ved siden av senga mi,fra de var to mnder har de blitt flyttet på eget rom... Men det jeg lurer på er: dere som samsover med de til de er 1.5- 2 år hvordan blir/ble det når dere fekk en ny baby? har dere begge oppi senga, er ikke det litt stress? Jeg var livredd for å overopphete småtassene mine eller legge meg over de i søvne. (Jeg blir sinnsyk varm når jeg sover) .c",)

[*ulvemor*]

de som ikke skjønner samsoving har lagt barnet sitt i egen seng fra dag en.

hva med vi som hadde kolikk barn, eller barn som rett og slett trenger litt mer nærhet de første mnd, som rett og slett ikke sovner alene. ligger i flere timer uten å sovne!

 

Jeg samsov til hun var to mnd, og nå (4 mnd) kommer hun over i min seng etter første amming. jeg er alene med henne, og trenger all den søvnen jeg kan få.Jeg MÅ rett og slett sove om natta, for det er jeg som har henne hele dagen også.

Overgangen fra samsoving til egen seng bød ikke på noen problemer, fordi hun var vant til å sove på den tiden da, og var derfor trøtt på kvelden.

 

alle får gjøre det de syns er best, jeg sover kjempegodt med henne siden av meg,og det er så koselig å våkne i lag

[Tredjemann på vei :D]

det er sikkert best for en del barn og sove sammen med mamman sin den første tiden, men jeg anbefaler det ikke for mødrene sin skyld i hvert fall! min lille hadde kolikk de første 4 mnd og da ammet jeg fremdeles om natten. da hendte det titt og ofte at jeg sovnet mens jeg ammet han og på den måten spiste han seg ikke mett før han sovnet og sov urolig etterpå, han lå og vred på seg så jeg ikke fikk sove, men hvis jeg skulle legge han tilbake i sengen sin våknet han. det var ei slitsom tid!

etter at han ble kvitt kolikken har vi lært han å sovne i egen seng og sover der resten av natten. nå får han også kun flaske og blir da skikkelig mett så han sover lengre i strekk.

hvis neste baby ikke får kolikk skal den helt klart ligge i sin egen seng helt fra starten av.både jeg og babyen får nok bedre nattesøvn da.

[mie76]

Vi samsov i de to første månedene, fordi jeg ammet en gang i timen, også på natten. Sneipen hadde vogge ved siden av senga og ble lagt til å sove der om kvelden. Etter at jeg hadde lagt meg og vi skulle amme igjen, tok jeg ham opp i senga til meg. Dersom jeg ikke sovnet før han var ferdig, havnet han i vogga si igjen, men ofte sovnet jeg først, og da ble han liggende i senga vår hele natten. Dette fungerte godt for oss, sneipen lærte seg å sovne i vogga si, samtidig som han fikk nærhet hos meg innimellom, og jeg fikk nok søvn. Etter hvert som jeg ammet mindre og mindre, sov han mer og mer i vogga si. Da han var 4,5 måneder ammet jeg kun en til to ganger om natten, da sittende på senga og sneipen tilbake i egen vogge. Seks måneder gammel sluttet jeg med nattamming og gutten sov på eget rom en liten stund etter det. Han er nå ti måneder og sover hele natten gjennom, legger seg helt greit i egen seng og sovner inn alene etter at jeg går ut av rommet.

 

Dette har fungert veldig fint for oss, har aldri slitt med å få ham til å sove, eller å slutte med nattmat. Men kanskje har jeg bare en enkel unge, så ting hadde gått greit uansett hvordan vi hadde gjort det.

 

Samsovingen var i hvert fall noe som gjorde at hele familien fikk sovet nok. Men må jo si at jeg sover best uten ungen i senga, merket at jeg lå veldig stille i senga, ubevisst, når sneipen lå ved siden av meg, så våknet stiv og støl. Deilig etter hvert som han sov mer og jeg fikk senga for meg selv. Men noen ganger savner jeg å ha ham i senga nå, litt koselig også da. Men nå er det litt vanskelig, for han sover så urolig, at jeg blir vekket av en unge som sparker og vrir seg flere ganger om natten. Kan faktisk se ut som om han sover roligere i egen seng...

 

Når det gjelder mannen min, så lar han stort sett meg bestgemme hvordan nettene våre skal se ut, ettersom det er jeg som har jobben på natten. Så her har han godtatt alt jeg har gjort :-) Er jeg ikke heldig?

[*Lissi*]

Vi hadde ikke noe valg med nummer tre. Våknet ALLTID når vi prøvde å legge han i egen seng. Synest det var litt slitsomt, fordi jeg er ikke vant til å sove med babyen ved siden av meg.

Etter litt over 1 mnd. fikk vi han heldigvis i egen seng. Det var både jeg og sambo glad for. Godt å endelig få krype inntil han igjen:-)

Nå sover gutten vår hver natt i sin egen seng. Står helt inntil vår, og madrassene våres er i samme i høyde. Slik kan han se meg om han våkner.

[Anonym bruker]

Hei og takker for tilbakemeldinger.

 

Mange fornuftige sammsovings begrunninger her.

 

Selv hadde babyen vår kolikk, så den første måneden lå vi på stua, meg på sofaen og babyen i vogga. Etter kiropraktikk behandling sov hun godt om nettene, og vi flyttet inn på soverommet.

Hun likte ikke grinnsenga, men jeg valgte ha vogga dit i steden.

Byttet til grindsenga når hu var 14 uker, null problem.

 

Men å ligge med ho oppi vår seng..hmm, nei, da hadde jeg ikke fått sove tror jeg. Plass har vi, 200x220 seng, king size, men dog.....

 

Men det er forskjellig hva folk vil og er vandt til.

 

Tror at så lenge barnet er fornøyd, så er det det du som mamma bestemmer at er bra for ditt barn nettopp det som er best.

 

For dere som samsover, kos dere, og for oss som ikke gjør det, sov godt.

 

Håper ingen tror jeg er ute etter å kritisere samsoving.

For dèt er IKKE meneingen.

 

Klem fra HI