Ung, gravid og redd....

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Nettopp funnet ut at jeg er gravid, og sitter med blandede følelser. Det var veldig ønsket og planlagt, men når spiren satt ble jeg litt satt ut. Er livredd den ene timen og kjempeglad neste. Vet jo egentlig at vi skal klare det, men det ble så overveldende plutselig. Vi har grei økonomi, hus og et veldig stabilt forhold. Men masse nye tanker, bekymringer og følelser...noen som vil komme med noen trøstende ord? Er i begynnelsen av 20-årene, så ikke heelt ung da.

[mamiLii-prinsen&lille frø]

Hei på deg!

 

Vet akkurat hvordan du har det, tror jeg da.

 

Jeg er 18 år og nå gravid i min 18 uke. Jeg har fortsatt disse følelsene jeg. Glad i det ene øyeblikket og redd og nervøs i det andre. Mitt barn var ikke planlagt da, men det er ønsket.

 

Jeg tror dere virkelig kommer til å klare dere kjempe bra. Jeg og min forlovede har ikke akkurat de beste forutsetningene for å få et barn. Jeg går på skole og han har en deltidsjobb. Bor fortsatt hjemme og har ikke spesielt bra økonomi, for å si det sånn. Men heldigvis finnes det hjelp å få. Både fra trygdekontoret og fra snille foreldre

 

Det du må gjøre, prøve i hvertfall, er å tenke på det positive ved situasjonen. Er ikke så flink til det selv, men prøver virkelig.

 

Ønsker deg masse lykke til videre ;D

[*Udon'tKnowMe*]

Vet hvordan du har det... Min var ikke planlagt selv om vi hadde snakket om det.. Da jeg fant det ut ble jeg først gla faktisk, for deretter å få total panikk.. tenkte på hva de rundt meg kom til å si og sånnt, og hvordan jeg kom til å klare meg.. særlig gamle klassevenner så jeg jeg på som noe skummelt, var redd reaksjonene... Så fikk jeg fortalt det til alle sammen, og roa meg ned litt.. Og nå bare gleder jeg meg..

 

Er 20 år, med min lille spire i magen, jeg er 22 uker på veg.. Det hender fortsatt at panikken griper meg,men da bare prøver jeg å tenke på noe annet.. For det går opp og ned, men mest av alt så gleder jeg meg

 

Lykke til =)

[Mynona-4.aug.-termingutt!]

Heisann!

 

Jeg er 22 år og 25+3, og graviditeten var planlagt hos oss også. Men jeg trodde det ville ta lengre tid å bli gravid enn hva det gjorde, så da testen plutselig var positiv ble jeg livredd!! Det er jo utrolig skremmende å skulle ha barn. Enda får jeg øyeblikk hvor jeg får helt panikk for hva det er vi egentlig har begitt oss ut på, men de går heldigvis fortere over nå enn før. Du venner deg nok til tanken!

[Anonym bruker]

Hei igjen. Hovedinlegger her.....

Mynona-4.aug.: høres ut som vi har det ganske likt vi da:) Har det værst om morgene og kvelden for da kommer tankene, mens på dagen er jeg bare glad. Men veldig godt å se at andre også har det sånn og at jeg ikke er alene om det. Sikker på at det egentlig kommer til å gå veldig bra med oss alle jeg:)

Lykke til videre dere alle sammen!

[heldige meg07 + en liten til]

Hei du. Ville bare fortelle litt om hvordan det var for meg. Jeg er 22 år og ble gravid uten aktiv planlegging, men med litt uforsiktig bruk av "sikre" perioder. Hadde jo så klart lyst på barn, så jeg tenkte på forhånd at det ikke gjorde så mye om det skulle klaffe. Da det gjorde det var jeg livredd og gledet meg om hverandre. Desverre gikk det ikke så bra, jeg mistet da jeg var 10 uker på vei. Men vi var blitt så innstilt på at dette skulle vi klare at nå starter vi prøvingen på nytt, selv om det nok ikke passer optimalt i forhold til studier etc.

 

Det kommer sikkert til å gå fint med deg! Det er en grunn til at svangerskapet er så langt som det er, nettopp fordi at du skal ha mulighet til å forberede deg på å ta i mot et nytt menneske. Når ungen er kommet er det nok det aller beste som kunne skjedd!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Må bare si takk for alle svar, det er så godt å høre at tankene og reaksjonen mine ikke er unormale! Bra jeg har 9mnd på meg ja:)

Snuppelura83: Trist å høre at dere mistet, etter 10 uker så har man jo gått gravid en stund, må ha vært trist:( Ønsker dere lykke til iallefall!