trenger hjelp!

[slankeguri]

hei! jeg har ei god venninne som sliter veldig med barnløshet. synes det er veldig vanskelig å være til hjelp for det er jo ingen ting jeg kan gjøre bortsett fra å lytte støtte osv. jeg er gravid selv og synes det er vanskelig. jeg snakker ikke om min graviditet med henne men merker likevel at hun trekker seg unna meg! noen som har råd om hva som kunne hjelpe?

[Anonym bruker]

Ingen ting hjelper!

 

Du har noe hun har ønsket seg leeeeeeeenge - en spire i magen - og så lenge hun er barnløs vil det være en avstand mellom dere. Har vært i samme situasjon selv og holdt meg langt unna gravide venninner rett og slett fordi jeg ikke følte at vi hadde noe felles lenger.

 

Sorry!

[slankeguri]

vil det si at hvis hun aldri blir gravid så er vennskapet vårt over? det er jo kjempe trist for vi har jo veldig mange andre ting felles! synes kjempe synd på henne,men føler ikke jeg kan presse meg på heller. skulle bare så ønske at jeg kunne hjelpe henne!

[Anonym bruker]

Nei, vennskapet er ikke over - men det blir nok aldri det samme. Å være ufrivillig barnløs er en stor sorg og en enorm psykisk påkjenning som du aldri vil klare å leve deg inn i, rette og seltt fordi du er gravid. Det er ikke din skyld, det bare er sånn...

[slankeguri]

ok! tusen takk for svarene dine men håper du tar feil! lykke lykke til med dine forsøk!

[Arya]

Hei

 

Jeg er helt uenig i anonym her! jeg og kjærsten har prøvd å få barn i snart 1 år nå og jeg har flere gode venninner som er både gravide og som nettopp har fått barn. Det ødelegger ikke vennskapet i det hele tatt!! Faktisk så er det de venninnene som jeg føler at jeg kan betro meg mest til i denne situasjonen som jeg syns er tung.

 

Mitt forslag er å bare være en venninne for henne. Ikke ta opp barnløs-problematikken før hun gjør det. Og når hun gjør det selv, kan du støtte opp.

 

Ikke noe vits i å gi opp et vennskap.. det er jo derfor man har venner jo.

[Anonym bruker]

Du opplever det på din måte - jeg på min! Hvordan venninna til trallalla opplever det vet jo ingen av oss noe om, jeg fortalte bare hvordan jeg følte det...

 

Og igjen: Jeg mener bestemt at en kvinne med barn ikke vet hvordan er er å være ufrivillig barnløs!

[Gjest]

Det er vanskelig hva man skal si , og tankene kan komme der , hva hun vil ta seg nær utav når hun har problemer med å få barn.

 

Jeg har fått to barn selv, og kan ikke helt uttale meg for hvordan hennes situasjon kan føles , men jeg kan tenke meg til det litt tror jeg.

 

Jeg har nå merket hvor vanskelig det kan være å bli gravid ja ! Har slitt i 5 år allerede med å bli gravid igjen, men har ennå ikke blitt det.

Utifra hva jeg tenker , er det nok svært inviduellt hva en kvinne til en annen , føler når de ikke blir gravid. Noen har slett ikke imot å se andre gravide, selv om de sliter selv. Mens noen har nok vondt av det.

 

Selv har jeg ikke vondt av å se andre gravide, siden jeg har fått to barn selv. Men dersom jeg hadde hatt problemene før jeg fikk dem hadde jeg nok hatt litt vondt av å se det, men ... samtidig hadde jeg prøvd å takle det best mulig - så godt jeg kunne - Husk uansett om man får barn er lykken aldri konstant tror jeg .

 

Plei vennskapet ! - Viktig å holde vennskap - det vil alltid være en god støttepinne for dere begge uansett om hun har problemer med å få barn, og at du får barn , Alltid viktig med vennskap !!!!!!

 

Klem , Lykke Til med Svangerskapet !

[slankeguri]

men selv om jeg er gravid selv så kan jeg jo sette meg inn i hvordan hun har det (til en viss grad altså) og vil jo bare være til størst mulig støtte! er det ikke det vennskap dreier seg om? men er selvsagt helt klar over at det er i hennes tempo vi må gå. har bare ikke lyst hun senere skal se tilbake på denne tiden,som er vanskelig nok i seg selv, om hun ikke i tilegg må gjøre det uten støtte fra gode venner.

[slankeguri]

tusen takk for innlegget ditt Celine76! ønsker deg lykke til i forsøkene på nr3!

