IKM nærmer seg (tanker i "natten")

[MinaMamma]

Åhhhhhh!!!! Nå er jeg så spent! Har IKM til mandagen. Jeg vet vi traff el, (selv om det blir litt utradisjonelt på fjellet med svigers). Og så har jeg endel symptomer. Men jeg kan innbille meg det utroligste. Men kan jeg innbille meg ømme pupper? Kan jeg innbille meg kvalme?

 

Lurer egentlig på om det går trillrundt fordi jeg har fåt "babyinfluensa". Den er så utrolig smittsom og jeg tror egentlig den er mer utbredt enn sin mer omtalte fetter fulgeinfluensaen.

 

Så her sitter jeg da og tenker at jeg bør benytte tiden nå til å trene, spise sunt og kanskje gå ned de to kiloene jeg fortsatt har igjen fra forrige svangerskap. Men så er det bare det da at det er så slitsomt å komme igang og så har jeg ikke noe kult treningstøy og så vil jeg ikke kjøpe nytt for først vil jeg bli litt mindre, men først og fremst vil jeg bli mye større.

 

For noen år siden skulle jeg "ikke har barn før om maaaange år". Jeg skulle i allefall gjøre karriere. Det skulle gå først. Og når jeg fikk barn skulle jeg ikke være hjemme i permisjon og jeg skulle være en kul mamma som ikke satt hjemme og som i allefall ikke ble satt.

Nå sitter jeg her i kosebuksa mens datteren min sover. Jobber 80 % i det offentlige fordi de har så gunstige ordninger når man har barn. Drekker litt vin nå og da med mannen min, men ikke så ofte ellers. Og er egentlig ikke noe spesielt hipp. Men jeg er fornøyd da:-) og det er jo egentlig ganske så kult.

 

Håper mine barn kan arve det etter meg. Evnen til å forrandre seg og ikke se det som et nederlag. Evnene til å være seg selv og å være stolt av det.

 

Og så tenker jeg at kanskje har jeg en bitteliten spise i magen min, som ikke vet noenting om hva det setter i gang. Om to foreldre som så gjerne vil gi vår lille prinsesse en liten søster eller bror. Om den kjærligheten h*n skal bli overøst med. Om alle de merkeligste bekymringene vi skal ha for h*n (sover babyen for mye? sover babyen for lite? ammer jeg for ofte? ammer jeg for sjeldent osv...) Om en utrolig sterk og flott pappa som vil beskytte h*n og forgude h*n bare fordi det er slik. Om en mamma som vil gi av seg selv om sin kjærlighet. Om en familie som vi håper skal vokse og så har samhold og loyalitet og plass til alle små spirer som vil være med.

 

Kjære alle som leser dette. Jeg håper de av dere som ikke har barn vil oppleve den grenseløse kjærligheten det er. Og så håper jeg at resten av oss er så heldige at vi kan få flere barn!

 

Lykke til:-)

[heldige meg07 + en liten til]

Takk skal du ha for at du skrev dette. Det var veldig fint.

 

Lykke til til deg også