Susse- syklusen etter pergo-kuren?

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Jeg er nå på dag 32 i syklus (vanlig er 26-28 dager), uten å ha fått mensen. Altså dag 32 i pausemnd. Jeg testet positivt på el-test på dag 10, og hadde el-smerter også (har forresten lest at smertene man får ved el kommer rett før selve el). Har du fått store forsinkelser i syklus i månedene etter pergo? Jeg har mensenliknende smerter, våkner av at jeg tror mensen har kommet men at jeg bare må tisse.. Testet negativt på graviditet på torsdag, så jeg tror ikke det er tilfelle at det skulle sitte nå. Vet du noe jeg ikke vet? Du pleier å ha svar på det meste

 

Klem

[susse]

Hei på deg!

Så koselig at du vil har mine tanker

Jeg har i utgangspunktet noe ustabile og lange sykluser selvom jeg ikke har PCO. Men jeg snakket med gyn om mensen da jeg gikk på den første kuren og på selve kuren sa hun at jeg kunne regne med en syklus på 28-30 dager. Jeg fikk mensen på dag 33. Når det gjelder den første pauseperioden er det jo slik at pergo sitter en stund i slik at man kan ta utgangspunkt i det samme når det gjelder syklusens lengde. Jeg fikk i denne pauseperioden mensen på dag 31.

Men det skal også sies at jeg ikke kjenner igjenn min egen kropp når det gjelder mensen osv etter dette pergo kjøret....(og det er vist ikke helt unormalt ifl gyn) Denne gangen fikk jeg menssmerter som kom og gikk litt før selve mensen kom, og faktisk også i noen dager etter at jeg var ferdig med å blø....

Hvis jeg var deg tror jeg at jeg ville ha ventet en ukes tid og hvis ikke mensen har kommet til det ta en ny test.

Snakket litt med min søster som nå har en liten på snart 6 mnd og hun fortalte at når hun ble gravid hadde hun slike menssmerter i noen uker rundt ikm......

Hvis det ikke har dukket opp noe mens innen en uke og du da tester negativ ville jeg ha snakket litt med gyn.... evt tatt en blodprøve.

Det kan jo være at du er en av dem som produserer hcg seint og at det derfor bare vil slå ut på blodprøve. Men samtidig ikke bli for opptimistisk da nedturen blir så ekstra stor når mensen dukker opp.

Uansett må du ha masse lykke til og jeg skal krysse alt jeg har for at mensen ikke dukker opp av en veldig god grunn!!!!!!!!!

Klem

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Tusen takk for svaret- det er det jeg sier, du har alltid noe nytt å fortelle!!

 

Jeg fikk i dag graviditetstester i posten, de som vi kan bestille her på bim, og jeg klarte jo ikke å dy meg selvom jeg hadde lovet mannen min ikke å teste meg før på mandag. Da skal jeg nemlig til samtale på Riksen, regner med at det blir lapr der, det er i hvert fall det jeg ble forespeilet av gyn. Og godt er det, for nå må det skje noe, dette går ikke lenger. Jeg blir helt psyket ut av dette kjøret. Testen i dag var negativ, den var riktignok ikke tatt med morgenurin, men jeg regner med at den hadde slått positivt ut uansett dersom jeg var gravid- er tross alt 4 dager over tiden (minst). Må ta en nye test på mandag før jeg skal på sykehuset, men der regner jeg vel med at de vil ta en blodprøve av meg dersom mensen fortsatt ikke har kommet. Jeg gleder meg utrolig mye til å få spurt litt, og håper ikke jeg blir skuffet.

 

Jeg ønsker deg også masse lykke til!!

[susse]

Du må fortelle mannen din at det er fysisk umulig for en kvinne å bare kjøpe testene og ikke bruke dem De brenner i skapet og lyser mot deg selvom de ligger bak en lukket dør

Det blir spennende å høre hva de sier på Riksen ( hvis du vil dele det....)

Det kan jo godt være at de vil undersøke deg litt selv før de evt planlegger lap.

Skal selv til gyn igjen på onsdag og gruer meg som en hund. Men det er forde jeg rett og slett har angst for gyn pga av noe jeg har opplevd i barndommen. Får til og med angst symp selvom jeg bare skal inn og snakke med henne. På toppen av det hele må jeg reise inn alene da mannen min jobber slik at han ikke er hjemme disse ukene. I tillegg er det i Oslo så jeg må ta toget inn så hele dagen kommer jo på en måte til å handle om dette....

Men men skal nok få det til

 

Klem

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Du kan ikke ta med en venninne da eller søsteren din? Det er ikke noe godt å ha angst. Om du har med en noenså trenger hun jo ikke akkuratt se på, hun kan jo også vente på venteværelset. Så leit at du har den belastningen i tillegg til alt det andre!

 

Jeg deler opplevelsen fra Riksen jeg, vet du. Jeg gleder meg skikkelig til å få spurt litt, jeg skal skrive en liste over alt jeg lurer på slik at ikke jeg glemmer noe. Jeg måtte ut av huset i sted, tok med meg hunden min og gikk i en time, for jeg holdt på å bli gal av alle tankene mine. Jeg har aldri hatt mye tålmodighet, og nå har jeg begynt nå ta sorgene på forskudd- jeg tenker at jeg aldri kommer til å få barn og har begynt å tenke på alternativ livsstil, for eksempel kjøpe en hund til. Det er nok en forsvarsmekanisme, men det sier noe om hvor vanskelig dette oppleves. Det er nok mange som har det sånn, særlig her inne, men siden jeg ikke kjenner andre som sliter med å bli gravide så oppleves dette veldig ensomt. Så bare det å komme på kvinneklinikken og snakke med leger som jobber med denne problemstillingen skal bli godt!

