Gå til innhold

Barn eller ei ???????????


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Finnes det noen som har vært igjennom det samme som jeg opplever nå? ble gravid etter (en natt med en kollega (første gang) - før vi rakk å bli bedre kjent hadde han allerede truffet en annen som han heller ville satse på i danmark der han bor.

Jeg er 35, har god jobb og inntekt men må nok slutte i jobben pga mye reising hvis jeg får barn. har alltid sett for meg å ende opp lykkelig gift med mann og barn så dette er langt fra drømmen min. likevel er det vanskelig å akseptere tanken på abort, selv om jeg har bestilt time allerede.også fordi jeg er såpass gammel, men jeg blir vettskremt av tanken på å gå ut og vise verden min voksende mage! + at jeg tenker på mange tøffe år fremover med lite fri og masse ansvar for barnet.

 

noen som har tatt en avgjørelse og blitt alenemamma (eller tatt abort, men de er vel ikke her) og kan fortelle litt om hvordan de har opplevd det?

 

Fortsetter under...

Hei.

 

Dersom du ikke har lyst til å ta en abort, så bør du kanskje ikke gjøre det..?

Jeg var i et stabilt forhold da jeg ble gravid, trodde jeg - men da magen begynte å synes trakk barnefaren seg mer og mer unna.

Etter utallige løgner og unnaluringer fikk jeg nok, og sa at dette gidder jeg ikke. Jeg hadde fortsatt mulighet for å ta abort, men fant ut at det ikke var tingen for meg..

Nå går jeg her med struttende mage og er veldig stolt over den, selv om jeg blir alene om babyen. Det kommer til å gå meget bra, jeg er 34 år, har fast jobb, hus og bil, så hvorfor skulle jeg ikke greie dette??

Selv om jeg blir bundet i mange år fremover, så hadde jeg jo blitt det uansett - selv med en mann om bord..? Og ansvaret er jo der uavhengig om man er to eller alene om det...

 

Nei, slutt å bry deg om hva andre måtte tenke eller ikke tenke, dette er ditt valg og ditt alene.

Jeg gleder meg veldig til babyen kommer, selv om drømmen min om et rolig og stødig familieliv har gått fløyten. Men, en mann kan man jo være så heldig å møte om et par år..?

Eneste jeg merker, er at det kan være sårt å se andre par som er sammen om alt, men jeg trøster meg med at babyen er verdt det!

 

 

Lykke til med valget ditt! :-)

 

Hei!

Jeg ble alenemamma for snart 2 år siden og d gått kjempebra!

Har ikke noe kontakt med barnefaren i dag,men d er ikke min skyld..

Han ville at jg skulle ta abort ,selvom han var enig om at vi skulle prøve å få barn...Så da jg endelig ble gravid,så sa han :"du vet hva du må gjøre nå?"Men jg hadde jo ikke lyst til å ta abort,så da kastet jg han ut istedenfor!

Så jg visste under hele svangerskapet at jg skulle bli alenemamma,men d var helt greit.Har masse familie og venner rundt meg som har støttet meg og hjulpet meg med barnepass..

jeg har tatt abort en gang...og takla det veldig,veldig dårlig!nå er jeg gravid igjen-snart 5 mnd på vei,med en jeg begynte et forhold med som ikke ble noe mer enn en begynnelse..Han hater meg og vil ikke ha noen ting med meg å gjør..Forstår vel på en måte fortvilelsen hans da han har en sønn fra før med ei,og venter også barn med ei til nå...Glad det ikke er meg...Og dette var ikke planlagt heller!!!Men,for min del er ikke abort en utvei,og har ikke vært det-har gått gjennom det en gang for mye.Begynner å få roen nå,og tror jeg vil klare meg kjempefint:-)For min del er jo barnet veldig ønsket nå-når jeg har fått tenkt over ting og slått meg til ro med tingene slik di er!

Dette er ikke drømmen min heller sånn sett,hadde sett ting for meg mer sånn som deg....men nå er det ikke sånn,og det tar jeg konsekvensen av:-)regner ikke med det gjør det lettere å treffe mannen med stor H,men det vil jo tiden vise:-)Jeg mener å tror at valget jeg har tatt er det eneste rette å gjøre-for min del hvertfall..

Håper du finner utav det,og tenker deg veldig nøye om...uansett hvilket valg du tar er det noe du må leve med...

Lykke til:-)

Kjære deg!

 

Jeg er 41 år, førstegangs og forbereder meg på å bli alenenmor. 21. uke nå. For all del, IKKE la han presse deg til å ta abort! Dette er et såpass alvorlig valg, at skal du gjøre det, så må det være for din egen del. All min erfaring fra andre osv. er at dersom man tviler, skal man beholde barnet. Svært mange angrer på abort, men jeg har ennå tilgode å høre om noen som angrer på at de fikk barnet! Barnefaren, og min elskede, (vi har gjennomtatt et slags sporadisk forhold på det nåværende tidspunkt, men tror ikke det blir noe mer) prøvde hardt å presse meg til abort. Selv om bortimot alle vet at jeg blir alene, er jeg utrolig nok kjempestolt over magen min, selv om jeg har slitt med å glede meg til barnet kommer. Satser på at naturen skal ordne opp og gi meg "morsfølelse" senest umiddelbart når ungen blir født. Samtidig har jeg hele tiden kjent at jeg er redd for å miste. Er overbevist om at jeg har tatt det rette valget!

Jeg har også god inntekt og jobb, som jeg sannsynligvis må slutte i pga. at far sannsynligvis ikke vil stille opp. Innser at det blir mange tunge dager osv. , men vet jo at jeg vil klare meg. Det gjør du også!

Hvis du vil kan du skrive til meg privat på [email protected]

Lykke til uansett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...