Ferber på barn under 5 mnd?

[jensemamma]

Noen som har prøvd Ferbermetoden på et barn på 4,5 mnd?

 

Jeg har litt lyst til å prøve. Datteren min må ammes i søvn, og våkner likevel veldig ofte på kvelden og gråter eller sutrer, må ammes videre i søvn før hun finner roen etter et par-tre timer og sover godt gjennom natten (med 1-2 ammepauser).

 

I kveld ga vi litt opp å få henne til å sove. Bare lot henne ligge i senga vår (vi samsover, noe jeg gjerne vil slutte med). Hun gråter ikke egentlig, mer sutrer og roper liksom. Og smiler fra øre til øre når vi går inn til henne. Vi har gått litt til og fra de siste to timene. Dette ligner jo nesten på Ferber, selv om det ikke er bevisst. Da kan da ikke den metoden skade??

Vil gjerne høre om noen som har gode erfaringer her.

 

Og lurer videre på om de som har brukt Ferber merker bedring mht barnets evne til å roe seg av seg selv før en lur på dagtid også?

For her er det samme leksa da også!

[Anonym bruker]

Hei. Har ingen erfaring med Ferber. Er imot at så små barn må ligge å gråte seg i søvn. Huff stakkars små.

Slik det ser ut er det ikke slik i ditt tilfellet siden hun bare sutrer. Du har tatt noen "feil" valg som du bør endre på snarest mulig for din egen del (og hennes). Ha henne over i egen seng for natten. Gi henne mat, så et bad og så legg henne i sengen mens du heller synger eller prater rolig mens du klapper på kinnet.. Se om hun roer seg da. Fint om hun bruker smokk. Roer seg lettere og reduserer krybbedød-faren.

 

Kanskje henge noe over sengen hennes slik hun har noe å titte på mens hun finner roen i sin egen seng.

 

Lover deg at du ikke vil angre på å få henne i en slik rutine snarest mulig. Du kan ikke amme eller bysse henne i søvn for alltid. Tenk deg en toåring som kun har blitt bysset i søvn og ligger i deres seng! Ikke kjekt.

 

Håper du ikke ble støtt av noe jeg skrev her. Kun til deres beste i alle fall. Lykke til.

Håper du ikke bruker Ferber før du har prøvd andre metoder. Du vil helt sikkert få andres GODE erfaring med Ferber. Gode erfaring for DEM, ikke for det lille barnet som må grines i søvn mens det pågår.

 

Klem

[jensemamma]

Greit nok det du skriver. Jeg har jo ikke prøvd Ferber ennå, og det er jo en grunn til det. Jeg er også imot å la små ligge alene i et mørkt rom og gråte.

Greia er bare den at det ikke ER så enkelt å endre rutinene som det du skal ha det til. vi har prøvd no-cry sleep solution over lengre tid uten hell. Jenta vår blir helt utslitt av den metoden fordi den innebærer at hun skal hjelpes i søvn hvis hun begynner å gråte. og det gjør hun hver gang hun lander i senga si. Det eneste som funker er amming. Kan ikke sitte og klappa på henne, vugge henne eller noe. Hun er av den typen som hyler seg i søvn i vogna også.

Skulle ha likt å se hva du hadde gjort hvis du hadde henne...

Nei, her er det nok litt mer strikte metoder som må til. og som jeg skrev, så gråter hun ikke så mye på kvelden når hun ligger der inne i senga vår. Hun sutrer og roper liksom. Ikke så mye tårer.

 

SÅ: ER DET NOEN DER UTE SOM SYNTES METODEN FUNGERTE?

[Halloween-mamma]

Det sies at Ferber (som jeg forresten er mot) ikke skal brukes på barn under 6 måneder. Så da ville jeg i hvert fall prøvd å vente lengst mulig med det.

 

Og siden det som dere gjør ikke er Ferber, så kan dere vel trygt fortsette med det, dersom dere føler at det er rett?

 

Om hun bare ligger og prater og pludrer til hun sovner så er det sannsynlig at hun vil ligge kortere og kortere etterhvert.

 

Det er slik jeg oppfatter det ut i fra det du skriver i hvert fall. Sliter litt med min egen gutt ang. søvn for tiden, så jeg har ingen råd.

[anne beate]

Hei du!

 

Jeg har ei jente på snart 6mnd som våknet som din hvert 20 min på kvelden og gjennom hele natten og som ikke fant roen selv og som måtte ammes videre for at hun skulle sovne. Vi også samsov og jeg gikk ut og inn av det soverommet hele kvelden og det endte ofte med at jeg la meg i 21.30 tiden. Lei av å fly ut og inn pluss sliten etter en haug med oppvåkninger i løpet an natta. Jeg har prøvd No cry solution metoden uten hell. Hun vil ikke ha smokk. Hun har forøvrig hele tiden vært flink til å sove på dagen i vogna si ute, men ikke i senga si.

