Noen andre som vil ha babyen for seg selv??

[Anonym bruker]

..og som ikke ønsker noe av pappan?

Jeg kunne godt tenke meg at han ikke brydde seg, jeg...sånn at jeg fikk leve livet mitt akkurat sånn som jeg vil.

Bare jeg som føler det sånn..?? Alle ser ut til å ønske og kreve at far skal ta "mest mulig" ansvar..??

[Jompi 24/08 og fødeklar!]

Jeg sitter med akkurat de samme følelsene selv ofte. Jeg og faren var sammen bare noen få mnd. før jeg ble gravid, og vi kjente hverandre veldig lite. Jeg var den som stod for bruddet, fordi han er så langt i fra det jeg ønsker å leve sammen med. Med andre ord, meg og han har umulig en framtid sammen. Problemet nå er at han er FOR MYE! Han vil være der hele tiden, han har til og med ytret ønske om at det var han som gikk gravid (!) Så jeg må nok belage meg på å sette en del grenser jah.. Men selfølgelig, barnet skal ha en far. Og jeg må klare å få et godt forhold til han for ikke å ødelegge for at barn og far får et fint forhold. 'Far har nesten ikke venner, og det kan være en tung bør å bære for en to små skuldre å være det eneste far lever for. Så her må det settes grenser:) Så jeg forstår deg godt jeg!

[Anonym bruker]

Fint å høre at det er andre med samme følelser

Jeg mener også at far og barn skal få ha et forhold - men jeg ønsker ikke noe slags forhold til pappan.

Ønsker og å sette grenser - og heldigvis er dette en rett jeg har!

Kan nok bli en del utfordringer når babyen er kommet i forhold til samvær de første årene, men jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Ønsker som før sagt å ha babyen mest mulig for meg selv - selv om vi begge er foreldre til dette barnet har vi det ikke "sammen" så lenge vi ikke er sammen....

[Anonym bruker]

hei.. har det akkurat som dere..

vet dere om om det er lett for far å få mer enn den vanlige kontakten med barnet? han truer med å prøve å få barnet så mye som mulig.. jeg vil kun at det skal være slik at han har barnet annenhver helg og en ettermiddag i uken. trodde han kunne få mer ansvar kun om mor hadde problemer, rus, eller noe annet galt. noen som vet??

[Anonym bruker]

ja de kan han nok..han kan søke om å få 50 % omsorg om han vil det...

[Meg&Lilleskatten]

Kan han faktisk FÅ 50% ? Selv om mor er i mot det...*SUKK*... Er i samme situasjon som deg/dere...Var sammen me faren en måned...så gjorde jeg det slutt for jeg orket han ikke mere... Men etter en stund ble jeg selfølgelig gravid...HURRA.... Jeg har til og med sagt rett til ham att jeg øsnker han ikke var en del av dette...(FÆLT ja..) men jeg mener det faktisk...Skulle ønske han bare SLUTTET å bry seg...men NEIDA.... Men..Han vil ha 50% foreldreansvar..noe jeg NEKTER! ...SKAL være med på Ul & fødsel!....Det er jo ikke han som bestemmer dette vel????? *Oppgitt* ...Men..håper vi kan ha ett slags vennskap..for barnets skyld.....

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke tilfellet! Han får ikke 50% uten at mor er enig!

Han kan heller ikke kreve å være med hverken på UL eller fødsel. Alt dette er det mor som bestemmer når hun er alene og ugift.

Jeg er i den situasjonen - venter barn med en jeg ikke er sammen med. Jeg følte for å gå alene på UL, og ga han beskjed om dette. Selv om det er hans barn føler jeg ikke vi har det "sammen", derfor ønsker jeg ikke å dele slike stunder med han - føler intet fellesskap. Derfor vil jeg heller ikke ha han med på fødselen. Det er kvinnens rett å velge om/hvem hun vil ha med seg. Jeg skal føde alene - stoler på at jeg får nok støtte og hjelp fra personalet på føden.

 

Når det gjelder samvær så skal dette legges opp etter barnets behov. Ofte har barnet behov for moren pga amming i store deler av det første året. Det er heller ikke anbefalt at veldig små barn blir tatt ut av hjemmet i en lengre periode (f eks på overnatting) fordi det kan få dem til å føle seg utrygge - få redsel for ikke å få komme hjem igjen. Jeg selv har som utgangspunkt sagt at det ikke blir snakk om noe helgesamvær det første året.

