svangerskap i og utenfor livmor samtidig.

[Anonym bruker]

jeg vet det er et langt strå.

 

men jeg har hatt en tøff periode med magesmerter, fra helvete. unskyld utrykket. jeg var inn og ut fra sykehuset de trodde det var en syste som hadde sprekt eller som vred seg om eggleder.

 

da jeg igjenn ble lagt inn mente legene at de måtte gjøre en kikkehulls opperasjon, og godt var det. det er en del risker blant annet pga at jeg måtte ha narkose, pluss at alle inngrep er risikabelt. jeg er ikke mer en i 10 svangerskapsuke. så alt er en risk.

 

vel! da det gjennomførte opperasjonen oppdaget kirurgen at det ikke var en syste men at jeg i tillegg til mit svangerskap ilivmoren hadde et svangerskap utenfor livmoren altså i egglederen, det ente med at de måtte fjerne eggleder itillegg til fosteret.

 

jeg er forsatt gravid med det fosteret som var i livmor. noe jeg er glad for selv om jeg er blitt opplyst om risker i forbindelsme med det som har skjedd blant annet sa og misdannelser psykisk og fysisk.

 

som dere skjønner er jeg veldigbekymret.

fikk beskjed om at dette er et skjelden tilfelle.

likevel lurer jeg på om det er andre som har opplevd dette tidligere eller har hørt om det. og hvordan gikk med dem. og barnet.:'(

 

 

[J.]

Hei

 

Jeg har aldri hørt om dette før. Ville bare ønske deg masse lykke til og håper at alt er i orden med den lille som er i magen din enda.

 

Klem

[Anonym bruker]

tusen takk.

 

kirurgen sa at det er så uvanlig at det kommer opp et tilfelle ca hver 20 år i vårt distrikt. (sjeldent)

 

men jeg er jo bekymret, dette har vært vanskelig.

og det er lett og falle på negative taker og frykte det værste.

itilltegg så må jeg holde meg i ro, og da er det mye rom for tanker.

 

men takk for oppmuntrene tanker.

[Angel Buffy]

Hei....

 

Har samme problemstilling som deg. Fikk vite i dag at jeg har et svangerskap i livmoren og et utenfor....

Skal inn på ny UL mandag og gruer meg til utfallet....

De tror nemlig at den lille inni livmoren kanskje ikke vil klare seg.... Så vi krysser fingre for at alt går bra...

Trodde ikke jeg skulle finne nien som var i samme situasjon siden detter er bare noe jeg har lest om og ikke hatt i nærmiljøet....

Har 2 savangerskap bak meg hvor alt har hvert bra........

 

Skal skrive mer når jeg har hvert inne.....

 

Klem.....

 

[Anonym bruker]

er på besøk her og vil bare ønske dere to LYKKE TIL!!!!.

[Anonym bruker]

En venninde som hadde det, tok abort av eget valg, trodde det var bare ett foster, men ble veldig dårlig, og da var det ett i egglederen også.

Min svigerinne mistet litt uti svangerskapet, desverre, denne var i livmoren. men da oppdaget de ikke den i egglederen før noe senere, hvilket holdt på å gå svært ille for henne.

Hun måtte og fjerne egglederen.

 

Trodde derfor dette ikke var så uvanlig. men kanskje uvanlig at de klarer å fjerne den ene slik de har gjort hos deg?

 

Men ser nå at det er lenge siden? Går det fortsatt bra?

 

[♥sjiga♥]

detgår bra jeg er i dag 16+ 0 uker altså 17 uker på bim.

jeg har hatt mye deprisjoner.

jeg er glad det har gått så bra, men kan reagere på at det for eksempel står i helsekortet at jeg har extrauteri tvilling til dette barnet. dette for at jeg liker å følge med på kortet og se hva som kommer for hver kontroll. og jeg liker ikke å tenke på det som en tvilling, for det kunne aldri blitt. alle som vet om tilfellert er så opptatt at jeg var gravid med tvillinger og dette er tungt. både fordi jeg føler at jeg ikke fult ut har lov å sørge over å ha mistet for jeg har jo beholdt en. jeg orker ikke å forklarealle at jeg trenger å ikkemåtte se det som tvillinger.

