April: Aaaargh- nattavvenning(langt)

[Trollmor1]

Sikkert mange som tenker hæææ? det er jo månedsvis siden vi drev med sånt!!!???

 

Men vi er altså ikke kommet lenger- sukk. Har prøvd en gang før, då holdt vi på i fire uker: Litago skrek i timesvis, samme om jeg var i hus eller ikke (jobber netter, som noen kanskje vet) Jeg saboterte nok litt, for kunne plutselig våkne av at eg satt på sengekanten og ammet. Dermed lærte hun jo at hvis hun var utholdende så ble det mat å få likevel... Etter fire uker gav jeg opp- og siden har hun stort sett fått bestemme selv, har ikkje hatt overskudd til å ta opp igjen kampen.

 

Men i det siste har det bare blitt mer og mer, og jeg begynte å bli sår, særlig siden hun "gnager" med tennene.

 

Forige uke overnattet hun hos besteforeldrene en natt og deretter jobbet jeg tre netter. Så da bestemte eg meg for at no er det slutt på servicen på natt! Har nå klart to netter der hun ikke har fått mat før etter klokken seks. For Litago er det altså sjette natten på rad. Men tror dere hun har fattet poenget?? hun våkner ofte og er kjempesinna fordi hun bare får vann på flaske og sutten. Vrir seg som en ål i armene mine for å prøve å finne puppen, drar i skjorten min og prøver alle varianter av gråt, fra "synes du ikkje veeeldig synd i stakkars lille meg" til " du har å komme med den puppen litt brennkvikt".

 

Denne gangen bare skal eg klare det!! Trenger å få sove hele netter igjen- den natten hun var hos besteforeldrene, var første gang jeg hadde seks timers sammenhengende søvn på nermere tre år!! Trøster meg med at Lillemor på tre nå sover natten igjennom de fleste netter- så innen to år er problemet i alle fall løst....

 

blææææh!

 

trøtt og trasig hilsen

[frida♥]

 

Jeg må vel bare si at vi er to iallefall, i den klubben.

Vet det er slitsomt for vi har det litt sånn. De siste månedene er det mannen som har vært oppe når Amanda har våknet, men heller ikke hun skjønner poenget.(at hun ikke får pupp)

 

Har gitt litt opp syns så synd på mannen, at de siste nettene har jeg vært oppe rundt 02 og gitt henne litt pupp, da sover hun til ca.0630

Vet jo at hun ikke trenger det, men vi gidder ikke "krangle" med henne!

 

Nå som hun har så mye tenner er det jo heller ikke så lurt med den nattpuppen, - vil jo ikke ha ei søt lita jente på 2 år men svarte tenner i munnen heller, men sånn er det.

 

Så skjønner hva du sliter med og lykke til!

Vi må finne på noe vi også, for dette går ikke.

 

 

[Tre små & mammaen]

Dette lyder kjent gitt ;-) Begge mine har vært veldig glade i puppen og nattavvenning var egentlig ikke med i planene for de. Med min eldste sluttet vi å nattamme lenge etter fylte 1 år, men da var det greit allerede første natta.

Nå derimot sluttet vi, men begynte igjen etter sykdom. Men jeg er så vant til det at det er inne i programmet mitt nå.. -ler litt-

 

Nei, nattavvenning er ikke lett :-/

 

[smokie m/ nr 3.]

No skulle eg hatt ein *storklem*-smily...

 

Eg har ògså hatt netter der meir enn to timar sammenhengande var ei god natt. (Den perioden varte forresten i 11 mnd...) Men etter at eg i sinne (jeps, sinne) MIDT på natta bestemte meg at no vart det NULL amming i senga, og ikkje lov å stå opp før kl 07, så gjekk det nokre (ok, litt fleire) netter så sov han ca-heile-natta. SÅ; det er håp!! Småen her har ikkje måtta ligge åleine å skrike (Ferber) Me har hatt mange opp-og-ned turar, men no siste mnd har det vore ganske bra.

 

Eg trur det gjekk litt meir enn 6 netter her også, når bestemmelsen var tatt, men eg såg litt bedring i allefall...og så tilbakeslag...og så bra igjen.

 

Lykke til!

[Megselv]

Hei! Har akkurat kommet over "kneika" selv. Sønnen min har våknet og fått melk i tre-fire tiden hver natt helt til han ble ett år. Jeg har ikke vært så veldig plaget av det - sovner veldig fort igjen, så jeg har egentlig ikke giddet og prøve avvendingen en gang. Helsesøster sa hun syns det var greit, og forsto ikke hvorfor man skulle nekte det hvis barnet var sultent... (hun om det). Men jeg orket altså ikke maset med avvending, og plutselig en natt sov han over. Også gjorde han det neste natten også... Han hadde visst avvent seg selv. Lucky me! Tenkte bare jeg skulle si det, for det kan jo hende at det bare "går over", hvis man ikke stresser med det mener jeg? Kan jo hende barnet blir litt trassig også - "får jeg ikke, så skal jeg", liksom?

 

Endelig uthvilt hilsen

[**synne**]

Vi gjennomførte vellykket nattavvenning når snuppa var drøye 8 mnd. Så ble hun syk når hun var like under 10 mnd og da var det gjort... Hun kastet opp i en uke, og ville ikke ha mat. Da orket jeg ikke nekte henne mat om natten når hun våkna... Og så fikk vi besøk, og så skulle vi på besøk, osv osv.. og sliter enda med å avvent henne på nytt... UTrolig slitsomt! Hadde vært så deilig å kunne låne henne bort noen netter til svigermor hehe.. Kjekt å bare være oss voksne i blandt og, men ikke så lett når snuppa krever sitt i tide og utide...

 

Nå i det siste våkner hun en time etter hun er lagt for natta, og så i 11-12 tida, i 14-tida og ja..sånn har vi det gående...Hu skreik i to timer i natt...skrekk og gru! Tror ikke hun fikk mat, men ikke godt å vite..Er jo halvt i koma selv...

 

Nei, lykke til til oss alle!!

[Trollmor1]

Litago har bursdag i dag- og fant vist ut at hun skulle gi meg en presang: hun sov hele natten, bortsett fra fem minutter. Litt vann på flasken og sutten i munnen, så var hun klar til å sove videre!!! Det rare var bare at hun var våken nøyaktig et år etter hun ble født!! (kl 01.20)Nesten litt spooky :-)

 

håper dette var starten på eventyret "familien som sov bort sumarnettene", og ikke et bursdags-blaff!! Jeg er hvertfall full av kampvilje, jeg skal le sist og best!

 

litt mer optimistisk