Jeg følte her i forrige uka at nok var nok. Følte meg veldig sliten og har ei lita på 3 år som også trenger meg på dagen.

Løsningen ble:

Inn på eget rom, når hun våknet gikk jeg inn hvert 5-10min helt til hun sovnet igjen, bestemte meg for at hun skulle få mat en gang mellom 19.30 og 6. Tok henne ikke opp men holdt hodet og kinnet inn til henne hver gang jeg var inne hos henne. Skrek lite, mer sutring og klaging fordi hun ikke fikk pupp. Gått bedre for hver natt. I natt har vært 3. natta. Pupp 19.30, våknet 23.00, gikk inn til henne, sutret i 10min, sovnet igjen, våknet 03.00, fikk pupp og sovnet igjen med en gang. Sov til 6.30 i egen seng. HELT NYDELIG!

Dette i tråd med helsestasjonen som mente at ting ikke kunne fortsette sånn, enklete barn trenger å gråte litt for å finne søvnen, spesielt de som ikke bruker smokk.

Nå skal det også være sagt at hun spiser nå to gode måltider med grøt, så jeg følte meg sikker på at hun ikke var sulten..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har! Begynte vel rundt 4 mnd.. Da satt jeg sammen med han hele tiden og trøstet underveis. Og det tok laaaaang tid. Og han vræææla! Og det var vondt for oss alle sammen.. men det hjalp. Det gikk kortere og kortere tid med gråt for hver legging.

 

Men det jeg fant var at jeg forstyrret han med å være i rommet, for han ble litt oppspilt av det. Så skulle jeg gjort det igjen, ville jeg ikke vært i rommet. Heller gått inn å trøstet, og gått ut igjen.

[solli1]

har kjøpt en olebrumm bamse som ligger på en pute som lager lyd å lys....etter den kom i hus er det ikke noe problem å legge henne våken i sengen...best av alt:du kan bestemme om den skal spille 5,15 eller 25 min før den stopper:)løp å kjøp!!!

[Anonym bruker]

Har du en link, kattihe??

[solli1]

har desverre ikke d nei:(kjøpte den på veslefrikk i stavanger...

[solli1]

men det er fisher price tror jeg

[Stolt mamma]

Vi har samme problem..

Datteren vår hyler og skriker så fort hun blir lagt i egen seng.. Kun mammas nærhet er bra nok..

Hun er 5mnd og vi har samsovet til nå - slik at vi alle tre får nok søvn. Dette har vært en god løsning for oss - selv om jeg ønsker at hun skal over i egen seng.

Var på helsestasjonen i går.. Vi forklarte hvor ille hun skriker.. og heldigvis klarte hun å vise det også Helsesøster sa at hun er en meget sta og bestemt dame som virkelig vet hva hun vil. Hun sa at eneste måte å få orden på dette er å la henne skrike - bruke ferber. Hun sa at når de er så store kan de ikke ta skade av å skrike. Vi har prøvd opptil flere ganger, men gitt opp da vi syns at hun holder ut hylinga litt for lenge.. Hun kan drive i timesvis..

 

Helsesøster sa at vi måtte bli litt mer egoister og prøve å overhøre litt av skrikinga.. bare se inn til henne hvert 10.min.. Det er viktig å få litt voksentid også..

 

Så - ja - jeg syns vel heller ikke noe om skrikemetoden - men for enkelte er dette eneste løsningen.. Dere som har barn som klarer å finne søvnen av seg selv kan si hva dere vil.. Alle barn er ikke like!

Vi skal gå igang så snart frøkna er ferdig med feber..

[Anonym bruker]

Vi begynte når gutten vår var 4 mnd. Helsesøster anbefalte også å begynne tidlig. For alt ble bare værre og værre om man venter.

 

Men vi lot ikke ungen ligge å skrike til den sovnet av utmattelse. Vi gikk ut og ventet bittelitt og inn å putte inn smokken. Og slik holdt vi på til han sovnet.

 

Vi hadde egentlig ikke noe valg vi.. For han ville ikke sove. Har aldri ville sove på puppen. Ikke bæres i søvn eller trilles. Vi hadde prøvd alt og han sovet egentlig ikke før han var utmatta i 2-3 tiden på natta.

 

Det tok litt tid før alt var i rutine, men etter 3-4 mnd så var det bare å legge han og si natta. Gi smukken og så hørte vi ikke en lyd.

