Gå til innhold

Hvordan orker dere samsoving?


Anbefalte innlegg

Ser at dette er det nye innenfor relasjonsbygging og trygging av barnet, om jeg ikke har forstått feil da... Men jeg sover ikke godt med snuppa i senga mi jeg. Kan greit ha henne der en times tid nå og da for kosing osv men ikke i sovetida. Jeg blir liggende helt stivt og unaturlig og har vondt i hodet og rygg når jeg våkner da vi har sovnet sammen. Dessuten er jeg litt redd for å venne henne til at hun skal sove der slik at vi ikke får henne ut igjen når den tid kommer. Har hørt nok historier om det. Skjønner heller ikke hvorfor det skal være så fokus på at foreldre skal dele seng med barna, det må jo være best at de sover alene.,,?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/4835405-hvordan-orker-dere-samsoving/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi samsover bare når lillegutt har vært syk eller fått tenner. Da ligger han oppå ei sammenbrettet dyne midt i senga mellom putene våre. Men vi har som prinsipp at han skal sovne i egen seng vær kveld også bære jeg han inn i min seng når jeg skal legge meg. Vi gjør dette for det blir mere søvn på oss alle når vi gjør det slik enn at vi skal løpe frem og tilbake mellom rommene hele natta. Når han er frisk ligger vi å koser om morgenen etter at han fått pupp sånn fra rundt halv seks, mange ganger sovner vi sammen og kan sove både en og to timer sammen og det er bare kos.

Er forsåvidt enig med deg, men noen har ikke noe valg. Fikk mitt redje barn for 9 uker siden, og den første mnd. lå han mellom oss. Var helt umulig å få han til å sove i sengen sin. De to første var ikke slik.

Heldigvis sover han i sengen sin nå, og merker jo at jeg sover mye bedre.

Ja, hvordan orker folk det? Slik tenkte jeg også, da jeg så eplekjekk snakket om min 1 mnd gamle datter som sov i egen seng hver natt. Men så skjedde det noe. Jeg begynte å bli sliten av å våkne så mange ganger om natten for å amme - syntes det ble mye styr å gå ut av sengen for å hente barnet og kanskje sitte og amme. Så jeg begynte å ligge å amme, og merket at datteren min sovnet mye lettere igjen. Men ikke jeg!

Så vi endte med å sende far på gjesterommet, og resultatet er at vi alle tre sover KJEMPEGODT. Og det er bare for en periode. Merker at hun roer seg lettere nå, og skal over i senga si til uka. Blir hyggelig å få tilbake far.

 

Vi har 180-seng, og senga til gullet helt inntil min side av senga. Så når gullet sover i vår seng ligger hun ytterst med egen dyne, og hennes seng fungerer som sperre så hun ikke faller på gulvet, og så ligger jeg og pappan inntil hverandre litt bort fra gullet. Da sover jeg OK. Men hvis gullet blir liggende tett inntil meg eller i midten, merker jeg det godt på ryggen at jeg ikke slapper av! Gullet sover første etappe i egen seng, men havner oppi hos oss til nattmåltidet... Da er samsoving praktisk synes jeg :o)

 

Sånn har det vært med de 2 første også, og det har aldri vært det helt store problemet å få de til å sove hele natten i egen seng. Sånn som det er nå får de store bare sove oppi hos oss hvis de er syke og vi skal se til dem på natten, ellers følges de inn i egen seng hvis de kommer til oss på natten.

Når LM var liten, så roet han seg best ved å ligge i arm kroken til pappa. så de hadde mange stunder hvor de sov i kor i seng. Såp vi synes at det bare har vært kos å ha han i senga, men nå som han er 9 mnd har vi det som regel at han skal legges i egen seng om kvelden.

Annonse

Han sover på saueskinn oppe ved hodet mitt. Jeg sover mye bedre med minsten i senga fordi jeg ikke trenger stå opp å amme, men ruller bare ut puppen og sovner igjen :-) Også synes jeg det er superkoselig. Han sover også bedre og våkner bare 1-2 ganger per natt. Han er 4 mnd.

vi har ikke samsovet med dattera vår en eneste natt. ho er snart ni mnd. ho spiser til tider 1-2 ganger om natta fortsatt, men kunne ikke tenke meg å sove sammen med henne allikevel. ofte henter pappan henne og legger henne ved siden av meg - så spiser hun til hun sovner, og så bærer jeg henne inn i egen seng på eget rom (der har hun ligget siden hun var 6 uker gml). jeg har dårlig sovehjerte, derfor vil det være umulig for meg å samsove med henne, og hvorfor i all verden skal jeg gjøre det? hun har det absolutt best i egen seng!

ja..jeg bestemte meg fra dag 1 at samsoving skal ikke jeg gjøre..hun sover kjempe bra oppi senga si..å får komme å kose med oss når det blir morgen..så slipper vi også hyling den dagen jenta ikke skal ligge hjemme sammen med mamma og pappan sin..:)merka allerede på sykehuse at den andre jeg delte rom med tok barnet oppå brystet for å ha barnet til å sove slik..ikke rart at barna ikke vil sove alene i si egen seng..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...