 

Det er godt at du i hvert fall klarer å dra til gyn slik at du får hjelp med å bli gravid, det er sikkert ikke alle som ville klart det engang med angst for å dra dit.

 

klem fra

[susse]

Vet ikke helt om jeg kommer til å be noen om å være med da jeg føler at jeg belaster folk hvis jeg gjør det. Og det hadde jo vært tøft om jeg hadde klart å komme meg igjennom det alene. Seire over angsten liksom. Så har jeg noe beroligende jeg kan ta hvis det blir veldig ille. Men jeg får se ann hvordan angstnivået bygger seg opp i dagene framover. Det pleier nemlig å starte flere dager på forhånd til og med når min mann skal være med. (som er min store trygghet her i verden)

Det beste hadde vært om jeg kunne tatt med meg katten min. Hun er kjempe mammadalt og det virker som hun har en egen sans for når jeg ikke har det så bra, for da blir hun ekstra kosen og vil ligge oppå meg

 

Kjenner meg veldig godt igjen i dette med utålmodighet og frykten for at det aldri skal klaffe for oss. Jeg har også dager hvor jeg virkelig ser svart på det. Men klarer ikke tanken på et alternativt liv eller adopsjon enda....

Og ensomheten i det hele er som jeg skulle ha skrevet det selv. Alle andre rundt meg spyr jo ut unger som de skulle fått betalt for det. Og blir gravide bare de ser på en tiss.....

Selvom venner og familie prøver å støtte så godt de kan blir det ikke det samme når de samtidig sitter der med et eller flere barn. I tillegg er jo dette noe som surrer rundt i hodet mitt døgnet rundt og det finnes jo grenser for hvor mye venner og familie orker å snakke om det.(noe som selvfølgelig er helt forståelig)

Har lurt litt på om jeg skal ta kontakt med foreningen for ufrivillige barnløse.

Tenkte kanskje de har litt erfaring med hva man kan gjøre eller hvordan man kan prøve å tenke for ikke å bli fulstendig gal av alt dette. I tillegg er jeg livredd for at dette skal ødelegge vår gode og solide forhold. Så kanskje de har noen gode råd for hvordan forebygge og ta vare på det gode forholde vi har. Men er samtidig litt redd for å ta kontakt for da blir det liksom enda mer virkelig at vi faktisk er ufrivillig barnløse.

 

Klem

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Herregud- i dag har jeg brukt mye tid her inne, altså. Jeg er alene hjemme, og da ser ikke mannen min hvor mye jeg sitter og surfer på bim.. Jeg smugbimer;) Det er egentlig litt skremmende hvor opphengt jeg er i dette å bli gravid, men det er samtidig så inderlig deilig å være på et forum der man faktisk blir forstått. Du sier flere ting som jeg har gått og tenkt på i dag; det er fint at jeg får støtte av venner og familie, men samtidig så vet de jo ikke hvordan dette er, de har jo barn eller er gravide selv. Jeg har også faktisk tenkt tanken på å kontakte foreningen for ufrivillig barnløse i dag da jeg gikk på tur, jeg tenkte på hvor deilig det ville vært bare å snakke med et annet menneske om dette her. Det hadde vært deilig bare å høre stemmen til et menneske som har det likt! jeg tenker allikevel jeg venter litt med å kontakte de, men jeg er sikker på at jeg gjør det en gang.

 

Jeg skjønner at du tenker på hvordan dette påvirker forholdet til mannen din, men jeg tenker også at bare det at du tenker på at forholdet KAN bli påvirket gjør dere bedre rustet enn hva mange er. Det betyr nok at dere har bedre mulighet til å takle eventuell motgang. Det vil nok komme, det er vel sannsynlig at dette med å være barnløs vil påvirke forholdet, men det trenger ikke bety at forholdet vil bli dårligere. Tenker jeg da.

 

Det kan være lurt å prøve å snu litt på perspektiver noen ganger, jeg tenker i forhold til at du ikke vil bry noen med ditt legebesøk. Tenk deg at det var en god venninne eller din søster som hadde det som deg. Hva ville du tenkt da? At du såklart stiller opp, ikke sant? Og det hadde ikke engang vært et offer- for det er bare hyggelig å hjelpe. Man får en god mestringsfølelse av å klare ting alene, det er sant,men samtidig så er det viktig å velge når man skal utfordre seg selv. Du fortjener jo i aller høyeste grad å bli tatt vare på i den situasjonen du skal i! Jeg ville bare nevne det )

 

Jeg må smile når du skriver at du gjerne skulle tatt med katta- jeg har det sånn med min kjære hund. Han er så glad i oss, og fungerer som baby-substitutt. I tillegg MÅ han luftes, så han gjør at jeg kommer meg ut på dager som i dag som jeg egentlig gjerne skulle dratt dyna over hodet.

 

Jeg har forresten lest omigjen litt om temperatur og graviditet/ eggløsning, og har funnet ut at jeg har alle symptomer på graviditet; fortsatt høyere kroppstemperatur, har hatt det siden ca 8. mars, ikke mensen, begynt å bli kvalm i dag, litt stikking i brystene, våkner om natta og må tisse, menstruasjonsliknende smerter.... men altså negative tester. Er vel innbildt gravid, tenker jeg. Må prøve å le litt av meg selv også..

 

Dette ble fryktelig langt, men det er deilig å få ut litt tanker også!

 

Klem fra meg

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

*ler* ikke hatt høyere temp siden 8. Mars, men siden dagene etter jeg testet positivt på el-test som jeg gjorde 8. syklusdag...Er litt surrete i hodet..