Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre!!

[Tuppelur83 og lille Thomas]

Er så usikker på hva jeg skal gjøre!! Jeg har blitt gravid og det var ikke så veldig planlagt. Vi har veldig dårlig økonomi, samboern min sliter psykisk, og vi er lite klar til å bli foreldre. I går snakka vi om abort og da følte jeg at samboern min mente mer og mer at jeg burde ta abort. Men hvis jeg tar abort kommer jeg til å føle mg som en dritt i lang tid etterpå. Bare det at dette er noe som vokser inni meg, så skal jeg bestemme at jeg ikke vil ha det fordi det passer dårlig. Når passer det egentlig bra?? Jeg tenker på det hele tida, hva jeg skal gjøre, og jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre og det å ta abort må jo bestemmes ganske raskt. Hvis jeg tar abort kommer jeg kanskje til å angre på det og tenke på det barnet som jeg kunne ha fått. Tror jeg er fem uker på vei og skal prøve å ringe legen i dag og få en time.

 

Er det noen som har litt av det samme problemet eller kan gi meg noen råd??

[Tuppelur83 og lille Thomas]

Må bare tilføye noe.

 

Jeg har veldig god økonomi, har en veldig stor formue som har bygd seg opp igjennom årenes løp og jeg er i utdanning. Mens min samboer går på attføringstrygd og har ikke nok penger til seg selv engang. Og hvis vi skal ha barn vil jeg at han skal være der med meg hele veien. Men det har blitt endel gnisninger i forholdet i det siste.

 

Jeg har lyst på mange barn men jeg føler meg litt ung til å starte med det nå. Men jeg tror at hvis jeg velger å bære fram barnet vil jeg være ganske klar når det kommer.

 

Ringte til legen for en time siden og det gjorde meg endel roligere merka jeg. Fikk komme dit om 14 dager, god tid å tenke på!

[Gjest]

Hei du!!

Du må tenke veldig nøye over hva du ønsker.. får meg så hørtes det ut som du ønsker dette barnet??? det var likosom ikke så mye negativt på inlegg nr 2, klart du klarer dette..BAre det at du allerde nå beskymerer deg om du vil klare denne rollen beviser da det... men du må tenke nøye gjennom dette da.. Om du hadde vært raka blakk så hadde du ikke sultet i NOrge..

du får nok penger så du klarer å føy opp din lille..Det ska jeg love deg ja... jeg er alenemor med snart 3 barn.. samme far til alle sammen. han satkk fra meg da jeg var 4mnd på vei, så joda vi klarer dette.. . jeg ville ha tatt å bestilt time til Ametha .. dem er kjempe snille, dem dømmer deg ikke, dem bare gir deg råd osv. velger du abort kan du få en samtale med dem etter aborten.. det ville jeg ha tatt imot... hvis det blir aktuelt..

 

Jeg har selv tatt abort . dæven søkke, som jeg angra da.... men jeg gjørde det for han, jeg ville at han sku få det bedre, så j ofra meg.. angra lenge på dette, men men ., så når du bestemmer deg, må du love meg at du følger hjertet ditt ikke hans sine ønsker og behov........

lov meg det.....

ønsker deg lykke til.........

Kan du ikke skrive til meg etter at du har vært til legen din da.. om hva du har bestemt deg for osv.....

hvis du vil så kan du kontakte meg på enten msn eller mail...

 

[email protected]

 

ha en fin kveld

[Ceccan**]

er i veldig lik situasjon selv.. fikk vite i går jeg var gravid.. ikke akkurat planlagt! vi står ikke så sterkt økonomisk enda, pluss at vi ikke vet om vi er klare for en baby.. vi er jo unge enda.. samboeren min ønsker abort..

 

jeg selv vet ikke.. økonomien vil ordne seg.. det vet jeg.. vi sliter ikke sånn, men kunne gjerne hatt litt bedre bare..

 

det eneste som bekymrer meg er om jeg er klar.. hva tenker du om det? hvordan vet man når man er klar?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg vil bare si at det du sier med at det aldri passer med å få barn, faktisk stemmer veldig bra. Om man skal vente på det perfekte tidspunktet kan man bare glemme det! Ting må tilpasses et lite barn, barnet kan ikke tilpasses livet ditt. Syns det høres ut som du ønsker dette barnet jeg, og det er jo det beste utgangspunktet du kan få! Ting ordner seg alltids, det finnes løsninger på det meste! Jeg er for all del ikke imot abort, men siden det høres ut som du ikke har så lyst å ta abort, syns jeg faktisk du skal beholde det. Har aldri tatt abort selv, men det må være enda værre å leve med om man egentlig ikke har lyst?! Flere av mine venninner ble gravid i ung alder, men de klarer seg fint fordi, både sosialt og økonomisk. De har nå barn på 3-4 år, mens jeg såvidt er blitt gravid. Jeg har ventet pga utdanning, kjøpt meg hus, giftet meg og reist og i det hele tatt ventet på det rette øyeblikket, helt til vi fant ut at det rette øyeblikket dukker aldri opp hvis man venter på det. Dette greier du, ting ordner seg! Prat med andre som har vært igjennom det å bli ung mor etc etc.

[Tuppelur83 og lille Thomas]

For det første vil jeg si: Gratulerer!

 

Jeg tenker også at økonomien vil ordne seg men så vil jeg at jeg og samboern min skal dele på utgiftene med å ha et barn, men det tror jeg ikke går. Prøver å snakke med han om det men han bare snakker det bort.

 

Om det å være klar tenker jeg at det er få som er helt klare til å få barn når de lykkes i å bli gravide. Det er noe som kommer etterhvert i svangerskapet og jeg er helt sikker på at man er mye mer klar for å få barn når man skal føde. Ga det et litt klart svar??

 

For meg og samboeren min kom det veldig overraskende. Tenk på de som prøver å mange år og fortsatt ikke får til noe.

 

Vel, dere for ha en fin dag! Så får jeg gå å fortsette å lese på eksamen!

[Tuppelur83 og lille Thomas]

Nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg skal gjøre!! Jeg skal BEHOLDE barnet som er inni meg!!

 

Jeg fant ut at det veide mer opp for å beholde lille spiren enn å ta den bort. Og jeg klarer heller ikke å ta abort. Selv om det kommer til å bli et slit til tider så er jeg sikker på at jeg vil klare det!

 

Takker for alle tips!

[Anonym bruker]

Ser innlegget ditt og kjenner meg veldig igjen. Fikk selv mitt første barn når jeg var på din alder. Alt har ordnet seg og godt bra, men det er et stort MEN. Det var veldig tøfft, forholdet til barnefaren sprakk og jeg ble alene. Ung og ikke ferdig med studeier osv. Klarte å fullføre alt jeg hadde satt meg fore, men det var bein tøfft. Unner ingen den samme runden. Det er fantastisk å få barn og enda bedre når man er to. Folk sier alltid at ting ordner seg og at de skal hjelpe, men til syvende og sist er det du som sitter med alt ansvaret. Oppdragelse, økonomi, din utdanning, dine mål for fremtiden osv.

Har du muligheten til å vente til du er ferdig utdannet og kanskje til og med fått noen år på deg i arbeidslivet står du mye sterkere. Høres sikkert kjempe lenge å vente, men tro du meg....jeg har vært der. Som sagt jeg har i dag en fantastisk jente som nå er stor og vi klarte det, men når jeg tenker tilbake så var det altfor mye smerte innvolvert. Tenk deg om.

Anonym