hva skal jeg gjøre... Samboeren min vil ikke ha barnet..

[Anonym bruker]

Hei alle sammen.. Må bare få ut dette altså.. Jeg og samboeren min venter et barn til i november.. Men han vil ikke ha det. Vi har ei lita jente på 16 mnd fra før. Han sier at han ikke orker en unge til nå. Han VIL IKKE ha en til nå. vet ikke om han takler d sier han. Jeg skjønner at han tenker på alt strevet d sikkert blir, men han var jo med på å lage ungen han også. Han har jo tidligere sagt; skjer d så skjer d. Men når d først skjer så blir d sånn. Jeg har vært til legen, hun sier jeg må bestemme meg nå...har frist til 24. april... men jeg klarer ikke bestemme meg. Jeg har alltid sagt at jeg ikke kommer til å ta abort, men jeg føler meg litt presset på et vis.. Hva skal jeg gjøre!!? Er så fortvila.. Har ikke fortalt om graviditeten til noen enda.. Er 10 uker i morgen... hjelp..

[Sgt sweetie prøver på en til..]

Det er det værste jeg har hørt.

Du skal se det blir anderledes nå barnet kommer, da endrer han nok mening.

Skjønner du er i en vanskelig situasjon, men tror du kommer til å angre på det om du tar det bort. Du kommer til å tenke på det dag og natt og år etter år og da er det forsent å gjøre noe med det og da må du leve med angeren resten av livet.

Tenk deg godt om før du gjør noe, lykke til uansett!

[mom-to-be]

Kjære deg! Jeg hadde det på akkurat samme måte, og forstår deg veldig godt. Vi visste hele tiden at det kunne skje men dagen før jeg fant det ut bestemte kjæresten min seg for at han ikke villle ha flere og ønsket at jeg tok abort. (Han har barn fra før). Det var veldig vanskelig for meg, men jeg bestemte meg for at det var mitt valg. Tross alt vi jentene som skal leve med det etterpå. Jeg hadde nok ikke klart å ta abort, å med engang jeg sa til ham at jeg hadde bestemt meg for å beholde barnet og at han selv fikk velge om han ville delta eller ikke, så var han heldigvis ikke i tvil om at han ville være sammen med oss. Han har forandret seg og selv om han kanskje ikke sier så mye tror jeg han gleder seg han også.

Jeg sier ikke at du ikke skal ta abort men for meg var det galt, og jeg er glad for at jeg bestemte meg for å gjennomføre svangerskapet. Husk bare at det er først og fremst ditt valg, og din kropp. Hvis du ønsker deg et barn til syns jeg ikke du skal ta abort fordi han ønsker det. Da kommer du sikkert til å angre. Lytt til hjertet ditt, det gjorde jeg:-) Lykke til og la oss få høre hvordan det går

Klem

[lucky_mom]

Jeg har også vært i samme situasjon. Ble gravid med nr. 3 uten at det var planlagt. Mannen min flippet helt ut, og var fast bestemt på at vi måtte ta abort. Jeg har som du alltid sagt at jeg ikke ville klare å gjennomføre en abort. Det var noen forferdelig tunge dager, med mange tårer og mye krangling. Først tenkte jeg å ta abort pga mannen min, men så fikk jeg tenkt meg litt bedre om. Det er som noen andre sa over her, at det er vi kvinner som må gjennomføre og leve med aborten. Så da valgte jeg å ta mest hensyn til meg selv, og det ufødte barnet. Da jeg fortalte dette til mannen min tok han helt av og ble rasende. Men allerede samme kvelden hadde han roet seg ned. Det har gradvis blitt bedre og bedre, etterhvert som han fikk vennet seg til tanken. Nå har han til og med begynt å glede seg litt, tror jeg.

