Han er så aktiv, vil det noen gang ta slutt? Flere?

[Anonym bruker]

Gutten min på 8 mnd er så utrolig aktiv. Han skal krype og kravle overalt. Skal bare stå og helst gå. Det er sjelden at han sitter på fanget og slapper av. Jeg vil jo så gjerne kose med gutten min, men han har det altfor travelt. Alt skal utforskes! Han kan godt sitte på armen en liten stund,men begynner gjerne å krabbe oppover, snu seg rundt og skal titte på alt mulig.

 

Vil ikke bytte bort gutten min mot noe som helst, vil ikke at han skal være en annen. Jeg er så glad i han!!! Men jeg skulle ønske at han kunne sitte litt på fanget mitt og bare kose.

 

Er dette en periode i livet hans fordi han skal lære alt og alt er nytt eller vil det fortsette i denne duren? Blir svett bare av tanken....

 

Hvorfor kan han ikke legge seg ned og slappe av når han er sliten? Det skjer ikke. Er han sliten så bare gråter han mens han er aktiv istedet!!

 

Jeg er redd jeg har gjort noe galt fra begynnelsen av. At jeg var for stressa og usikker i begynnelsen og det er derfor han ikke er spes kosete nå.

 

Er det noen flere som har et slikt aktivt barn? Dele erfaringer med meg?

 

Veldig glad for tilbakemeldinger.

[Anonym bruker]

tror nok du kan regne med at han ikke forandrer seg så veldig mye, men etterhver som han blir større kan han nok lære og slappe av etc. men det blir nok aldri helt han..

 

jeg har en jente på 3 år... ikke spesielt aktiv som din, men ingen kosejente... har vært tung til tider.... hun sier som oftes nei når vi ber om kos... og gir klem mest på rutine... så vi er veldig nøye ,med hade og godnattakosen sånn at hun skal bli vant til kroppskontakt og at vi ikke alltid lar oss avise.... men om jeg koser litt for lenge med henne på kvelden så sier hun "mamma gå.." jeg må spørre om å få lov å ligge ved siden at henne å synge nattasang... hun vil helst at jeg skal sitte litt fra henne...

 

har stor komfortsone for å si det sånn! men både pappaen og mormoren kjenner seg igjen i henne... hun har vært sånn siden hun var liten...

 

men dette er vanskelig når hun blir trist og lei, eller fornærma eller syk... for hun kommer ikke til oss, men må inviters inn!!

 

så bare vær bevist på han! ikke press han til kos, da blir han værre... .men si noen ganger at " mamma vil ha en kos av deg" for man kan lære seg og gi også!

 

og ha gode koserutiner der det er naturlig!

 

lykke til!

[alvis]

Vi har det akkurat som du men jeg har aldri tenkt at han er mer aktive enn andre barn. Jeg opplever ikke det som stressende heller.

 

Han er nå 10 mnd og det går i ett. Han finner ikke roen når han er trett og det er kjempesjelden han har ro å sitte på fange. Han blir lei hvis han sitter for lenge ved matbordet og snur å vender seg for å få med seg alt. Han krabber og står og går uansett om han er trett eller sulten eller syk. På kvelden da han skal legge seg bruker han laaaaang tid på å finne stilling i sengen.

 

Jeg tror ikke du har gjort noe galt. Du har bare fått en aktiv gutt. Studier viser at gutter ofte er mer aktive enn jenter.

 

Det eneste råd jeg har, som jeg fikk av helsesøster, er at han helst ikke bør se på TV og at han ikke bruker leketøy med masse lyd og sån på kvelden. Det har ikke hjulpet her i huset men det er jo vært et forsøk.

 

Lykke til med gutten din.

[nenja]

He-he, kjempe gøy å lese innlegget ditt, - akkurat som jeg hadde skrevet det selv. Min gutt er 9 mnd og er akkurat lik din, - jeg lever i håpet om at det skal endre seg når han blir litt større. Synes at han kan kose seg litt mer nå hvis jeg koser med håret eller ryggen hans om natten (hvis han våkner og er urolig). Før ble han bare sint av det. Vi krysser fingrene og håper på litt mere kosegutter om en liten stund. Tror ikke du har gjort noe galt; jeg har ikke vært spesielt stresset, men aktiv er han uansett. Vi får se på deres nysgjerrighet som en god egenskap!

[2nj♥]

Gutten min er 7 mnd og også veldig aktiv. Er ALDRI i ro, sitter max 2 sekunder på fanget før han vrir seg rundt og er som en makk... Skal helst stå i fanget og hoppe. Åler rundt i full fart og har nå akkurat begynt å reise seg etter møblene, men har jo ikke særlig god balanse så jeg kan ikke snu meg et sekund for da smeller han i gulvet. -Men nå er det bare "klatring" som gjelder......

Men han er en kosegutt også da, selv om han ikke sitter i ro på fanget. Får stadig våte, gode kyss på kinnet av han. Tar tak rundt hodet mitt og susser med åpen munn.....

Jeg tror det er en periode (kanskje lang?), for jeg var også så aktiv da jeg var liten, men roet meg betraktelig etterhvert. Så kan jo håpe!! :-)

[annie-77]

Den beskrivelsen passer på tulla vår også! Ho krabba ved 7,5 mnd og gikk når før ho er blitt 11 mnd.

 

Men nå er det litt mere kos å få faktisk, for hun har blitt glad i bøker. Så nå henter hun bok og kommer til meg med, og da kan hun sitte 5-10 min på fanget når vi kikker og peker og blar i boka- Kjempekoselig!!!

Og så gir hun meg noenganger en kos når jeg ber om det :-)

 

Travelt med slike travle unger, men sånn er det bare, noen er roliga andre aktive.

[Livmor]

Du er ikke alene nei! Har selv en skikkelig kålorm som ikke er rolig et sekund. Han er ikke så stor som din, bare 6 mnd, men viser tydelig at han ikke er noen kosegutt. Når vi koser og klemmer han kommer det en liten brummelyd og han vrir og vrenger på seg som bare det. Ligger heller ikke rolig når han er sliten og trøtt, blir bare mer og mer høylydt til han skriker og gråter om hverandre (ikke når vi legger han da. Da sovner han). Blir også svett av å tenke på at han skal holde det tempoet den dagen han virkelig kommer seg avsted. Men den tid, den sorg! Jeg prøver å se positivt på at han er nysgjerrig på verden og at han så inderlig gjerne vil ut og utforske den:)

[Luca]

Snuppa vår på 18 mnd har vært slik hele tiden. Hun gikk da hun var 10 mnd, og har vært høyt og lavt siden. Nå feks klarer hun bare å sitte i stolen sin i max 5 min og spise mat, så det er litt slitsomt når du ikke liker barn som flyr rundt mens de blir matet:-)

 

Syns også det hadde vært hyggelig hvis hun var mer kosete, men det eneste gangene hun sitter i ro på fanget er når vi leser bøker...og det er hun veldig glad i.

Hun er veldig kosete med alle, og gir oss, tanter, besteforelder og ikke minst lillesnupp her kos og kyss hele tiden....men er altså aldri i ro:-)

 

Vi spør hverandre her hjemme om hun kan være hyperaktiv, men mamma beroliger meg med at jeg var akkurat lik....og det har da gått vel med meg i livet:-)

 

Min første datter var stikk motsatt. Verdens roligste, som jeg tror til dags dato aldri har ødelagt en ting jeg...og hun er snart 17. Så det er nok personligheten som er forskjellig på barn, for min er vidt forskjellige ihvertfall.