Helt flatt batteri

[Anonym bruker]

Nå er batteriet tomt. Helt tomt. Har en femåring som river meg i filler. Uansett hva jeg gjør får jeg ham ikke til å høre etter. Om jeg ber ham komme inn til middag, stikker han av. Skal ha kle på seg gir han blanke.

I går fikk han ikke middag og måtte legge seg sulten fordi han ikke kom når middagen var servert. I dag måtte jeg kle på ham, og måtte blit hardhendt fordi han forsøkte å komme seg unna. Da hadde jeg mast i 50 minutter om at han skulle kle på seg, og han satt fortsatt i pysjen.

Sånn går dagene. Er det noen som har noen tips? Og vær så snill, ikke kom med tips om at han må finne ut av det selv, ta deg tid osv. Hadde jeg hatt et hav av tid hadde jo ikke dette vært et problem. Nå har femåring fullstendig taket på hele familien, alle står og venter på ham.

Nå er jeg så sliten, så sliten at batteriet er helt tomt. Hele tiden.

Har ingen til å avlaste. Besteforeldrene bor enten så langt unna at de ikke kan stille opp eller så er de så opptatt av sin nye ungdomstid at de ikke gidder å prioritere barnebarn.

Faen, jeg som trodde det skulle være litt hyggelig med unger. Nå er det jo bare helvete, krangling, masing og spetakkel for hver minste ting.

[urigeller]

Uff, dette høres slitsomt ut! Det er viktig at dere er konsekvente med han i forhold til regler. Og husk at det må følge konsekvenser med regelbryting. Konsekvensene må stå i forhold til reglene - det må være naturlige konsekvenser. For eksempel synes jeg det virker helt riktig at han ikke får middag sålenge han ikke kommer til bordet når maten er klar! Han er stor nok til å forstå dette.

 

Går han i barnehage? Hvis han gjør det, ville jeg tatt opp problemstillingen med ped. leder der og forhørt meg om problemet er kun hjemme eller i barnehagen også.

 

Skjønner godt at du er sliten! Hva med pappaen hans? Har han større autoritet enn deg, så bruk det for alt det er verdt i en periode.

 

Dersom det skulle toppe seg fullstendig og du føler at du ikke greier mer, så er det intet nederlag å henvende seg til helsestasjonen. De kan evt henvise videre til PPT for videre hjelp. Det er ikke dermed sagt at dere er dårlige foreldre, heller tvert imot.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er pappen hans.

VI har snakket med barnehagen. Samme problem der. Han hører ikke etter, bare flirer tilbake.

Nå er vi kommet så langt at det er problemer med å hente ut de kreftene vi trenger for å takle hverdagslige ting. Slåen går ned med engang fordi vi ikke orker å ta diskusjonen eller konflikten.

 

[urigeller]

Hva slags råd gir barnehagen da? Dere har vel snakket med dem om å koble inn PPT? For det er jo helt klart at dere trenger profesjonell hjelp til å takle dette problemet. Ikke fordi dere har sviktet på noen måte, men for å hjelpe gutten ut av situasjonen.

Han er 5 år skriver du, betyr det at han blir 6 i løpet av året slik at han er skolestarter til høsten?

 

I så fall er det viktig med oppfølging straks, slik at han ikke kommer helt skjevt ut i forhold til skolen fra første øyeblikk.

 

Jeg kan ikke gi dere annet råd enn å ta kontakt med PPT, enten via helsestasjonen eller barnehagen. Be om hjelp, si at dere ikke takler problemet lenger.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg kan gi deg et lite tips når det gjelder det å nekte å kle på seg.

Vi har hatt flere lignende episoder med jenta vår på 4 1/2, spesielt om morgene når vi har det travelt og skal på jobb.

Hun slår seg fullstendig vrang, og nekter å ha på seg klær når vi vil det.

Jeg leverte henne rett og slett i barnehagen i pysjamasen. Jeg svelget litt stolthet, og ga blaffen i hva de andre foreldrene tenkte om meg...

(Hadde selvfølgelig pakket klærne hennes med i en bag)

 

Gjett hvem som hadde bestemt seg for å høre litt mer etter hva vi voksne hadde å si etter denne episoden...

 

Du kunne jo prøve dette...

Vi hadde en liten samtale med henne etterpå, hvor vi tok opp dette, og hun fortalte at det hadde vært utrolig dumt og flaut da de andre barna begynte å spørre henne hvorfor hun gikk i pysjamasen osv... Hun hadde på eget intiativ funnet bagen med klær og kledd på seg i en fart. Og jeg hadde full støtte fra barnehagepersonalet:)