Haha, nå var pappa skremt ja!

[Anonym bruker]

Har ikke fortalt foreldrene våre at vi har lyst på barn, særlig faren min mener det er ALTFOR tidlig (jeg er jo "bare 25).

 

Ikke at de har noe å si, pappa var 22 når jeg kom.

 

Men altså, vi jobber sammen, og igår hadde han funnet en stikkpille som hadde falt ned under desken min. Det var en kvalmestillende (Afipran). Han hadde sjekket hva det var for noe på Felleskatalogen, og der stod det visstnok at de var mot svangerskapskvalme. Så idag morges hadde han helt panikk, spurte sekunder etter at jeg kom inn om det var noe på gang.

 

Og disse pillene fikk jeg for evigheter siden mot migrene, mamma bruker de samme, og han er "vant" til de (dvs han har sett disse i årevis, men fikk så panikk at han glemte det)! Tror nesten han er mer symptomjeger enn meg jeg. Hehehe!

[Gjest]

De pappaene våre.... Skal vedde på at hvis du først blir gravid kommer han til å bli helt i hundre og elske å bli bestefar... Det har jeg sett eksempler på før!

[Anonym bruker]

Er jo lov å håpe, men tror egentlig ikke han blir det. Kommer nok til å bruke laaang tid på å venne seg til tanken.

 

Skjønner meg ikke på han i det hele tatt jeg, han mener at jeg karrieremessig sett bør få barn tidlig (så jeg kan komme tilbake i ung alder og klarte høyere da), men personlig vil han ikke at jeg skal få på åprevis. Herregud, jeg er jo halvveis til femti, så tror kanskje jeg begynner å bli "stor nok". Men "lille jenta" blir vel aldri stor nok.. Hihi.

[Gjest]

Nei, det er nok mye der det ligger! Hadde det vært noen andre på 25 som ble gravid hadde han sikkert ikke tenkt over det en gang..Alt blir sikkert anderledes når det er egne barn som plutslig har "blitt voksne".. Han burde jo egentlig innse at du er i den kategorien for lengst da, med eller uten barn, hehe...Men sånn er det vel bare. Jeg er 22 og vi er i 1. pp nå..Jeg aner jo ikke om det vil klaffe, men hvis det gjør det er jeg ganske spent på hva min familie vil si, siden jeg er midt i studiene... Min tanke er at jeg vil være ung når jeg får barn, fordi jeg vil ha energi til barna mine både nå, og om 10-15 år når de trenger det som mest. Jeg håper folk har forståelse for dette, selv om mange sikkert vil synes jeg er alt for ung. Men bare fordi andre venter lengere betyr det vel ikke at det er fasiten? Det synes iallefall ikke jeg. For meg er det ikke alder, men helt andre ting, som avgjør om man blir gode foreldre..

[Anonym bruker]

Det er akkurat sånn jeg tenker også, jeg vil helst ha igår, så jeg kan bli en "ung" mamma når barnet blir eldre. Hihi. Tror nok det ligger litt i at jeg har 18 år yngre søsken, så pappa synes nok det blir merkelig å bli bestefar med egne små barn. Er sikker på at han hadde mast på at jeg skulle fått mine egne om jeg hadde vært enebarn.

 

Vi prøver (temper og tester) ikke så veldig ennå, men vi bruker heller ingen prevensjon, så jeg håper det snart skjer noe. Dessuten, hva om vi begynner å prøve nå, og ikke får dewt til på flere år? Da er jeg plutselig nesten 30, og jeg vil jo gjerne ha lenge før det! Vanskelig det her.

 

Men foreldrene våre må jo bare innse at vi er voksne nok til å bestemme selv, selv om jeg sikkert må "bevise" at det kommer til å gå fint mange ganger. For 25 er jo faktisk ikke så ungt! Når moren min var 25 hadde hun to barn og hadde vært gift i 5 år, så at vi nå begynner å planlegge litt etter 2 år som samboere kan jeg ikke fatte at skal være et problem.

[Gjest]

Nei, det er rat hvordan ting er greit for dem selv, men ikke for oss:) Vi blir sikkert sånn om 25 år vi og:)

Vi prøver å ha sex annenhver dag, fordi jeg har hørt at det skal være lurt, men jeg tror ikke jeg har el før neste uke, så jeg vil tro at de siste dagene har vært "bortkasta" hehe, men koselig da;)

Har en pakke med el-tester i skuffen, men usikker på om jeg skal bruke de... Nå som jeg først har kjøpt de kan jeg jo bare gjøre det, men på en annen side så vil jeg ikke lage så mye stress ut av det, for jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det sikkert hvis det ikke klaffer. Men på en annen side lurer jeg på om jeg bare lurer meg selv? Nå som jeg vet at vi prøver kommer jeg sikkert til å bli like skuffet uansett om jeg tester eller ikke... Det skal ikke være lett:)

 

Hvor lenge er det siden dere slutta med prevansjon?

Vi slutta rett før påske, men har brukt kondom i et par mndr fordi jeg ville ha hormonene fra p-pillene ut av kroppen og få igang syklusen.. håper det har hjulpet:)

[Anonym bruker]

Sluttet på pillene på sensommeren ifjor, men har ikke fått stabile sykluser ennå. Aner ikke om jeg har eggløsning engang, men var på GU for ikke lenge siden, og han sa alt så bra ut, og at det bare tok litt tid. Jeg er også sånn som deg, jo mer jeg tenker på det, jo mer panikk får jeg for å ikke få det til snart. Og det selv om vi ikke prøver "ordentlig" engang! Mannen er heller ikke superklar, så hadde vel egentlig ikke gjort noe om ting ikke skjer før om en stund..