Anonym bruker Skrevet 21. april 2006 #1 Skrevet 21. april 2006 Hvordan er det egentlig???høres så trist ut...
pebbels Skrevet 22. april 2006 #2 Skrevet 22. april 2006 Jeg både har født og skal føde alene. Har også hatt med meg pappaen ved en føsel. Og kan med hånda på hjerte si at det er helt greit å føde alene. Da jeg fikk min første, var pappaen med. Hva han gjorde, er jeg ikke sikker på, men jeg er helt sikker på at jeg ikke trengte han der. Da jeg 8 år senere skulle ha min nr 2, var det med min mann, som kommer fra et sted i verden hvor det ikke er vanlig at pappaen er med, og det var en veldig fremed tanke for han. Han var på sykehuset, og ble hentet inn av jordmor for å se sønnen sin før navlestrengen var klippet. Selv det var nok litt rart for han. Forige gange ble fødselen igangsatt, og han måtte være sammen vår sønn siden vi ike hadde noen som kunne passe han. Han synes sykehuset var skumelt, så det endte med at jeg ringte dem etterpå. Denne gangen må han passe begge de to yngste, og jeg vet at de kommer etterpå. Jeg vet også at mens fødselen pågår så er jeg så innvolvert i det som skjer, at hvem som er tilstede er likegyldig. Så for meg er det på ingen måte trist, hadde ikke vist hva jeg skulle gjøre med han uansett.
HulaHula Skrevet 22. april 2006 #3 Skrevet 22. april 2006 Blir å føde aleina denna gangen, så fremst mamma ikke rekk fram.. Sambo tørr ikke være med.. Helt greit det da.. Men samtidig litt trist.. Men har vært gjenna en fødsel før å vet ka æ går te..
belli72 Skrevet 22. april 2006 #4 Skrevet 22. april 2006 Hei, jeg har født alene to ganger, samt hatt et keisersnitt. Og det er slett ikke trist i det hele tatt - jeg har helt andre ting å tenke på når jeg føder enn om jeg ikke har barnefaren i min umiddelbare nærhet. Han sitter trofast på gangen og er henrykt da han blir kalt inn for å se sine barn. Det jeg synes er trist er at det i dag har blitt et krav at mannen må være med. Synes det er opp til hver enkelt og synes også at det er trist at alle har et konsept om at det er leit å føde uten å ha mannen sin tilstede. er det ikke like trist at så mange menn føler seg presset til å være med på noe de ikke ønsker? Videre kan jeg si at hjelpen jeg har fått hver gang har vært fremdragende god. Jordmødrene har ikke viket fra meg ett eneste sekund, og har gitt verdens beste hjelp. Tror kanskje jeg har blitt bedre ivaretatt enn de aller fleste, nettopp fordi jeg har født alene.
Anonym bruker Skrevet 22. april 2006 #5 Skrevet 22. april 2006 Jeg skal føde alene. Forholdet vårt er så dårlig nå så jeg føler ikke for å ha han der. Noe spesielt jeg burde forbrede meg på?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå