Skal jeg gi meg...?

[mar77]

Sitter her og er egentlig ganske "uttafor".

For første gang i mitt liv sliter jeg med ammingen. Og dette er tredjemann. Aldri hadde jeg forventet at ammingen skulle bli et salig styr uten like.

Det begynte med brystbetennelse halvannen uke etter fødsel. Deretter soppinfeksjon, som jeg nå tar tabletter mot for 5.uke på rad.. så har det vært to betennelser til i løpet av gutten min sitt 8 uker lange liv.

Nå er jeg langt nede kjenner jeg, men sta og stridig som få, og VIL IKKE slutte å amme. Men hvor lenge kan man tøye strikken..? Og hvorfor føler man seg som verdens mest elendige mor dersom man slutter og heller gir tillegg?

Hva i all verden kan få meg til å innse at det jeg nå holder på med KUN er ødeleggende for meg selv og denne permisjonstiden som skal være kos og glede...?

Oppmuntring noen?

[Anonym bruker]

hei.. vanskelig å gi det noen gode råd eller oppmuntring... ammet jenta mi i 11 dager, så måtte jeg gi meg pga hadde ikke melk... har slit veldig etter på, og følt meg til tider som verdens mest elendige mor.. men var så langt nede da jeg strevde med ammingen, og vet ikke hvor det hadde endt hvis ingen (dvs jordmoren) hadde sagt stopp.. var helt utslitt...

tror det er viktig at mor føler seg bra, for at barnet har det bra... går bedre nå her men syns enda det er vanskelig å se andre som ammer barna sine, og føler jeg må forsvare hvorfor jeg ikke ammer..

 

er tris å ødelegge den første tia med stress, viktig å kose seg med babyen, å det går faktisk ant å gjøre med flaske også...

 

kan du ikke ta kontakt med helsestasjonen å høre hva de mener og anbefaler?

[mar77]

Helsesøster rådet meg til en kombinasjon, så det er vel det jeg håper på å klare. Men i dag har ikke gutten min omtrent villet røre puppen i det hele tatt... *sukk*

 

Men takk for svar! )

Kos deg med jenta di!

[martines_mamma]

Hei du!!!

Så trist at du føler det sånn da.Du er jo verdens beste mamma som prøver så iherdig.Ikke tøy strikken så langt at det går utover "sinn og sjel".Babyen din er frisk fra naturens side, og det finnes gode erstatninger du kan benytte deg av.Nettopp fordi at noen ganger trenger man litt hjelp.Kjærligheten din er jo like sterk og det er det viktigste eller hva???

Klem

[Mamma til tre]

Synerst du har vore kjempeflink som har amma så lenge, til tross for smerter!

Eg har også ammeproblemer. Dei to eldste amma eg, men minsten (som er 2 mnd) har eg berre pumpa ut melk til sidan ikkje klarer å suge skikkelig.

Skjønner godt at du ikkje vil gi deg med amminga, men eg synest ikkje du skal ha dårlig samvittighet om den lille må få tillegg. Det er jo mange som veks opp på det!

Og sjølv om det kanskje er viktig å amme, så synest eg det er viktigare at mammaen har det bra. Som du seier så skal permisjonstida vere kos og glede, men då må du også ta vare på deg sjølv.

[Gjest]

Det er da ingen skam å gi flaske??? Sønnen min har ikke blitt ammet siden vi var på fødeavelingen. Begynte med flaske og Nan når jeg kom hjem fra sykehuset. Pumpet meg litt de første dagene så han fikk i seg råmelken, men når den var slutt, så var det bare nan. Han er nå 3 måneder, spiser 4-5 ganger om dagen, sover hele natten (2100-0700) og mitt absolutt viktigste argument; pappa er kjempeglad for nå kan også han knytte bånd med sønnen sin på en annen måte!!

[Avril]

Kjære deg mar77!

Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest innlegget ditt. Fordi jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Ammet uproblemastisk de to første barna mine. Så fikk jeg nr tre. Jeg fikk sopp 5 dager etter fødselen, brystbetennelse en uke etter fødselen og ny bakteriell brystbetennelse to uker etter fødselen. Så var det en runde med influensa som sto for tur. På tre uker gikk jeg ned 13 kilo!

 

Da sa det stopp i hodet mitt, orket ikke å ha mer vondt og klarte ikke en gang å se på puppene mine. Var utrolig langt nede, for som du skriver, jeg trodde aldri at amming skulle bli et problem og var helt uforberedt på det.Snakket masse med de rundt meg og med legen min som faktisk sa til meg at han vanligvis anbefalte amming, men ett sted går grensen og den kjenner en best selv. Jeg sluttet å amme når gullet var 3 uker gammel. Syntes i begynnelsen at det var forferdelig å gi flaske samtidig som det var utrolig deilig å slippe alle smertene. Det å se andre venninner amme var også vanskelig og følte meg fullstendig misslykket som mor.

