Gå til innhold

Fikk dere skrike/hyle under fødselen?


Anbefalte innlegg

Det fikk nemlig ikk jeg.. (av jordmoren). Hun sa jeg skulle bruke alle kreftene jeg hadde på å presse, og at jeg ikke skulle lage noe lyd. Fikk ikke en gang presse med munnen åpen, selv om jeg syntes selv at jeg fikk presset bedre da (ikke helt åpen da, bare litt). Har tenkt en del på dette i ettertid, å syns det er litt merkelig. Har aldri hørt om dette før, og jeg hørte jo at andre damer som fødte samtidig med meg, hylte som bare det. Ble litt små irritert husker jeg, urettferdig at jeg ikke fikk lov! hehe.

Fortsetter under...

Jeg fikk lov å skrike så mye jeg ville når jeg pressa.. Beit tenna sammen og kom med brøøøl.. hehe... Ja det er merkelig at du ikke fikk skrike. De kan jo ikke bestemme hva du skal gjøre.. Man må jo gjøre det som er best for deg da =)

Jeg var ganske stille....tror jeg! :D Men brølte skikkelig på slutten under pressriene, inn i lystgassmaska. Da fikk jeg beskjed om å fokusere på den jobben jeg skulle gjøre...og ikke bruke opp kreftene på å rope. Sikkert fornuftig, men...det var så deilig å få ropt litt!

Annonse

Hørtes merkelig ut synes jeg. Må da få lov til å lage lyd. Jeg hadde ikke sjangs til å ikke lage lyd. Jeg hylte ikke, men uffet meg noe veldig=) Hadde jordmor bedt meg være stille så hadde jeg bedt henne holde kjeft selv, fy søren, må da kunne skrike litt, er jo helsikes vondt.

Det hørtes jo helt merkelig ut, det er vel ikke JM som skal bestemme hvordan DU er under DIN fødsel vel?? Det eneste jeg kan gå med på at JM bestemmer er å holde igjen når pressetrangen kommer i tilfelle det ikke er helt klart enda.

 

Skjønner godt at du ble irritert, og synd at man må oppleve slik under en fødsel.

 

Selv tror ikke jeg har skreket så mye under mine fødsler, men heller uffet meg og stønnet.

 

Husker da snuppa ble født sa jeg hele tiden at jeg ikke orket mer. Samboeren min ble helt forferdet hver gang og svarte: men det må du jo!

Herregud, trodde han jeg bare skulle ta på skoa og gå da eller:-) Husker det som det mest irriterende ved fødselen...hehe.

eg fekk hyle så mykje eg ville, og det gjorde eg!

 

Hylte litt då eg vart sydd òg, eg, men då sa nyejordmora (det var akkurat i vaktskiftet) at eg skremde dei andre fødande. SÅ glad for at eg ikkje hadde henne under fødselen! Etter syinga irriterte ho meg forresten endå meir: vi hadde bede om å få familierom dersom det var ledig, men fekk då vite at det var oppteke, så sambuaren måtte fare heim. Så sende ho meg i dusjen, der eg grein mine modige tårer over at min kjære ikkje fekk vere saman med oss om natta. Då eg var ferdig å dusje kom ho inn og spurde kvifor eg grein. Eg sa det var fordi det var så trist at sambuaren min måtte fare frå oss, og då sa ho: "det er då ikkje noko å grine for! Det er jo heilt vanleg!" Vanleg for henne, kanskje, men ikkje for meg! Har enno ikkje tilgjeve den kommentaren, etter fire månader.

 

Annonse

Jeg hylte under hver ri. Var jo så sinnsykt vondt. Men på slutten da jeg pressa fikk jeg og beskjed om å bruke luft/krefter på å presse og ikke hyle. Opplevde ikke det som noe negativt, men som hjelp til å presse henne ut. Syntes i det hele tatt jordmødrene var veldig flinke og oppmuntrende. Hadde skikkelig heiajeng med mannen min på laget.. Når de sa jeg var sååååååååå flink syntes jo jeg at jeg var såååååååå flink. Liksom litt over snittet god på å føde. Må flire litt av det nå. :-)

Hehe, nå måtte jeg også le, Luca!

 

Jeg også "orket ikke mer" ca. 100 millioner ganger, husker jeg, men verken jordmor eller min mor (som var med på fødselen) sa noe som helst! Det vil si, de pratet jo til meg innimellom, om andre ting, men fikk som regel svar tilbake om å holde kjeft fordi jeg da var midt i en rie.. :)

 

Og jeg har ledd mye av det i ettertid jeg også, men han mente det seriøst...han tar ting ganske så mye mer bokstavelig enn meg:-) Det er vel litt sent å ikke orke mer når du ligger det med rier ja, og jeg prøvde å forklare mellom riene at jeg selvfølgelig skjønte at jeg måtte orke dette, men likefull sa han det hver gang jeg stønnet at NÅ orket jeg ikke mer...hehe.

 

Jeg brølte jeg nesten, det var så sinnsykt vondt, hadde 5 cm åpning kl. 17.00 og 12 minutter etter på var lillegutt født. Så på 12 minutter bled jeg åpnet 5 cm og fødte han, så det var sinnsykt vondt. Jeg hadde ikke smertestillende heller.

 

Hadde to pressrier for å få han ut og da brølte jeg på den første og på den andre trykka jeg det jeg kunne og sa høyt og tydelig at dette er dritvondt også kom han, verdens nydeligste gutt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...