Vurderer hjemmefødsel neste gang

[otilde *14.05.2009*]

Jeg er "prøver" med en fødsel bak meg som gikk veldig fint. Vannet gikk kl tre om natten, og riene kom tette og fine med stadig større intensitet og varighet til gutten var ute litt over kl 13.00. Fikk akupunktur som smertelindring, fødte i knestående, og ble kun sydd fire-fem sting. Nedturen kom først etter fødselen, jeg følte meg faktisk både overkjørt og oversett av sykehuspersonellet, fødte i en hektisk vårperiode mef overfylt fødeavdeling. Lå på rom sammens med en mor/datter hvor datteren hadde knekt kragebenet under fødselen, og det var naturlig nok voldsomt med styr rundt disse. Syntes selvsagt veldig synd på romkameraten, men det ble jo svært slitsomt for oss også med all skrikingen og alle undersøkelsene. Ingen spurte meg hvordan det gikk med ammingen, ingen tilbød meg avlastning om natten. Jeg overdriver ikke når jeg sier at den eneste kontakten sønnen min og jeg hadde med sykehuspersonellet var like etter fødselen med stell, veiing, måling og k-vitamin, og blodprøver/undersøkelse av barnelege 3. dag. Jordmorsamtaler har jeg hørt kun hørt om i ettertid, ble heller ikke undersøkt nedentil før jeg dro hjem fra sykehuset. Det verste var at de jeg spurte en jordmor samme dag som vi skulle hjem om hun ikke syntes sønnen min var gul, fikk jeg beskjed om at "det kunne hun ikke svare på, JEG var totalt overbeskyttende, og JEG lot ikke noe sykehuspersonell komme i nærheten av sønnen min". Jeg kan innrømme at jeg kanskje virket stresset og nervøs på sykehuset, tok med meg sønnen inn på badet når jeg skulle på do, hadde han alltid inne med meg om natten, men jeg fikk jo ikke tilbud om noe annet! Jeg mente jeg gjorde både meg selv om sykehusperonellet en tjeneste, og ikke minst følte jeg vel det tryggest sånn for sønnen min, det virket jo som om alle hadde hendene fulle, og vel så det! Og OM jeg virkelig var overbeskyttende i min nybakt-mamma-tilstand, er det virkelig mulig å svare så frekt på et spørsmål til noen man vet er sårbar og hormonell? Hvem vet ikke det bedre enn barsels-personellet? Jeg begynte i alle fall og storgråte av kommentaren.

 

Vel hjemme viste det seg at sønnen vår hadde gulsott, ikke mye, men nok til at han var veldig slapp de første ukene. Slapp så vidt inn igjen på sykehuset for lyskasse, noe jeg var sjeleglad for.

 

Nå prøver vi på nummer to, og jeg ser med glede fram til denne fødselen også, men gruer innmari for oppholdet på sykehuset. Tenker kanskje at hjemmefødsel kan være noe for meg?

[Sigyn]

Hei Otilde! For meg høres det definitivt ut som om du er en bra kandidat for hjemmefødsel :-) Jeg hadde også en fin førstefødsel, på ABC-klinikk til og med - men følte tross de "myke" omgivelsene og den "lette" fødselen at jeg ble litt fremmedgjort fra meg selv og fra dette nye som skulle være så fint men som ikke ble det likevel. Særlig husker jeg en barnelege som kom inn på rommet vårt to sekunder etter en rask og ufølsom banking på døra og bare konstaterte at vesla hadde gulsott, uten å gi noe som helst mer informasjon. Jeg ble livredd, og følte meg fryktelig invadert og krenket. Den neste fødselen tok vi hjemme, med to jordmødre som visste hvordan de skulle holde seg i bakgrunnen, men likevel støtte og hjelpe. Da jeg fikk ammeproblemer natta etter fødselen og sendte en liten sms klokka 0400, kom jordmor på døra med trøst og gode råd halv åtte morgenen etter! Fantastisk med så bra oppfølging i sin egen private og skjermete hule. Anbefales! Spør og grav hvis det er noe du lurer på - vi er noen få som er her inne ganske jevnlig.

[LillaPilla]

Du kan jo velge et annet sykehus da? Hvis du bor i et område hvor det ikke er så langt mellom dem. Selvsagt litt mer problematisk utenfor de store byene.

 

Selv valgte jeg drammen fremfor asker, men det var av andre hensyn. Har hørt at Ullevål er veldig fullt bestandig og at det kan lønne seg å reise et annet sted hvis det lar seg gjøre.

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde hadt en slik opplevelse bak meg så hadde jeg nok også tenkt tanken på hjemmefødsel men jeg synes det er trygt å være på sykehuse å føde.

Hvis jeg ikke hadde vist jeg ville fått enmannsrom denne gangen så hadde jeg nok dratt hjem like etter fødsel for man blir jo mer sliten enn nødvendig av å dele rom der andre unger vekker opp deg og babyen.

[Anonym bruker]

En annen ting man kan vurdere er ambulant fødsel. Dvs at man drar hjem noen timer etter fødselen. Er 1. gangs så føler meg også tryggere på sykehuset, men hvis alt går bra så har jeg tenkt å hoppe over barsel og dra rett hjem.....Samboer er forberedt på rollen som pleier...