skal - skal ikke

[Anonym bruker]

Skal - skal ikke - skal - skal ikke

 

Herregud, dette er så vanskelig. Prøver å veie for og imot om vi skal bli gravide nå...-er jo en utrolig vanskelig avgjørelse. Nesten så jeg håper det skal skje et "uhell", syns det er værre å planlegge å vite at NÅ skal det skje....

 

 

 

fordeler:

Det et det jeg ønsker meg mest her i verden

Vet at jeg vil bli en god mor

Stor og god familie rundt oss som kommer til å hjelpe til (og som jeg tror sitter og venter på en liten en)

Passer bra i forhold til alder - er 25 han 30

 

Ulemper: (huff, nesten fælt å kalle det det.... )

Dårlig økonomi - vi er begge studenter

Midt oppe i studiene, har lyst til å bli ferdig fort som mulig

Vet ikke om jeg klarer å kombinere studier med baby

Er forsinket med lånekassa, så MÅ stå på alle eksamenene...

Har ikke vært sammen med samboer mer enn ett år

Bor i en by vi skal flytte fra om 3 år

 

 

Hva syns dere???

 

[Anonym bruker]

Ventet litt mtp studiene, i alle fall til en av dere er ferdige med utdannelsen. Hvor lenge har dere igjen av studiene da? Da blir økonomien lettere også. Kanskje greit å ha litt mer tid sammen med samboer før det kommer en liten baby inn i bildet? Du sier dere skal flytte om tre år, da vil jo mest sannsynlig lille poden være godt etablert i barnehage, lekekamerater etc..

Hva sier samboeren din da?

[Anonym bruker]

ja, tenker litt sånn jeg og.

Han har 1 år igjen til høsten og jeg har 2.

Har kjent samboer i 3 år selv om vi bare har vært sammen i 1, så er sikker på at det skal gå bra, men er alltids greit å være på den sikre siden og vente litt til...

 

Hver gang jeg prøver å prate med samboer om dette så blir han så rar og prøver å prate det bort på en fleipete måte. Tror han har lyst, men at han syns det er skummel...Som han sa til meg; "jeg har jo aldri gjort noe sånt før"...Heh, måtte le litt da. Det er vel sånn for alle som skal bli foreldre for første gang.

 

[titti80]

Hei, hei!

Jeg sier: gå for det!!!!

Å bli gravid er noe av det flotteste du kan oppleve! Jeg og min samboer har også hatt rask framgang... Kjøpte leilighet etter 4 mnd og flyttet inn der før vi hadde vært sammen et år, og nå har jeg vært gravid (SA), men vi prøver på nytt. Så synes du at dere er ment for hverandre og begge føler at dette er riktig, så kjør på! Kun dere som kan si hva som er riktig og galt...

Ift lånet, så tror jeg at lånet blir gjort om til stipend hvis du blir gravid. Men når dette inntrer er jeg usikker på, kan jo undersøkes det... Og så tror jeg du har krav på noe støtte, evt engangsbeløp ift innkjøp til barnet.. Men ikke 100% sikker der heller. Bare ting jeg har hørt.

Ring lånekassen og trygdekontor!

 

Ønsker dere lykke til med avgjørelsen!

 

[Anonym bruker]

Det beste er vel å vente til begge er klar for å starte prøvingen. Har det litt på samme måte som deg, jeg har veldig lyst på barn (jeg er snart 25, han snart 27). Han er ikke klar for barn enda. Spurte han hva han ville sagt dersom jeg ble gravid, og da sa han: "Det har jeg ikke tenkt på...". Jeg er ferdig med utdannelsen, og har nå begynt å søke jobber. Han har fast jobb og ferdig med utdannelsen. Det beste er nok å komme seg inn på jobbmarkedet og også få opparbeidet seg permisjonstid med lønn. Vi har ellers forholdene til rette, både leilighet og bil... inntil videre går jeg derfor på p pillen..

[*bubbs*]

Jeg ville kanskje også ventet litt siden dere bare har vært sammen et år. Det første året er jo alt rosenrødt (jeg tror faktisk ikke jeg og sambo kranglet EN eneste gang det førse året vi bodde sammen), og man trenger å se om man kan takle hverdagen når den første forelskelsen har gitt seg før man begynner produksjonen. Tenk på alle barna som får skilte foreldre, eller foreldre som krangler mye og kun holder sammen for barna. Det er ikke gode situasjoner å vokse opp med.

