Liten oppmuntring til bekymrede?

[ma boi]

Hei!

 

Vil bare dele med dere det legen sa da til meg da jeg var på UL i uke 7:

Hun sa at hvis man mister barnet i 1.trimester er det naturen som ordner opp på egenånd. Det er sjelden noe den gravide selv gjør galt, som f.eks. løfte tungt (det blir mere skadelig etterhvert), drikke/røyke tidlig i svangerskapet, ha sex og alt det andre vi er redde for. Hun sa at i 99% av tilfellene var det ved en ufrivillig abort noe galt med én av de to cellene, enten eggcellen eller sædcellen.

 

Jeg vet ikke om dette også er beroligende for dere å høre, men for meg hadde det en nærmest salig effekt. Jeg syns på en måte det er vakkert å tenke på at vi/naturen er slik innrettet. Jeg syns det er betryggende å vite at går noe galt, var det ikke liv laga det vi hadde laget. Desverre, selvsagt. Å miste gjør vondt, men det er i alle fall godt å ikke skulle bebreide seg selv. Det er ikke "oss," det er noe bittelite inne i kroppen vi overhode ikke kan kontrollere.

 

Så da får vi bare krysse fingrene, piker! La oss håpe naturen er på vår side! Og Darwin hadde rett - survival of the fittest.

 

xxx