Hjelp! Hva gjør jeg...?

[Anonym bruker]

Samboer har blitt "headhuntet" til en jobb i Bergen. Nå bor vi i en liten by på østlandet hvor jeg har all familien min. Vi flyttet hit (fra Bergen...) for litt over ett år siden fordi vi skulle bli foreldre og synes det kunne være greit å ha familie rundt oss. I tillegg fikk jo samboeren min jobb her. Han trives godt i den jobben han har, men det er bare et 2 års engasjement (med mulighet for forlengelse til 3) så han må uansett se seg om etter noe annet snart. Jobben han har fått tilbud om i Bergen vil gi ca 200.000 mer i årslønn for han, og det er jo klart at det frister!! I tillegg har jeg permisjon fra den jobben jeg hadde i Bergen før jeg gikk ut i fødselspermisjon, sånn at jeg vil kunne få tilbake den. Her har jeg per dags dato ikke noen fast jobb...

 

MEN: Jeg vil ikke... :-( Jeg trives så utrolig godt her vi er. Synes veslejenta skal få muligheten til å vokse opp med besteforeldre i nærheten + at det er utrolig deilig og ha noen som alltid stiller opp som barnvakt. Vi har ingen familie i Bergen, sambo sin familie bor i Nord-Norge og på Østlandet.

 

Hva gjør jeg?! Sambo sier han ikke tar jobben hvis jeg ikke vil, men jeg vil jo ikke nekte han heller? Dette er "drømmejobben" hans... Kan jeg leve med meg selv hvis jeg sier at jeg ikke vil? Føles veldig egoistisk å nekte han, men samtidig er jeg redd for at jeg vil mistrives og angre veldig hvis vi flytter.

 

Hva synes dere? Jeg må også si at siden han fikk tilbudet har jeg slitt veldig. Gråter hele tiden, og det kjennes ut som om jeg sørger...

[KaMa]

Uffda.. Høres ut som du føler du må flytte.. Men, penger er da ikke alt.. Da er det eneste argumentet for flytting at det er drømmejobben hans. Dere bør jo sette dere ned å snakke om det på en ærlig måte. Fortell ham hva du føler, at du ikke vil flytte, men at du er redd du ikke vil kunne leve med deg selv om du skulle "hindre" flyttingen. På den måten er sjangsen for å komme frem til en løsning større. Forøvrig, vi kvinner er verdensmestre i dårlig samvittighet. Tror ikke det er mange menn som sliter så mye som det vi kan gjøre til tider. Så ikke la det være et hinder for å si hva du føler. Du er jo overhodet ikke egoistisk. Du har jo gode grunner for å bli der dere er..

Ønsker deg lykke til.

Masse hilsner fra Bergen. ;-)