[Gjest]

Oj, dette er veldig vanskelig. Håper du er sterk og tar en avgjørelse som du kan stå for resten av livet ditt. Uansett hva du gjør, så vil du få støtte for ditt valg, det er du som skal leve videre med det valget du tar. Dere var to om å lage det og du er ikke aleine, han vet også hva samleie kan føre til! Jeg skal støtte deg uansett hva du gjør. Dette er ditt valg og du må ta avgjørelsen selv. Det er som i sangen til Bjørn Eidsvåg. "Du må gjøre det sjølv"

[Gjest]

Sorry altså,men den mannen din burde fått ett hardt spark midt i.En er ikke med på å lage barnet,for så å snu ryggen til deg etter på.Nei veit du hva.Nå ble jeg sint på dine vegner...Håper du ikke tar abort fordi han vil det.Det er din kropp og du som bestemmer.Kommer forholde til å holde om han tvinger deg til abort?

 

Du kan ringe amathea for råd og veiledning om du trenger det.

Massevis av lykke til videre:0)

 

[H123]

Takk for svarene jenter.. D er så innmarri vanskelig. Skulle ønske at kjæresten min kunne glede seg over svangerskapet.. For da kunne jeg gjort d også. Vi har jo uansett tenkt å ha fler barn, men han kunne tenkt seg å ventet et år til eller to. Jeg syns også d kom litt kjpt, men sånn ble d bare da.. Hvordan skal jeg kunne leve med meg selv om jeg tar abort nå og blir gravid igjen om ett år... Man kan jo ikke bare velge å vrake sånn, ta abort fordi d ikke passet helt perfekt nå... nei d vil bli galt.. Vet ikke hva jeg skal gjøre altså... Er så redd samboeren min vil bli sur og forbanna. Orker jo ikke at han skal gå rundt å klage resten av svangerskapet heller... D blir uutholdelig for meg.. Dette er ikke lett..

 

Dropper anonymknappen jeg..

[H123]

Takk for tipset idefix. kanskje jeg må tas en telefon. Jeg har skrevet om denne saken her før, men da ble han positiv igjen å sa at om jeg ville ha ungen så kunne vi d, men nå VIL HAN IKKE!! han orker ikke sier han.. jaja.... Nei jeg vet ikke om jeg kan leve med han hvis jeg tar abort...

[Gjest]

Når tid passer det best å få barn da? Dette har jeg lurt på flere ganger og jeg tror at det er en grunn til at man blir gravid når man blir det. Jeg forstår at du har det veldig vanskelig og jeg synest at dere må ta dere en rolig prat sammen. Dere har jo lyst på flere barn senere, hvorfor ikke nå da? Er det økonomien som avgjør eller jobben? Du trenger ikke svare på det, men er det en spesiell grunn til at det ikke passer nå? Det blir jo passelig avstand på alderen på barna deres. Uansett så er dette vanskelig, jeg skal støtte deg uansett.

[Gjest]

Hadde en liten misstanke om at det var deg.Vi testa likt vi veit du...Sender deg en digerkoseknuseklem det trenger du nå.Jeg snakket med amathea da jeg var gravid med nr 1.Da var jeg der du er nå.Heldigvis snudde mannen min seg og nå venter vi nr 4.Han har nok fått panikk...Masser av lykke til iallefall.

[H123]

Takk for d. Jeg får prøve å ta opp temaet i dag... kan ikke utsette d noe lenger. Jeg vet d blir strevsomt med en til nå, men vi vil jo uansett ha flere barn. jeg vet vi kan klare d om vi samarbeider og har en positiv innstilling..

[Blinkimom]

Må bare få ønske deg lykke til uansett hvilket valg du ender opp med! Det kan ikke være lett å være i en slik situasjon. Men som de andre har sagt også, det endelige valget må du ta, ikke samboeren din. Det er din kropp, og du som må leve med avgjørelsen. Og du skal tross alt leve videre med samboeren din regner jeg med, og det vil nok ikke være lett dersom du angrer og føler at det var han som presset deg...

[Anonym bruker]

Huff for en situasjon... Mitt råd; bestill time til ul imorgen og ta han med for å se og be han ta valget etter timen. Det du ser på 10 uker er et lite barn (tok selv ul 7, 8, 10 og 12 uker på vei og fikk sjokk over at det allerede var et lite barn der i uke 10)

Dere har jo ett barn allerede, så hvorfor i all verden velge bort dette når dere alikevel ønsker et til. Ikke la deg presse til noe du ikke kan leve med, du vet jo ikke hvordan det vil gå videre heller...