Jeg har også vært i kontakt med trygdeetaten og spurt om "hva hvis far ønsker mer enn vanlig samvær?" Har fått til svar at da må han søke trygdekontoret om dette. Trygdekontoret legger frem ønsket for mor. Dersom hun ikke er enig i utvidet samvær blir det heller ikke noe av det. Dette har jeg altså fått fra trygdeetaten! Det er ikke egen synsing!

 

Det far kan gjøre utenom er å søke om daglig omsorg. Da må han gå rettens vei. Retten kan ikke dømme til delt omsorg (50/50), men må gi omsorgen enten til far eller mor. Dersom mor ikke har vært en dårlig forelder, og hun har mulighet til å gi barnet en normalt god oppvekst har hun ikke noe å frykte her heller!

 

Jammen godt å være vordende mor - og ikke far

 

(Her er en link til brosjyren om "Foreldreansvar og Samværsrett" fra Barne- og familiedepartementet

http://www.dep.no/filarkiv/268543/Q-0580_Foreldreansvar_og_samvarsrett.pdf )

 

 

Hovedinnlegger

[bettyboop1]

Det var SÅ godt å lese dette:D en byrde som ble tatt av mine skuldre:P

 

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men er det noen av dere som tenker på det faktum at det handler om hva som er best for ungen og IKKE foreldrenes forhold, hva som har vært osv osv.. Tror man burde tenke seg om to ganger, jeg skjønner at det er vondt å skulle være alene osv. men det er barnet du har i magen din det dreier seg om, ikke deg! Har sett mange mødre som har blandet ungens liv og tidligere forhold/hat til barnefaren, og lagt en veldig ustabil fremtid og lykke for ungen sin..

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått litt.

Jeg hater ikke barnefaren - men har ikke lyst til å ha noe forhold til han heller. Har tenkt å gi barnet samvær med far, men tror det er mer stabilt for et barn å ha ett hjem og heller være "på besøk" hos far.

 

Synes på ingen måte det er vondt å skulle være alene!! Jeg trives alene!

 

 

Hovedinnlegger

 

 

[Anonym bruker]

syns dere burde vær glad for at pappaen til barnet faktisker der jeg da....

[Anonym bruker]

jeg syns det høres veldig rart ut at mor må godkjenne at far får omsorg for barnet...det er greit nok den første tiden...fordi da er babyen kanskje avhengig av pupp...men når babyen blir større og ikke blir ammet lenger, så er det ingenting som sier at barnet ikke kan sove hos faren sin...det er jo mange som har barna sine på overnattingsbesøk hos besteforeldre før de er 1 år...og i tillegg så begynner jo mange barn i barnehagen når de er ca 1 år.... hvis de kan være i barnehagen opptil 7-8 timer må de jo nesten kunne være hos faren sin en helg?????

 

jeg syns også det er utrolig skremmende å lese slike innlegg..vil dere ikke at barnet og faren skal få god kontakt?hva som gjør at du som mor skal ha mer rett til barnet enn om du er far?

[Anonym bruker]

Det er lovverket som gir mor mer "rett til barnet". Det har nok bakgrunn i biologi.

Syns du skal lese innlegg nøyere før du kritiserer så sterkt - jeg skal la barnet ha samvær med far. Men tror ikke at barn har det best når de er delte 50/50. Jeg mener barnet bør få ha ett hjem, og være på besøk hos far.

 

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Er veldig enig med deg der,tror ikke barnet har godt av 50/5o-da får det liksom aldri slått seg til ro et sted..Lever i en bag omtrent!Så det er ikke rette løsningen..

[AneB]

Men det er jo ikke bare ditt liv det dreier seg om?

Det som må stå i fokus er vel barnets liv og det som er det beste for ungen? Ikke at du får leve livet ditt akkurat som du vil!?

 

Når man velger å få barn med en som ikke er kjærsten sin må man innstille seg på å få et liv som ikke er helt sånn som man ønsker, man er to om å mene noe, og hva pappaen mener er vel ikke mindre viktig enn det vi som mødre mener?

Blir litt sjokka når jeg leser svarene nedover her.

 

Kan hende jeg kaster bensin på bålet her, men er det mange bitre damer som "hevner" seg, eller?

Uansett bør dere tenke at dere ikke er sentrum av livet deres lenger, men at ungen er det.

 

Og siden jeg står for det jeg mener, velger jeg, i motsetning til de fleste andre her, å ikke være anonym

[Anonym bruker]

Jeg har vært alenemor i 8 år nå og har lang erfaring Har altså ikke selv vært "i sentrum" av mitt liv det siste tiåret.