Og det samme er på dagtid ja. Hører nesten aldri en lyd lengre. (ikke under legging ihvertfall)

 

Men dette er vel en light versjon vi brukte. Klarer ikke å sitte å høre på at han skriker og skriker jeg heller. Så det eneste vi gjorde var vel å være konsekvent på å ikke ta han opp etter at vi hadde lagt han.

[azamat bagatov]

hei. vi begynte med ferber da guttungen var 8 mnd.. hadde jeg visst hvor effektiv den var hadde vi begynt myyye før. fra å ha et barn som gråt i timesvis ut i de sene timer, og ble overtrøtt,,, har vi i dag en sønn som sovner innen ett minutt. fornøyd og trygg.. han er nå 10,5 mnd. på dagen er han akkurat lik. det tok litt lengere tid, pga at jeg har drevet å sovet sammen med ham på dagen .. nå sover han på rommet sitt i sengen sin..

[Moi og bebis ;)]

Hmmm...

Ikke bruk Ferber på barn under 6 mnd.

De skal ikke ligge alene og gråte.

Dette sier Ferber selv også!

 

Vi brukte en lightverson da lillemor var 5 mnd.

Lå ved siden av henne og koste og sang mm. til henne til hun sovna. Hun var også avhengig av puppen for å sovne.

 

Det står mye om dette på søvndebatten.

Vi har bl.a skrevet vår erfaring der.

[Guttemamma x 3]

Bare en liten kommentar til Stolt mamma

Du skriver ".. Dere som har barn som klarer å finne søvnen av seg selv kan si hva dere vil.."

 

Min kommentar:

Jeg har ikke barn som klarer å finne søvnen selv, men er motstander av skrikemetoder. Ikke alle motstandere av skrikemetoder har "enkle" barn, vi har bare andre meninger enn mange her inne.

[solstråle69]

Synes det virker som de fleste som har dette problemet samsover, og har gjort det fra fødselen av? Eller tar jeg feil?

[Moi og bebis ;)]

Hehe... Det er vel heller sånn at vi samsov fordi barna kun sovnet ved puppen. Ikke motsatt.

Jeg hadde hvertfall kjøpt inn en fin (og dyr) vogge som stod klar til lillemor

[Stolt mamma]

Selvfølgelig har alle forskjellige meninger Og alle har forskjellige barn.. Vi har kommet dit at alt føles håpløst og man må jo bare prøve etterhvert selv om det er forferdelig å høre på skrikinga..

 

Men - hva gjør dere for å få barnet til å sove da?

 

 

[Dua :o)]

Hei!

Jeg har i datter på 4 mnd. som jeg har bysset i søvn siden fødsel. Hun har sovet i egen seng hele veien, bare jeg fikk henne til å sove. Her for ei ukes tid siden ble jeg lei av å bysse henne søvn så jeg la henne og sa go natt og koste litt med henne også gikk jeg ut av rommet. Sto utenfor så jeg hørte henne heletiden. Gikk inn etter 3-5 min. og roet henne og snakket rolig til henne og kysset go natt igjen. Lot det aldri gå så langt at hun hylskreik, men gikk inn etter ei stund og roet henne. Sånn holdt vi på i 40 min. kanskje. Etter den kvelden ble hun en helt annen unge på kvelden. Hun er så enkel å legge og er så blid og fornøyd. Før ble hun gal hvis jeg la henne fra meg i 5 min. på kvelden. Nå legger hun seg (nesten) uten protester.......verdt et forsøk ja......men alle er forskjellige.....vanskelig detta.....lykke til iallefall....

 

 

[Guttemamma x 3]

Vi har nok en annen innstilling til søvn (og barn) enn de fleste her. Har en gutt som ikke er helt gjennomsnittlig når det gjelder søvnbehov, så vi kan uansett ikke følge "relglene" om å legge ham 19:00.

 

Jeg kommer selv fra en familie der samsoving er vanlig, så vi bysser, bærer, koser, samsover og ammer i søvn. I vår familie er det heller ikke vanlig å forvente at små barn skal sove hele natta alene.

 

Lillemann er nå 13 mnd. og byssing og bæring er byttet ut med kos og lesing. Trenger fortsatt litt pupp av og til, men ikke bestandig. Sover vanligvis i egen seng fram til i 4-5-tida. Da tar vi han over i vår seng og så sover vi videre der.

 

Her er et sitat fra Gro Nylander som beskriver noe av vår innstilling:

 

"Kan du også klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt? Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten? Den varme urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. (...) Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn av nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..."