 

jeg fikk kommentar fra en jeg kjenner som ikke vet noe her om dagen. hun sa at hun skjønte det var noe, for jeg er ikke like glad og sprudlene som jeg altid har vært. det var tungt å høre. jeg prøver virkelig, men jeg må få jobbe meg gjennom dette.

 

 

[♥sjiga♥]

hei hvordan gikk det? hvordan har du det? måtte du opperere, hvordan klarte de å se det hos deg?

 

håper du orker å svare.

klem fra meg som var anonym før

[4skatter]

HEI! VAR INNOM, OG BLE GREPET AV HVA SOM HAR SKJEDD MED DEG, ØNSKER DEG BARE LYKKE TIL! OG FORTSETT MED INNLEGGENE DINE SÅ ALLE FÅR SE HVORDAN DET GÅR MED DEG!

STOR KLEM TIL DEG OG DEN LILLE BEBISEN DIN!

[♥sjiga♥]

vel nå er jeg 18 +4 og har kjen t spark en stund og det er delig å kjenne liv. humøret er noe bedre, har vent meg til at de i mine papirer står ekstraut tvilling og abort og sånt, klarer å se det.

 

føler fortsatt at jeg ikke har rett til å sørge forde jeg fikk beholde en.

men skjønner jo at jeg i mine humørsvingninger har hatt sorgen. jeg snakker mye med familie og venner om dette og det har hjulpet meg.

 

alt er ok, er fortsatt sykemeldt. begynner å tro at dette kommer til å være resten av mitt sv. men nå er det sommer og mannen min og storesøster har ferie så da er det lettere å værehjemme, ikke så kjedelig.

[♥sjiga♥]

er nå i min 24 uke: bekymringene er der, ikke for å miste. men for meg selv, kjenner at noen ganger gråter jeg kraftig uten grunn. andre ganger kommer tårene når jeg ser de tre små arrene mine etter opperasjonen. det var en til som ikke kunne få leve for den lå feil og tankene flyr hva hvis nå den hadde nådd ned i livmoren, hvordan hadde jeg det nå da da hadde jeg kansje ikke hvert sykemeldt. men jeg stopper disse tankene er så redd for å la de gå for langt. har sluttet å snakke med mannen min om dette han skjønner ikke at jeg sitter fast i dette likevel. han er bare glad det gikk bra med mmeg og den ene.

 

på forige kontroll ble jeg satt ut av jordmor hun spurte om jeg viste om den som ble fjærnet var gutt eller jente, jeg svarte fort at det ville jeg ikke vite for jeg ville ikke gi den identitet,jeg ville glede meg over den jeg bar på og hun smilte og snakket videre om andre ting. men dette fikk jo meg til å lure og tenke og den lille fikk da identitet, den hadde et kjønn jeg vet ikke hvilket men den hadde det.

 

jeg er redd for å få dype deprisjoner, hva skjer når barnet er født. klarer jeg dette da?

 

jeg har det stortsett bra men plutselig kommer tenkene og bekymringen. noen ganger begynner de først etter at en flom av tårer som jeg ikke vet hvorfor kommer kommer og andreganger kommer tårene som følge av tankene og redselen.

 

jeg er sykemeldt og redd for å komme tilbake på jobben hva hvis jeg ikke klarer hverdagen? men nå skal jeg ikke på kontroll før en stund etter at sykemeldingen erslutt og jeg tør ikke ringe og spørre om ny før jeg skal dit, da må jeg på jobb. jeg vet at det vil bli vanskelig å klare det. jeg føler at jeg ikke fungerer så snart det er litt press eller stress rundt meg og det er en del av jobben min å takle slike situasjoner.

 

det var ikke dette jeg hadde gledet meg til slettes ikke det jeg hadde tenkt meg.

