Har time for fastervann prøve neste uke (i USA) .... er s redd!!!!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Pga høy alder har vi valgt å ta en fostervann prøve neste uke. Jeg er overbevist om at jeg ønsker prøven, jeg ønsker ikke et handikappet barn og ønsker å minimere risikoen for at det skal skje (mange vil nok synes det er en dårlig instilling, men det er sånn jeg føler det...). Samtidig er jeg veldig redd for miste et friskt barn!! Jeg vet at risikoen er liten (de sier 0.5%), men tenk om legen ikke er flink, noe går galt, osv. Tror aldri jeg ville kunne tilgi megselv hvis jeg skulle miste barnet.

Hva gjør jeg?

Hjelp!

Kan nevne at jeg bor i USA, og her hvor jeg bor er ikke nakkescan et alternativ. Legen min (gynekolog som følger meg gjennom hele svangerskapet, fra månedlige kontroller til selve fødselen) hadde ikke engang hørt om nakkescan, og det er hun som skal utføre fostervannprøven på legekontoret sitt (ikke en gang på sykehus!!) Kanskje derfor jeg er ekstra nervøs. Sier til meg selv at dette er USA og et anerkjent legesenter, men likevel....... er det mulig at hun har nok erfaring til å foreta fostervann prøve???? De sier jo at man skal velge en lege med masse erfaring for redusere risiko, men her er jeg bundet av forsikringer så det er ikke så lett å velge fritt (desuten hvordan vet jeg hvem som har masse erfaring?)

 

[voksen 1.gangs gravid]

Hei! Hørtes jo litt nifst ut det...men går nok bra! Selv er jeg 1.gangs gravid på 44- jeg skal til Bergen for ulltralyd(nakkefold) og blodprøver om vel 1 uke- håper å slippe fostervannsprøve i uke 14 da. Hvor gammel er du da?

[turbomamma til 3]

Hei på deg "over there".

 

Jeg har akkurat tatt fostervannsprøve (6 uker siden). Grudde meg også litt, men kan trøste deg med at det gikk kjempefint. Jeg (som egentlig ikke liker sprøyter osv) synes overhode ikke at det var vondt å utføre prøven. Abortrisikoen er jo mininmal (hun vi snakket med på genetisk samtale på Ullevål sa at hun aldri hadde hørt om noen som hadde abortert pga. prøven) Uansett var jeg villig til å ta risken for å få 100% sikkert svar på at babyen min er kromosonfrisk. Av forskjellige grunner hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle avbryte svangerskapet hvis noe var alvorlig galt.

 

Etter prøven var jeg litt øm rundt stikkstedet (også innvendig). Mannen min kjørte meg hjem og jeg slappet av som en dronning i sofaen resten av den dagen. Hadde også ordnet meg sånn at jeg slapp å jobbe resten av uken så jeg hadde 5 dager hjemme etter prøven. Tok det sånn passe med ro i disse dagene.

 

Ventetiden på svaret var nesten det verste, men etter 17-18 dager fikk jeg brev i posten om at jeg venter en guttebaby med normale kromosoner. Gjett om jeg var glad. Satt i sofaen og stortutet av glede.

 

Lykke til. Det går nok kjempebra skal du se.

[Anonym bruker]

Jeg er 38 aar...

 

 

 

[Aleksandra]

Hei.

Har desverre ikke greie på dette, men jeg lurer på hvor i usa du er?

Jeg er i usa selv, er gravid i uke 15, hvor langt er du på vei?

Jeg bor i calefornia, er på ferie i 1 mnd.Bor du usa? eller er du på ferie? (regner med du bor her i å med at du har forsikring )

Jeg har masse slekt her, som jeg bor hos.Veldig fint i calefornia, he he vil ikke hjem igjen!