 

Når jeg nå ser tilbake på de første ukene ser jeg en mor som var fullstendig utslitt og nedfor. Jeg ser en familie som heller ikke hadde det bra, en ektemann som var konstant bekymret for mor og baby, jeg ser to barn som savnet mammaen sin fordi hun lå til sengs med 41 i feber og ellers gråt fordi hun ikke fikk til ammingen. Men jeg klarer ikke å huske gullet mitt disse ukene. Alt det er i en tåke.

 

I dag er gullet 3 mnd.Hun får flaske, legger godt på seg, er blid og fornøyd og sover hele natten, Mammaen er også fornøyd. Barna koser seg sammen med mor og baby. Er nesten blitt venner med puppene igjen. Fremdeles kjenner jeg stikk av dårlig samvittighet, men jeg har bestemt meg for at det er lov å sette pris på og fokusere på de godene som følger med det å gi flaske. Jeg har bestemt meg for å prøve å legge av meg "flink-pike-syndromet".

 

Kjære mar77, du har holdt ut i 8 uker. Dersom dette er grensen din så har du lov til å slutte. Du har prøvd, men noen ganger går det ikke som vi ønsker. La ikke ammingen gå på bekostning av deg, familien og den første tiden sammen med babyen din. Babyen har det best med en mamma som har det bra.

 

Dette ble et langt innlegg, men håper jeg har skrevet noe som kan være til hjelp for deg. Lykke til!

[mar77]

Har du en mailadresse jeg kan nå deg på, snille Avril?

 

Kjempeflott innlegg du kom med.

 

Go'klem

[Avril]

[email protected]

[Tredjemann på vei :D]

jeg slapp heldigvis brystbetennelse jeg da, men det var skikkelig vondt hver gang gutten min skulle ha mat de første 2 mnd. gråt hver gang han begynte å suge. kjente meg veldig igjen i akkurat det du sa om at du ikke husker noe særlig av babyen din den første tiden. sånn er det desverre her også satt og så gjennom noen bilder fra han var 1-2 mnd gammel og kjente jeg fikk vondt inni meg i stedet for å bli glad. husker liksom ikke noe som koselig fra den tiden og det er så trist! fikk jo aldri til å nyte babyen min:( :( neste gang vet jeg bedre og da skal jeg IKKE plage meg selv igjennom så mye som denne gang bare fordi alle sier det er best for babyen. vil påstå det er viktigere for babyen å ha en mamma som trives og som gir positiv energi til de rundt seg. som kan kose seg med babyen sin!

[strekkmerketrollet]

Vet du hva?? Jeg synes du har vert FLINK!! Jeg hadde MASSE problemer selv med amminga.. problem fra 1.dag... åpne sår, sopp, og betendelse og altfor lite melk!

Etter råd fra leger og amme sentralen i oslo, sluttet jeg nå i påsken! Greide ikke mer.. Da var Hanna 8 uker! Og vet du hva?? Vi stor koser oss med flaska.. MEN jeg må inrømme at jeg og sliter til tider med selvfølelsen.. Det jeg da gjør, er at jeg tenker tilbake på alt ubehaget med amminga!

Vil virkelig anbefale deg å ikke tøye strikken for langt! Det er IKKE bra for deg..

 

UANSETT hva du velger å gjøre, så vil jeg ønske deg MASSE lykke til!!!

 

Stooor trøste klem fra meg!

[Dennis og mamma`n]

Heisann!

 

Synd det har blitt slik at vi føler oss som dårlige mammaer når vi ikke får til ammingen, de som driver "ammepresset" skulle ha vist hvor ondt det gjør å ikke få det til. Jeg skjønner godt at mm er det beste, men er det det beste viss den mm skal komme fra en gråtende mor, som bare venter på at ammingen skal være over, å som gruer seg til neste måltid. Jeg har selv lite melk, så jeg har gitt tillegg hele tiden. Har hatt såre vorter, sopp og brystbetennelse, men har enda ikke gitt helt opp, skjønn det den som kan. Går nå på penicillin, så jeg har amme-pause, tenkte at puppene har godt av det. Skal prøve å ta opp ammingen etterpå, ihvertfall pumpe, å gi mm som et måltid i løpet av et døgn ihvertfall.

Jeg kjenner mange som er oppfostret på mme, som er nydelige friske barn, men allikevel, så gir jeg liksom ikke slipp på den ammingen. Hadde vel for store forhåpninger fra starten tror jeg, så mye av dagene går faktisk med til å tenke på om jeg kunne ha prøvd mere, noe jeg sikkert har kunnet gjort, men med det resultatet at jeg hadde vært HELT utslitt.

Jeg syns du skal legge puppene på hylla og ta frem flasken jeg, å kos deg masse i permisjonstiden, det prøver jeg på ihvertfall )