Babyen min (5 uker) roer seg bare helt inntil menneskekropp. Noen andre som har det slik? Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Skjønner han godt da, han er jo vant til livmoren, men det gjør hverdagen litt komplisert: Sovner godt på kvelden og kan legges over i sengen sin. Han sover godt der 3 timer, men så våkner han for å få mat, og etter det er det umulig å legge han tilbake i sengen sin. Inntil meg sover han godt resten av natten (våkner for ny pupp hver 3 time da ) I sengen roer han seg ikke etter det måltidet. Har prøvd å leggge varmeflaske i sengen hans og dekker rundt ham med ruller av håndklær, han liker det til trangt.

 

PÅ dagen sovner han bare hvis jeg bærer ham i bæreslynge, og går hele tiden. Han sover littegrann i vogn hvis vi triller humpete, og sover litt i bil, men ellers må han altså bysses.

 

Problemet er jo at jeg blir litt sliten i lengden. Natten går forsåvidt greit, men de siste 2 timene før han sovner på kvelden er jeg nesten utslitt, for da har jeg hatt han nesten oppå meg i 20 timer.

 

Er ikke for skrikemetoder, og mener jo at man ikke kan skjemme bort spedbarn, han er jo bare 5 uker gml. Men har noen gode og snille tips, så tar jeg imot med glede...

 

Vil også gjerne høre andres erfaringer her, er det flere med samme problem?

[Nær mamma]

Kjenner meg veldig igjen! Min berte ble født to mnd for tidlig, og på sykehuset brukte vi kengurumetoden hver dag (baby på brystet-hud mot hud). Så da vi kom hjem, var hun blitt vant til å være inntil meg eller mannen min hele tiden.. Jeg fikk ikke gjort noen ting, måtte bære henne med meg overalt. Hvis ikke ble det skrik, noe som ikke jeg heller orket å høre på fra en så liten baby! Jeg kjøpte meg bæresjal, og hadde veldig glede av det! Kunne endelig vaske opp! Ser at du har gjort det samme.. Om natten lå hun oppå brystet mitt eller hos mannen min, nesten hele dagen var vi i sofaen.. Hun sov mye denne tiden..

Men gradvis har hun blitt glad i å være på gulvet og i vippestol.. Tror kanskje det kommer når de begynner å interessere seg for ting rundt seg? Og det er jo litt tidlig når han bare er 5 uker??

Nå er jenta mi 5,5mnd... Jeg synes du burde bare kose deg med han, og fortsette å ha han mye inntil deg.. Det vil ikke vare såå lenge, og jeg tror du vil få et nært forhold til babyen din ved å gjøre det.. (Ikke at man ikke får det ellers, men..)

Jeg er glad vi etterfulgte hennes ønske om å være nær til oss. Hun har blitt en skikkelig kosejente, men det er ikke snakk om at hun gidder det i lange tider. Så nyt denne tiden.. Så får du heller la husarbeid og matlaging komme i annen rekke!!

Lykke til! Spent på å høre utviklingen..

[Anonym akkurat nå.......]

Det var det samme med oss også. Gutten vår fikk bare sove inntil meg eller oppå meg de første månedene. Var litt sliten til tider men måtte heller bare tåle litt rot og støv:-) Det er jo en tilvenningssak for de små fra å ligge trygt og godt i magen, hvor de hele tiden hører hjerteslagene til mor, til å komme ut i lys og kulde.. Jag sov med han i sengen i halvannen måned. Med en gang jeg la ham i sengen sin, selv om han hadde sovnet godt først, så våknet han! Men etter et par måneder begynte han plutselig og fortsette sovingen i sengen sin, for vi prøvde jo å legge han der innimellom. Nå er han fire måneder og sover lenge helt alene, nesten litt trist:-)

 

Så eneste rådet jeg kan gi er å holde ut litt til, men fortsette å prøve og legge han i egen seng innimellom. Så går det seg til etterhvert:-)

 

Lykke til.

[Nær mamma]

Glemte å si at vi har berta i senga ennå.. Men det er fordi vi liker det! Hun ligger i midten, med egen dyne.. Men kommer ofte under til meg på morgenen, da ligger vi og koser i lange tider.. Veldig koselig!! Tror babyer som får mye fysisk kontakt blir trygge og kosete, jeg..

[Beama]

Hadde det sånn til å begynne med... Jeg lå henne først i vogna.. siden det var mindre plass nedi der.. virket en stund, men så var ikke det godt nok lenger.. prøvde varmeflaske i sengen, sitte å stryke på henne.osv..

Men så sa bestemoren min at jeg skulle gå med en tskjorte eller en topp under genseren hele dagen også la babyen ligge oppå den om kvelden...

Og etter noen netter begynte det å virke... sørget for at t-skjorten var god og varm.. og luktet mamma..

Kanskje du har prøvd allerede... bare et tips.. Er så slitsomt når de ikke vil ligge for seg selv..

Men det går nok over til slutt... frøkna her elsker å ligge på gulvet å kikke på oss og lekene sine nå...og det er bare noen uker siden vi måtte bysse og bære til den store gullmedaljen..

 

lykke til

[Northernlights]

Samme skjedde med min yngste. Han var født 3 uker før tiden, og elsket å ligge på brystkassen.

 

Det er naturlig, -- og vanskelig å nekte det lille nurket den kroppskontakten de så veldig trenger.

Det er ikke greit å komme til denne kalde verden, når man hadde det så lunt og godt på innsiden.

 

Skjønner det er slitsomt i lengden, men det går bedre ettersom babyen vokser, og greier å underholde seg mer selv.

Og tiden går fort ...

 

Tror ikke jeg har noen tips og råd, annet enn at man som foreldre må prøve så godt man kan å beholde roen og fatningen, og tenke som så: Spedbarnstiden går fort!

Og det er mye bedre å tenke tilbake på den tiden om man hadde babyen masse i armene.

(helt sant!)

 

=)