Vondt å dette fra selvrettferdighetens høyder...*sukk*(samme som skravlesiden)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg startet morgenen i dag med å skrive en veldig syrlig sms til min kjære: "Tusen takk for at du tok ut sekken til julie og posene fra bilen. Det var veldig flott."

 

Han hadde nemlig glemt å ta ut dette fra bagasjerommet på bilen, som han har kjørt på jobb i dag. Var ting jeg trengte der, så jeg ble litt grinete.

 

Han syntes sms'n var en tanke spydig, og svarte relativt hissig tilbake igjen at han hadde glemt det, men det var ikke hans ansvar siden jeg kunne minnet ham på det. Noe som fikk meg til å se rødt...veeeeldig rødt.

 

Så vi starter da en lengre diskusjon på både sms og msn om hvem som egentlig bar ansvaret her. Jeg synes jeg er fritatt denne gangen siden jeg ALLTID må minne ham på ting. Han har nemlig en helt forferdelig hukommelse, han prøver virkelig, men han glemmer nesten alt. Dette vet jeg jo. Og stort sett tar jeg det greit. Men ikke i dag.

 

Morragretten og hormonstinn som jeg er, og med stigende selvrettferdighet, la jeg ut en lengre tirade om at det må være mulig for meg å stole på at han kan huske enkelte ting, siden jeg husker på alt annet. I tillegg glemmer han ofte å informere om viktige ting (som at han har fått feriepengene fra den forrige jobben, at vi skal bort i selskap..osv). Jeg har også veldig mye å tenke på; eksamener, heldager, stiler og prosjekter (alt skal være innlevert innen 5 uker), teoriprøve (som jeg bare stryker på), graviditeten (lever de der nede??), datteren min, fremtidsbekymringer, pengetanker, konflikten med faren hans, at faren min aldri ringer, husarbeid, jobben osv..ja dere vet vel hvordan det er..vi kvinnfolk tenker jo på alt.

 

Jeg hadde akkurat liret av meg alt dette, og en påstand om at jeg måtte få lov til å bli irritert en gang i blant når det ble for mye, da tlf ringte.

 

- Hei det er Erik

(jeg ser ut som et sørsmålstegn, hvem Erik...jeg kjenner tre stykker)

-Hei???

- Er du på tur?

(på tur??hva mener han? Hvem er dette?)

- Ehh..nei. Ikke i dag..

- Tuller du?? Du har siste del av langkjøringen i dag!

(Erik, Erik...KJØRELÆRER ERIK)

- Hvah!?!?!?!? Det har jeg glemt!!!! Har jeg det i DAG???

- Tuller du med meg nå? Har du glemt det? Vi sitter her og venter på deg vi.

-Å Faen!! Rekker jeg å komme ned..er jeg veldig sen...osv..

Resten av det vi pratet om, er mindre intressant. Men jeg kan love at jeg følte meg temmelig flat når vi la på jah..Så da var det å krype den laaaaaaaaaaaange veien til korset, og si unnskyld for at jeg er litt urettferdig (siden jeg er like håpløs selv). Jeg slo meg litt på ræva når jeg landet jah..

 

Hater når dette skjer

 

[lille-my *mor til Agnes*]

Ha ha; morsom fremstilling av noe de fleste av oss kvinner (ihvertfall kjenner JEG meg igjen i din historie...) nok har opplevd fra tid til annen!

 

Håper du rakk langkjøringen din og at du og mannen er perlevenner når han kommer hjem fra jobb!

 

Ha en flott helg!

[*tiger* og jenta]

Takk for påminnelsen, kjære deg!

Kanskje vi andre slipper å falle så hardt =)

Ha en super dag!