 

Det er mitt råd da.. Å vente et lite år er jo ikke skadelig?? Så har du noe fint å glede deg til!

[Kaja_2013?]

Jeg har vært litt i samme situasjon som deg..

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men vil bare gi deg min tanker over dette..

 

Jeg og kjæresten min har ikke kjent hverandre mer enn ett år. Jeg er 24 og han er 31. Vi har begge veldig lyst på barn NÅ. Jeg har snakket med flere om dette, og mange synes nok det er litt tidlig siden vi ikke har kjent hverandre lenger. Men jeg har tre lengre forhold bak meg, og utfra det er dette noe helt annet. Jeg føler meg rimelig sikker på dette er den rette for meg.

 

Og jeg mener: det er jo aldri noen garanti for at forholdet skal vare evig uansett om man har vært sammen 1, 5 eller 10 år før man får barn. Selv vet jeg om mange som har vært sammen lenge før de fikk barn og senere har gått fra hverandre. Jeg vet også om flere som fortsatt er sammen etter å ha fått barn rimelig kjapt. Men selvfølgelig finnes det mange eksempel på det motsatte også. Den som best kan avgjøre om det er for tidlig er deg selv. Dersom du føler at du kjenner han på "alle" måter - har fått samvær med ham både i tunge og gode perioder, og oppriktig elsker han (mer enn bare forelsket) så ser jeg i utgangspunktet ikke at argumentet mot at dere ikke har vært sammen lenge "nok" skal være noe hinder.

 

Men jeg synes det er veldig viktig at begge er helt enige, og helt sikre på at dette skal skje - og at det er gjennomtenkt.

 

Økonomi:

Så lenge man har nok til at det ikke går utover barnet tror jeg ikke at dårlig økonomi er noe hindring. En forutsetning må jo være at dere føler dere sikre på at dere får jobb når dere er ferdigutdannet.

Jeg har selv ett år igjen av studiet mitt, mens min kjære jobber. Neste vår skal jeg skrive masteroppgave, og tror at dette skal kunne kombineres. Og jeg er HELT sikker på at jeg får jobb når jeg er ferdig med utdannelsen.

 

Til slutt: jeg synes argumentet "for" med alder er viktig.

Men siden du er litt i tvil synes jeg kanskje du skal tenke over det en liten stund til, og ta en ordentlig prat med din kjære om dette.

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

hei hei

 

egentlig så passer det aldri inn i livet at en skal ha baby, alltid masse som skal skje, men det er bare å komme i gang, familie og venner stiller som regel alltid opp i travle perioder

 

go for it girl:-)

[Anonym bruker]

Hvis dere venter på det perfekte tidspunktet for å få barn, er jeg redd dere må vente leeenge...

 

Selv etter ett år tror jeg man føler seg temmelig sikker på om dette er et mennske du vil tilbringe fremtiden sammen med. Ingen kan selvsagt garantere det, selv etter mange år. Men stol på magefølelsen; er den god eller usikker? Hvis den er usikker, så vent!

 

Angående studier har jeg veldig positiv erfaring med å kombinere både svangerskap, fødsel, eksamen, små og større barn. Det gikk utmerket! Først nå etter at jeg kom ut i jobb, synes jeg at jeg har fått lite tid til barna mine. Det var faktisk mindre hektisk i studietiden, og det er det flere enn meg som mener. Du får dessuten gunstige økonomiske betingelser i lånekassen under svangerskap og fødsel; max lån og stipend utbetalt som rent stipend - dette får du uansett om du tar perm fra studiene i ett år. Sjekk selv inne på Statens lånekasse sine web-sider.

 

Du må selvsagt ta denne viktige avgjørelsen selv, men mitt råd er: Ikke vent til det perfekte tidspunktet, gjør det når du er mentalt klar for det!

 

Lykke til!!

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Føler du og kjæresten dere klare begge to, og det er det dere begge ønsker så gå for det nå! Det er som mange har sagt ovenfor godt tilrettelagt for gravide studenter og studenter med små barn har mange gode ordninger. Det kommer da ikke til å passe no bedre når du er nyutdannet og skal ut på arbeidsmarkedet, eller når du er ny i en jobb du har utdannet deg til?

 

Ta en god prat med kjæresten om det:)