separat forum?

[Lida]

Hei,

 

Lurer på om det ikke er på tide å danne et eget norsk forum for begavede barn (kanskje i sammarbeid med Mensa)? Et forum hvor bare seriøst interesserte kan bli medlem. Hvor folk for eksmpel kan diskutere om hvordan å hjelpe skoler (og barnehager!) med å innse at de må tillrettelegge undervisningen til begavede barn. Hvor foreldre kan hjelpe hverandre med tipser og erfaringer. I Nederland finnes det flere slike forum, og jeg må si at jeg har fått veldig mye hjelp der, og nå gjerne deler mine erfaringer med andre som f.e. står for valget av og hoppe eller ikke hoppe over et trinn.

 

Dette er bare en tanke som kom opp, jeg skal ikke ta initiativet selv.

 

Med vennlig hilsen,

 

 

[Gjest Alulalulalu]

Helt klart et behov for det!

[Maud]

Det synes jeg er en veldig god idé! Noe av det første dere kan fokusere på der, er rettskriving. Lære dere at det heter samarbeid med m og tilrettelegge, ikke tillrettelegge osv. Dessuten er det ikke sånn at man i Norge kan velge å hoppe over et trinn. Det er en omfattende prosess der rektor bestemmer etter å ha rådført seg med PP-tjenesten.

 

Men lykke til med de smarte barna deres. Det er vel ikke nødvendigvis slik at smarte barn har smarte foreldre...

[Gjest]

Synes det var veldig bra norsk jeg, hvis HI er nederlender!

Dessuten lett å gjøre noen tastefeil når man skriver fort...

 

Det er vel ikke så høytidelig inne på et nettsted som dette, at man ikke kan tillate seg noen ortografiske omspring:)

 

Hva er det som rir deg Maud? Hvorfor så bitchy tone?

(foretrekker stavemåten bitsjy, men det hadde vel provosert deg unødig, he he:)

 

[Pfff]

Maud må lære seg forskjellen ved bruk av "og" og "å", ser jeg

[Espoir]

Nei, hun bruker det riktig.

 

Men det var jo et unødvendig innlegg, særlig med tanke på at HI er nederlender (men det visste hun sikkert ikke).

[Maud]

Jeg beklager, men det var ikke mulig for meg å vite at tøybleia er nederlender. Dumt å ta ut kjeppehestene mine på et bestemt innlegg, kanskje. Jeg mener imidlertid veldig sterkt at det er galt å fokusere på enkeltet sterke sider hos et barn og fremdyrke en skjevutvikling. Det å begynne for tidlig på skolen f.eks. innebærer å alltid være yngre enn de andre. Det går ofte greit i småskolen, men blir vanskeligere når man blir eldre. Det mest ekstreme eksempelet jeg kan vise til var en 14-åring som gikk på psykologi grunnfag sammen med meg. Tror dere han hadde et bra liv sosialt? Da hadde det vært bedre at han kjedet seg litt på skolen, mener jeg.

 

Tror forresten jeg kan bruke og og å rikitg, men sliter litt med komma-setting ;-)

[Lida]

Hei Maud,

 

Fint at du reagerer igjen, og litt mere nuansert...

Det er jeg, Lida, som er nederlender, og som veldig gjerne vil flytte tilbake til Norge igjen.

 

Syntes det var fint å bo her i Nederland en stund, nettopp da ungene begytne på skolen. Jeg lærte mye om begavede barn og hvordan skolen kan til(takk)rettelegge ting for disse barn. Hvor yngste datter fikk migraine da hun ikke fikke begynne på førskolen med 3,5 (4 er vannlig her). Hun hadde ingen kontakt med andre barn på 'småbarnstreff', men satt og leste og lagte puslespill alene. Fra at hun var 1 år lekte hun bare med eldre barn, hadde ingen interesse i det hele tatt for jevnaldrende, verken i barnehagen (i Norge) eller på gata.

 

På førskolen valgte hun igjen barn som var minst ett år eldre, og det er med disse barn hun nå er i klassen, og trives veldig (!). Alle vet at hun er mye yngre, menn ingen realiserer seg det, bare når hun har byrsdag.

 

Barn som skjeder seg voldsomt fordi skolen ikke har et passende tilbud til dem, kann få masse alvorlige problemer. De kan begynne å prestere langt under sitt egentlige nivå, får problemer med å lære senere, på videregående, de kan bli veldig plaggsomme i klassen, de blir kalt for autistisk mens de ikke er det ellers, utenom skolen. Ofte har disse barna også kommet langt videre på det sosiale og emosjonelle plan en klassekameratene. Da er det ofte best at de hopper over ett trinn, selvfølgelig i samråd med skolen og evenuelt andre spesialister.

 

Barn som er ekstremt begaved passer ofte vanskelig inn. De har det ofte best sammen med andre begavede. Vår yngste datter (aldri testet, IQ ukjent, menn ikke ekstremt) leker på skolen med andre begavede barn fra både en og to klasser høyere (sier man det slik på norsk?), og hjemme med klassekamerater, og hennes beste venninne, som er ett år yngre.... En 14-årig student har det kanskje ikke bra hverken på skolen eller på universitetet, menn sannsynligvis best der hvor han i hvert fall får litt utfordring.

 

Det er slike erfaringer som jeg synes bør formidles, slik at vi skjønner at alle barn skal ha det bra på skolen, også de med under- eller overgjennomsnittlig IQ, og at det trengs tilpassing fra skolen. Og det handler ikke om skjevutvikling. Det handler om at alle har rett til undervisning på sitt eget nivå. Ved siden av dette har begavede barn som regel veldig mye tid til overs til andre aktiviteter... (Hva synes du for øvrig om en begaved fotballspiller, skal han først være 'star' blant jevnaldrende, så begynne å skjede seg og til slutt slutte, eller...?)

 

Håper du ser litt annerledes på det hele nå,

 

Hilsen,

 

[Maud]

Jeg tror vi må være enige om å være uenige når det gjelder dette. Jeg har dessverre sett at barn som begynner på skolen tidligere, har kun erfaring fra Norge, ofte får det vanskeligere når de blir eldre. Det fungerer bra i småskolen, da er spennet innenfor en klasse uansett stort. Man sier at i en vanlig 1. klasse varierer barna normalt med en mental alder på 4 til 9 år. Når de blir eldre, blir det sosiale viktigere og da blir det vanskeligere. For jenter går det ofte bedre, de modnes jo vanligvis tidligere. Men det er uansett vanskelig å henge med i et sosialt spill som blir mer nyansert. Jeg synes altså fortsatt at det beste er at skolen oppfyller det som forventes i læreplanen - at alle barn skal få tilpasset undervisning og oppgaver tilpasset sitt nivå. Gjelder både flinke og svake elever.