[Anonym bruker]

Skulle egentlig hatt barn samtidig som venninna mi, men mistet...hun har vært fantastisk, og latt meg få lov til å ta del i masse. Og det synes jeg har vært veldig kjekt! hun synes jo nesten at det er like trist som meg at vi ikke har vær vår barnevogn...men det føles godt å bli delt litt med! Få lov passe litt osv. Men nå skal det sies at det har vært utrolig mange andre venner som også har fått barn nå da, men da har det liksom hjulpet å "kunne litt om temaet"..Og ikke bare bli helt utenfor. Selv om det jo selvfølgelig er ubeskrivelig trist i perioder.Lykke til!

[slankeguri]

håper bare det ordner seg og at neste prøverørsforsøk blir til en baby!

 

[annri 71 Mamma til 3.]

Jeg opplevde å bli gravid for 10 år siden, og min beste venninne fikk endelig mannen sin med seg på å få barn. Hun ble gravid, men det var ingen gledes-nyhet å fortelle meg det. Bare noen uker før hun fortalte det mistet jeg i en MA. Jeg var 25 år den gangen og forholdet til barnefaren var slutt, så det var ikke bare for meg å prøve igjen.

Jeg husker jeg ble rimelig satt ut da hun fortalte om det, men det som var værre var at jeg var den aller siste som fikk vite det av de nærmeste. Men jeg skjønner det veldig godt, hun grudde seg veldig.

Jeg fjernet meg mer og mer fra henne....jeg tok MA'n ganske tungt.

Etterhvert som magen hennes vokste søkte jeg etter andre venninner som var i min situasjon, og jeg pratet lite med hun som var gravid.

Var mye ute på byen og prøvde å "glemme" både min egen og hennes situasjon. Da hun var høygravid fikk jeg en skyllebøtte om at jeg stilte for lite opp for henne, hun følte seg så alene.

Jeg forklarte at det ikke var så lett for meg å ta del i hennes hverdag, når jeg egentlig skulle vært i samme situasjon selv.

 

I dag har hun en sønn på 9 år, og en datter på 7. Jeg har en sønn på 3 år......og vi er fremdeles veldig gode venninner. Jeg måtte bare få litt tid for meg selv, og vi har pratet mye om det i ettertid.

 

Hun vil nok søke til deg igjen bare hun får litt tid på seg. Uansett om hun vil få barn eller ikke så er det en prosess å gå igjennom. Noen trenger lenger tid enn andre...

 

Lykke til med svangerskapet, og håper forholdet til venninnen din bedrer seg :-)

[slankeguri]

tusen takk for innlegget ditt annri 71! men tingen med oss er at jeg tror jeg har vært veldig forståelsesfull. hun var den første jeg fortalte det til,så hun skulle få noen uker til å svelge det før alle visste. jeg forventer ingen ting av henne iforhold til min graviditet.jeg har fortalt henne mange ganger hvordan jeg føler med henne og hun vet jeg mener det! men tingen er jo at vennskapet vårt handlet jo om så mange andre ting før graviditet ble et tema,så synes bare det er så fryktelig trist at vi mister alt det andre!

[Heli 79-har jente+ gutt]

Jeg synes jeg mista venner siden jeg sliter med å bli gravid. En venninne av meg synes det så rart at vi ikke har fått barn enda når vi har prøvd så lenge. Hun har rukket å få 2 stk på den tiden. hun sitter å graver å spør om dette. hun tenker ikke på at dette kan være sårende til meg. Når andre venninner av meg har vært gravid eller har fått barn, har hun heller tatt kontakt med de! og nå er hun kun sammen med de og mer som kuttet ut meg for jeg har jo ikke barn!! og da tydeligvis ikke noe til felles med henne noe mer! Det som er mest sårende er at hun inviterer de andre venninnene mine hjem til seg osv.. på lekedager/kaffebesøk osv Jeg blir ikke invitert mere. enda hun ikke kjente dem før hun møtte de gjennom meg.

 

Ville bare si til deg. Vær en god venn, støtt henne og prøv å forstå.

[slankeguri]

er det noen andre med goe råd?

[MaybeMe?]

Du høres ut som en kjempegod venninne Tralalalala, jeg tror du har gjort ting helt "riktig", og taklet alt på en flott måte.

Det er nok tøft for din venninne og se deg gravid, men jeg håper dere klarer å bevare det vennskapet dere har.

Har vel egentlig ingen gode råd å gi deg, for det meste har vel blitt sagt. Gi henne tid, og la henne delta så mye hun vil, og på hennes premisser, så vil hun nok søke tilbake til deg etterhvert.

Og fortsett å være den flotte venninna du høres ut til å være!

Klem til deg

[Anonym bruker]

håper det ordner seg for deg og venninna di! Er oppe i det samme selv...