Lykke, lykke til,

 

Hilsen fra en som brukte tre år og mistet tre ganger før endelig, endelig det etterlengtede barnet ligger trygt i magen (og kommer ut om 7 uker..)

[H123]

ja nei d er fryktelig å tenke på når jeg vet hvor mange der ute som faktisk strever! han fokuserer for mye på ungeskrik og bleieskift og ikke på gledene ved å få barn. UL hadde vært tingen! kanskje jeg må ta han med på d. Håper jeg klarer å finne ut av dette i løpet av dagen!

[♥sjiga♥]

hei jeg har ikke noe råd som bestemmer noe for deg,men jeg syntes ikke at abort er løsningen hvis du ønsker dette barnet.

 

ta å sett dere ned å snakk skikkelig med hanog finn ut hvorfor han reagerer slik har han blitt litt skremt ffra noe noen har sakt eller overasket over hvordan det er og være far til det barnet dere allerede har. snakk om løsninger sammen.

 

jeg syntes ikke at han skal ta avgjørelsen for deg.

 

det er en psykisk påkjenning å ta abort og hvis du blir presset eller er usikker forværrer dette din håntering av det psykiske.

 

hadde dere ikke hatt barn sammen fra før hadde jeg sakt at du burde gå fra han og beholde barnet hvis du følte at du greide det.

 

jeg syntes det er rart at han ikke vil ha fler nå utifra at dere har en fra før og at han har sakt skjer det så skjer det.

 

hvorfor er han redd usikker nå? jeg vil ikke at du skal svare men tenk litt etter hvordan forholdetderes har vært i det siste og hvordan det forandret seg etter forige fødsel. kansje hans reaksjon ligger der. boforhold arbeidsforhold. andre forhold som kan påvirke hans situasjon i forhold til å plutselig ikke ønske en til.

 

grunnen til at jeg sier dette er at jeg å mannen min planla dette barnet og likevell etter at jeg ble gravid ble han usikker ikke sånn at han ikke ville ha barnet men han syntes det var mye og gjøre i forhold til hus og jeg hadde jo egentlig lyst til å skifte jobb og da ble det litt vanskelig syntes han.

 

det kan hende samboeren din hadde noen planer for dere som han ikke helt vil gi slipp på, men at det bare skal litt tid til å venne seg til tanken om forandring. kansje han er fornøyd med det dere har, redd for forandring.

 

lykke til med avgjørelsen og gjør det som er riktig for deg.

[mamma tiL 1stor+2små]

Det er vanskelig for andre å avgjøre hva som er best er for deg,men slik du skriver,virker det som om du virkelig hadde strevet med å tatt abort.Er dette tilfelle,synes jeg ikke at du bør gjøre det.Det kan få store konsekvenser for deg i ettertid.Tankene,ja du kan få psykise problemer.Synes du derimot at dette er greit og at det er noe i det samboeren din sier,vel da er jo ikke faren for psykiske problemer så stort.En annen ting du bør tenke på,er om du synes det du har i magen din er et liv,eller om det bare er en celleklump,som mange sier.Vet ikke om dette hjalp deg noe,men prøve å få deg til å tenke på hva du virkelig ønsker.Håper det hjalp deg litt i alle fall.

