April: Såret og skuffet over fødselsgave, er jeg sær??

[Anonym bruker]

Hei

 

Mange får jo romantiske og flotte gaver av sin kjære etter fødselen. Jeg hadde håpet å få en fin gave. Trengte ikke være en dyr diamantring, men et lite minne. I det minste et hyggelig skrevet kort eller roser, som sagt; trengte ikke koste mye...

Jeg hadde håpet det, men tenkte at det kunne hende jeg ikke fikk noe. Hadde og forsonet meg med det (han er ikke så innmari spontan på sånne ting).

 

Men; Dag to på sykehuset skulle han komme i visitten. Han var ikke så mye på sykehuset fordi han måtte ordne opp på jobben før permisjon. Rett før jeg ventet han inn døra fikk jeg en sms om at han var forsinka fordi han måtte handle "noe".

Jeg synes det var litt dumt, men tenkte at nå skulle han vel kjøpe noe eller gjøre noe hyggelig.

 

Så kom han da, 45 min for sent... Da han kom sa han at han hadde hørt det var vanlig at damen fikk en gave og jeg ble kjempe glad... Fikk en tynn merkelig pakke, og åpnet. Det var en kvittering på at han hadde bestilt ny telefon til huset vårt.... Jeg har ALDRI vært så skuffet i hele mitt liv.... Det skulle vi kjøpe uansett, og var det det han mente min prestasjon var verdt, en telefon?????????????????

 

Latet som jeg var fornøyd, men tok ikke lang tid før jeg begynte å grine.... Kanskje litt barselstårer og da, men nå er hun 10 dager, og jeg er fortsatt like skuffet, og såret...

 

Er jeg helt unormal?????Eller sær??? For jeg synes helt ærlig det ville vært bedre å ikke fått noe.....

 

[blondie81]

Hei

Jeg forstår deg hvordan det er. Er selv likedan. Har ennå ikke fått min. Har termin den 28. Men nok om det, jeg er likedan når det gjelder å bli husket på. Er spent selv om det blir noe. Spesielt siden vi har kjøpt leilighet nå og skal fløtte inn der i disse dager, så er jo spent om jeg i det hele tatt får noe. Omså et kort med noen romantiske ord i. Det koste knapt 30 kroner for et kort. Så får se ka som skjer.

Må fortelle noe annet også. For noen uker tilbake mistet vi kaninen vår. Den låg død i buret i sitt. Hadde hatt den i ca 2 år. Så etter det syns jeg det har vært helt forferdelig. Gråt og gråt og gråt, var så gla i den.Jeg fortalte samboeren min at jeg ønsket meg en ny kanin. Syns det var så selskap i dem og kos. Er veldig gla i kaniner. Men han slo seg vrang, og sa nei. Det ble ikke aktuelt. Han var lei kaniner. Men jeg tvertimot ville jo ha. Det har vært stort sett jeg som har stelt og tatt vare på den. Nå har det sånn at vi bor i sokkelleiligheta til mine foreldre, og mamma syns så synd på meg, så hun ville at vi kunne kjøpe en kanin og ha den ilag- så kunne den bo oppe hos mamma. Så nu har vi fått en kanin som vi har ilag. Og jeg har blitt så gla i den, og hadde håpet å få ha den i leiligheta våres når vi flytter. Blir jo å savne den så. Har vært en del nedfor og grått en del også. Tydelig at jeg er veldig sårbar. Men samboeren min derimot nekter. Synes du jeg er egoistisk? er bare så utrulig nedfor og utrulig gla i dyr.

 

 

[fråsk]

Nå er kanskje ikke jeg den rette til å svare på dette, fordi vi i vårt forhold ikke har for vane å gi hverandre slike type gaver, verken til bursdag, jul, ikke feirer vi valentines day og vi gav hverandre ikke noe i bryllupsgave eller morgengave heller. Men det er jo noe vi har valgt som passer oss.

 

Uansett, i ditt tilfelle forstår jeg at du kan føle deg litt glemt, en hustelefon er ikke akkurat noe man gir til sin kjære som tegn på oppmerksomhet. Jeg syns du burde si det til han jeg, som du sier her, da kunne du likegodt ikke fått noe. Ikke for å gi han dårlig samvittighet, men for at han kan få mulighet til å vite hva du føler og slik at han selv kan uttrykke hva han tenkte om en slik gave.

[Prøverpånr*2*]

Hei jenter.

 

Hadde selv blitt skuffet om jeg hadde fått en telefon i gave.

Men nå har ikke jeg og sambo den tradisjon at vi gir gaver til hverandre på slike dager, annet enn jul og bursdag.

 

Jeg vil si at nå når vi to sammen får vår første gutt sammen, er det den største gave jeg og sambo kunne tenke oss, og jeg forventer heller ingen "ekstra" oppmerksomhet.

 

Det å få et barn sammen er vel en stor nok gave i seg selv, eller er det bare jeg som mener det???

[Anonym bruker]

Hei igjen

Helt enig i at barnet i seg selv er gave nok... Men som sagt så ville jeg satt større pris på å ikke få noe enn å få hustelefonen jeg fikk.... Følte nesten at det ble litt hån mot meg fremfor en hyggelig oppmerksomhet....

Har sagt det til han nå, han forsto at noe var galt........ Han sa at han skjønte hva jeg mente og spurte om det var for sent å kjøpe en ny gave.... Men det er det, jeg ønsker ingen ny gave... Ønsker bare at han skal forstå og at han kanskje tenker seg om litt mer neste gang!

 

Men jeg er fortsatt veldig lei meg over det.. Det er vel noe med disse hormonene etter fødsel og lang tid som gravid! Men jeg vet ikke hva som kan gjøres for å bedre det... For det er ikke en diamantring eller ny gave jeg vil ha, ville bare IKKE ha det jeg fikk.......

 

=(

 

[Anonym bruker]

jeg kan godt skjønne at du ble veldig skuffet... selv så blir jeg veldig overrasket om min kjære kommer med noen gave til meg på føden... isåfall må det være et lite kort eller noe.... jeg forventer ingenting...og akkurat nå så har vi så lite penger at jeg nesten hadde blitt sur om han hadde brukt masse penger på gave til meg...hehe... hadde jeg sagt at det var vanlig å gi gaver til den kommende mor så vet jeg at han hadde dratt å kjøpt... så får se hva som skjer...

 

men iallefall, skjønner godt at du ble skuffet over å få den tlf....