Bitterhet og hevntanker har jeg ikke - jeg er en lykkelig alenemor.

 

Så lenge far syns det er like greit å "kvitte seg med det" ved å ta en abort syns jeg ikke jeg gjør bebisen vondt med å ønske meg den daglige omsorgen. Beibisen skal få bli kjent med far, og ha vanlig samvær, men i mine øyne har far "gitt fra seg" en del av ansvaret med sin innstilling.

[AneB]

Ja, det er jeg enig i, men her er det jo for det meste snakk om fedre som vil være mer tilstede og mødre som vil ha ungene for seg sjøl.

[Anonym bruker]

Men hva syns du da om en mann som vil at dama skal ta abort fordi de ikke er sammen, men når hun sier at hun vil beholde barnet sier han at DA vil han ha barnet mest mulig!

??

[AneB]

Da syns jeg at det er veldig fint for barnet som får ha kontakt både med far og mor.

 

[Anonym bruker]

om foreldrene til barnet ikke er enig, og bare er uvenner når de er sammen, er jo det uansett ikke brafor barnet!! det skal selvfølgelig handle mest om barnet!! men man må også få tenke litt på seg selv i en slik situasjon! det er veldig viktig det!

man får selvfølgelig en følelse av at man vil ha barnet HELT for seg selv! det er vanlig for personer i denne situasjonen, og det trenger ikke bety at man er egoistisk og bare tenker på seg selv!

[Anonym bruker]

hvorfor er det så mange som skriver at når man "velger " å ha barn med en som ikke er kjæresten sin osv...

jeg føler ikke at jeg har valgt det jeg! sånn ble det bare! var ikke meningen i det hele tatt at vi to skulle få barn sammen, men når det først skjedde var det jo ingen vei tilbake! jeg kommer aldri til å ta abort er HELT imot det... å da har jeg jo ikke noe valg... da er det allerede skjedd!!!

man prøver jo selvfølgelig å gjøre det beste ut av situasjonen! og barnet kommer jo selvfølgelig til å bli elsket like mye som et barn du har planlagt! men når situasjonen da har blitt sånn.. kan man prøve å finne lettere løsninger på forskjellige ting. det kalles ikke egoisme!!!!

fordi om man får et barn.. skal man ikke endre hele sitt eget liv!

[Meg&Lilleskatten]

Ble provosert av flere innlegg her av jente® som helt sikkert IKKE har vært i denne situasjonen..( Det skulle ikke tilsi det utifra kommentarene iallefall..) ... Jeg har på INGEN måte valgt å bli gravid med denne fyren... Jeg ville ikke ha mere med han å gjøre (FØR og)når jeg fant ut vi skulle ha barn sammen... MEN istedenfor å ta abort som alt for mange velger, valgte jeg å ta konsekvensen av det vi har gjordt... å jeg gleder meg til mamma-delen... Men det å skulle forholde seg til en du ikke liker, klarer vell den mest iuntellektuelle å forstå? Han skal få ha barnet ...for det er DET som blir i fokus..hva som er best for det...hadde jeg ikke tenkt på det hadde jeg ikke orket å ha ham i livet...likevel velger jeg det for att barnet skal få ha både en mamma og pappa... MEN som flere skriver...jeg er ikke for å ha 50/50 fordeling....Da blir det som å "bo i bag" som noen over her skrev.... Alle trenger ett trygt sted som en vet er sitt "utgangspunkt"....Slik att det ikke fører til att barnet blir fullstendig rotløst av å bli slengt en dag hit og en dag dit.... Så JA jeg tenker først og fremst barnets beste....

[AneB]

Det blir for dumt å si at det er "jente® som helt sikkert IKKE har vært i denne situasjonen.." fordi man ikke deler akkurat ditt syn på ting."?

 

Jeg er vel en av de du mener?

Så jeg vil bare si at jeg er gravid,

og blir aleine med datteren som kommer.

Men selv om vi er i samme situasjon betyr ikke det at vi nødvendigvis tenker likt.

 

Jeg skjønner at ikke alle deler mitt syn på hva som er barnets beste!

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg vil bare kommentere jeg, at jeg skjønner kjempe godt at du vil ha babyen for deg selv!

 

Ville jeg også ha! men nå har det seg sånn at pappaen ville TILSLUTT ha kontakt med babyen sin, og dermed må jeg dele,

 

sitat: " Keep your friends close, but your enemies closer"

[akt80 & Sara Emilie]

herregud du over er jo helt psyko!