[H123]

nei d er ikke lett.. jeg er bare nødt til å prate med han i dag tror jeg.. Har liksom dyttet d bort jeg, men d er jo ikke til å komme unna. Han er nok redd for forandring tenker jeg. Han er rett og slett litt lat. Han har mindre og mindre tålmodighet med den lille jenta vår. blir sint og irritert om hun er litt masete. Så jeg tror d er rett og slett d at han er redd d blir mye styr og at han ikke skal få tid til alle hobbyene sine.. Han har nok glemt at jeg har gitt opp alle mine for at han skal få holde på med sitt... han har 4-5 hobbyer som jeg lar han holde på med. Har ikke tatt fra han noe. Mens jeg er på jobb, hjemme, på jobb, hjemme... husker ikke sist jeg var ute med venner, bare på kafe'. men klager jeg, nei. men d gjør han, enda har han liksom for lite tid til "sitt". Bli skuffa. Jeg må liksom gå rundt å si at jeg kan gjøre ditt og jeg kan gjøre datt.. Klart han er jo flink til å hjelpe til innimellom. og han er veldig gla i den lille tulla si! han elsker jo henne over alt på jord. Hadde han bare ikke vært så negativ til alt!!!! FRUSTRERENE! men takk for rådene!

[Gjest]

Han høres veldig egoistisk ut.Ikke la deg bli behandla slik.Du har rett på å få gjøre litt egne ting du også.Ellers kunne du like godt vært alene.Virker som det er du som har det meste uansett..

Huff håper det ordner seg for deg.Den mannen din kunne jeg tenkt meg å dradd etter ørene og sagt han noen sannhetens ord.

Massevis av lykke til med samtalen idag.

[mom-to-be]

Jeg sa fra til kjæresten min at hvis jeg tok abort ville det være kun fordi han ønsket det, og at da ville jeg sannsynligvis ikke klare å ha noe mer med han å gjøre! Det fikk han til å tenke seg om... Jeg mente det også, for da ville jeg følt at det var han som var skyld i at jeg mistet ungen liksom...

I hvertfall dårlig gjort å si at det er ok, for så å ombestemme seg, for du utvikler jo et nærmere og nærmere forhold til babyen jo lengre du har den i magen. Om jeg hadde klart å ta abort med en gang jeg fant det ut, hadde jeg hvertfall ikke klart det etter å ha båret den i magen så lenge og visste at det var en bitteliten baby inni der.

Håper det ordner seg:-)

Støtter deg uansett

[Anonym bruker]

Hei. Uff, jeg føler med deg. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Min kjæreste sier at vi ikke er klare for et barn og at jeg bare rett og slett får ta abort. Det er absolutt utenkelig for meg og jeg har sagt til han at det kommer ikke på tale. Jeg vet at jeg ville fått store påkjenninger i etterkant og det tror jeg ikke at jeg ville ha taklet særlig bra. Men han er veldig egoistisk og sier at det må jeg bare. Han har vært sur på meg i 5 uker nå, siden vi fant ut at jeg er gravid. Har gitt meg skylden for alt og vært ordentlig ekkel i munnen miot meg. Hvorfor er han sånn? Er så lei meg hver dag og er veldig redd for at stresset han påfører meg får konsekvenser for fosteret. Jeg er 10 uker til tirsdag og ser bare frem til uke 14, da kan han ikke fortsette med dette abort tullet hans.

 

Det ble mye om meg...Håper du får ordnet opp med mannen din og at han vil gi seg etterhvert. Det er ekstremt sårende for oss å bli behandlet slikt..Vet nesten ikke hva jeg skal gjøre jeg. Lei meg hver dag, og nervøs når han begynner med kjeftingen..

 

Uff uff, lykke til med ditt:-)

[mom-to-be]

Anonym

Stakkars deg! Det høres hvertfall ikke koslig ut! For en dritt!!!! Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt til han at han skulle slippe å ha noe med deg og ungen å gjøre! Tror nemlig ikke han ønsker det alternativet! Da kanksje han begynner å tenke seg om....

Lykke til ihvertfall

klem

[Stjernemagnolia]

Håper alt er bra med deg. Sender en varm klem fra Oslo med en liten dråpe vann i. Nå har dere kanskje tatt en beslutning allerede da jeg ser du er langt på vei. Håper av hele mitt hjerte at du valgte å beholde barnet uansett hva din mann sa for barn er en velsignelse til de som får det. Har selv strevd i mange år og vet hvordan det er å ta abort da jeg har gjennomført to stykker. Lykke til uansett hva valget blir jeg føler med deg.