[♥sjiga♥]

i dag har jeg det greit var hos jordmor i dag da.

det var koselig foruten at hun er så fokusert på at det var tvillinger, skal jeg ikke få hvile og kose meg med den som lever inni meg?

 

jeg vet nå at hadde jeg mistet den nå hadde jeg aldri villet bli gravid på ny. jeg er glad jeg fikk beholde, selv om det har vært og kan være tøft.

jeg er heldig, selv om det ikke er likelett å se hele tiden.

[Anonym bruker]

Hei:) Håper alt går bra med deg! Ønsker deg lykke til fremover:)

[♥sjiga♥]

tusen takk.

[♥sjiga♥]

hei til de som er interesert. lillemann ble født 20.11.2006. alt gikk fint. ser ikke ut som det er noe galt med hanheller. han er mitt lille mirakel.

 

en ordentlig tøffing.

 

jeg gråter fortsatt over det som skjedde og blir fortsatt redd forom det er noe galt med han. men nå kan jeg se at han puster og at han spiser og beveger seg. det er betryggende.

 

det var et tøft sv. og jeg hadde mye humørsvingninger, var mye redd. og ble hele tiden minnet om hva som var skjedd. arrene er jo der og jeg var til hyppige kontroller med ul.

 

folk sier så mye rart uten å tenke seg om. det såret mye. og fortsatt. folk tuller med vær glad du ikke har tvillinger ol. vel jeg er glad for det men det gjør vont for da kommer angsten. og jeg blir lei meg.

 

men nå er gutten her, han overlevde og jeg har en liten ny baby.

 

lykke til alle dere andre med babyer i magen.

[Pingo80]

Gratulerer så mye med gutten din. Skjønner at du fortsatt har det tungt. Klart du skal kunne glede deg over den du har uten å bli minnet på den du mistet, du må bare si fra til folk hvis du ikke ønsker å snakke om det.

Vær flink og ta kontakt med helsevesenet dersom du er deprimert og tankene er tunge å leve med.

Lykke til videre, tenker på deg

[Ma-i]

Kansje det er på tide å sette av tid å sørge for den lille som du ikke fikk ha , tror det blir vanskelig for deg å gå videre om du ikke lar det få slippe løs.

Du har mistet et barn, ja for deg var det det, og du har en hos deg som minner om det hver dag.

 

Du har mistet en tvilling, ja, det er ikke lett å si, men om du lager en minnemarkering og sier til andre når de spør om babyen at , ja vi var heldige som fikk beholde han , men h*n var en tvilling og jeg sørger over tapet nå.

Om du mister en baby ennå ikke født eller etter fødsel er det like mye et tap, en sorg og noe som sanvnes. Man må fålov å føle på det, og man ghar full rett til det også.

Det er mulig at det er det disse jormødrene har prøvd å formidle deg hele tiden, men de har kansje vært redd for at du skulle falle sammen da?

 

En minnesmarkering kan væøre bare for deg, eller du kan gå i kirken og tenne et lys og kansje legge i igjen en bønnelapp eller minnelapp om den som ikke er hos deg.

Det er mulig det hjelper deg , eller noe annet som markerer at det er et savn, og at du tillater deg å sørge over det du har mi8stet, for det virker som om du ikke har tillatt deg selv det.

At du har *måttet* være bare glad for den du fikk beholde.

Om du sørger og sier at det er et savn, så betyr jo ikke det at du ikke er glad for den lille du har hos deg. Det betyr bare at du føler på det vonde å vite at det kunne vært en til, men det er ikke det nå.

 

Neste gang noen tuller om tvillinger, så si at ja han var faktisk tvilling, men den døde. D aer kjenner du et savn og forteller andre også at du har en grunn for å ikke alltid være like glad.

 

Det blir nok ikke borte, men det blir lettere med tiden, men kansje ikke før du har erkjent sorgen for deg selv.

 

Ønsker deg all mulig lykke til og Gratulerer så masser med gutten.