November: Lurer på hvordan

[mamma tiL 1stor+2små]

dere andre har det med den andre part.Hvordan er han angående graviditeten.Klarer han å sette seg inn i det,eller er det for tildlig til at han kan forstå det.Har han forståelse for deres humørsvinger og andre syptomer?

 

Min er helt i 100.Han har allerde begynt å synge for den lille,selv om jeg sier at det er lenge igjen til hørselen er utviklet.Bærer meg nesten på gullstol.Kanskje han klarer å glede seg så pass siden han er over 30 og blir pappa for første gang.Jeg vet ikke.

 

Dere andre da,hva synes dere om deres menn?

[Annette m/jenteengel & Sander]

Samboern min gleder seg veldig. Klapper på maven og sier natta til den og sånn. Og har vært med på 3 ul. hittil og synes det er kjempe stas å se den lille på skjermen! Og høre hjertelyd.

 

Han har forståelse for humørsvingninger. Jeg er ikke så ille, men har fryktelig kort lunte for tida, noe han bare ler av. Da blir jeg enda mer irritert... He he... Og når jeg er kvalm og driver og brekker meg da. Da ler han også godt. Men han synes det er flott at jeg er kvalm! Godt tegn sier han. Det har han jo rett i!

[gammel røy]

He, he

 

Har ikke en mann som har begynt å snakke til magen, men etter ultralyd ringte han rundt til sine venner og brødre. Så han gjennom en glassdør- tror ikke jeg har sett ham så lykkelig.

 

Mener jeg spiser han ut av huset (noe som ikke helt stemmer, men jeg spiser kanskje litt andre ting enn vanlig), så han kjøper inne ekstra av alt. Mye som går til spille......

 

Jeg har ikke laget middag siden jeg ble gravid eller bært en handlepose, for ikke snakke om ryddet kjøkkenet. Kan bli vandt til dette.........

[moder3]

Må gjøre alt selv, lite fokus på den lille og lite forståelse enda.. Men han vil ha barnet da, ingen tvil om det. Er bare det at det kanskje er jeg som er mest fokusert.. Blir ganske trist egentlig, da jeg hører hvordan dere har det. Men unner dere all lykke selvfølgelig!

[Julie_1]

Hei, håper for din del at det snur snart :-)

Nå vet jo ikke jeg hvordan dere har det til daglig (uten kul på magen), men om du er veldig sterk og selvstendig så vet han kanskje ikke hvor han skal begynne, kanskje han er redd for å ta over styringen?

Jeg fortalter min samboer at det strakk i magen når jeg bar tunge handle poser så nå får jeg bare bære veldig lette ting.

Han er desverre av den typen som ikke synes det er rotete eller skittent rundt oss, men ber jeg han om å hjelpe meg så gjør han det :-)

Så kanskje du skulle be om litt hjelp?

 

Jeg er nok tross alt blandt de heldige jeg da.......plager livet av han om natten, så det blir nok lite søvn på han mens jeg er for alvor i drømmeland. Snur meg 150 ganger i timen, momler og ler i søvne.

I natt har jeg pirket og dratt han i øret, hehehe

Veldig kort lunte har jeg fortiden også, så når jeg glefser etter han for ingenting så tar han det veldig pent :-)

 

Lykke til, håper du snart får litt hjelp :-)

Klem fra

 

[Jupp]

Hverken jeg eller samboeren min har skjønt det ennå tror jeg. Jeg vet jeg er gravid.. men har liksom ikke gått opp for meg ennå. (første)

Men jeg får ikke lov å bære for tungt. Det tar han seg av. Ellers så lever vi som før. Men har hatt litt humørsvinginger.. og det tar han veldig fint.

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg trodde det var gått opp for min kjære at vi venter barn,det hadde det nok også,men etter at vi var på UL i går og han så den lille og hørte hjerte,har han blitt helt i 190*ler*Det er jo bare koselig.

[Dido79]

Mannen min er også veldig ivrig. Tror også han er veldig stolt, og føler sin manndom bekreftet en gang for alle... Han har vært en engel mot meg siden vi fant ut at jeg var gravid, og vartet meg opp som en prinsesse - men jeg er ganske bortskjemt til vanlig også, da...

 

Men foreløpig har ikke interessen hans for graviditeten i seg selv våknet helt. Jeg leser mye og forsøker å lære og forstå hva som skjer og hvordan barnet utvikler seg, men det klarer han ikke helt å engasjere seg i. Han har fått en svangerskapskalender som henger på kontorplassen hans, så kan han i hvert fall holde seg litt informert. Jeg presser litt på når det gjelder dette, men jeg må vel bare forsøke å akseptere at vi gleder oss på forskjellige måter foreløpig.

 

Til deg som ikke har en så engasjert mann ennå - det forandrer seg nok med tiden, skal du se! Noen trenger jo litt mer tid for å venne seg til tanken. Men du må stille litt krav også - spesielt hvis han ikke har forståelse dersom du er kvalm, sliten eller ustabil i humøret.