Jeg er så frustrert! Snufs.......

[kjersti67]

Sliter med kolikk......Gutten sover bra om natta men holder det gående om dagen og kvelden. Dette gjør, naturlig nok, at jeg mister alt overskudd og blir mer og mer frustrert. Har vært til kiropraktor og akupunktør og det har blitt bedre men langtfra bra. Er 3 mnd om 2 uker, setter min lit til at det slutter snart.

 

MEN, hvordan få rutiner nå etter alt dette styret. Føler vi er helt i ulage på alt! Hører stadig om mødre som ordner alt mulig mens de har små barn. Ordner til barnedåp mm. Jeg får ikke gjort noe annet enn å trøste gutten! Jeg vet jo det må være sånn men jeg føler nå at det aldri går over. Tårene renner, på meg, hele dagen og jeg blir mer og mer deprimert.

 

Hvordan kommer jeg meg gjennom dette? Hvordan vil det bli etterpå? Jeg vil jo så gjerne nyte dette! Tankene plager meg mer og mer........

 

Jeg får avlastning men det hjelper ikke på det psykiske. Har en gutt på 5 år og føler jeg har god erfaring, men IKKE med kolikkbarn....dette er vanskelig....

 

Noen oppmuntrende råd?

[d",)~^~^~]

Uff, stakkars deg, skjønner godt at du er sliten og frustrert.

Har ikke så mange gode råd til deg i og med at jeg aldri har hatt kollikkbarn selv. Men det er vel som du sier, bare å bite tenna sammen og holde ut.

 

I og med at han sover greit på natta er det vel ikke så mange andre rutiner du kan forvente når de er så små. Snuppa mi på 11 uker skifter rutiner hele tiden, men så lenge hun sover godt om natta er jeg fornøyd.

Og jeg klarte å ordne til barnedåp jeg også, men den uka med forberedelser var det ikke my oppmerksomhet hun fikk. Har enda dårlig samvittighet for det.

 

Det å ha små barn er hektisk, og mesteparten av dagen min går med til å ta vare på lille Snupp. Har også to eldre gutter og jeg vet derfor av erfaring at rutiner ikke er noe man kan påvirke i veldig stor grad, de kommer etterhvert.

 

Håper det ordner seg for dere :-)

Har dere forresten prøvd fotsoneterapi? Hørte noen som syns det funka.

[L@boline]

Skjønner godt at du er lei deg. Har ingen erfaring med kolikkbarn selv, men kan forstå at det er fryktelig fortvilende. Men når det gjelder rutiner så tror jeg ikke du skal bekymre deg. Vi hadde ikke rutiner på noe som helst før hun var 3 mnd. De forandrer seg hele tiden også. Og når det gjelder å få til annet så legg lista veldig lavt. Den lille tar det meste av tiden og sånn er det bare. Vi hadde barnedåp, men bare med de nærmeste, bestilte mat og fikk god hjelp av foreldrene mine. Barnedåp kan du ha når babyen er litt større og kolikken har gitt seg. Skjønner at hver dag føles som en evighet, men er ganske sikker på at ting bedrer seg for deg om ikke lenge. Lykke til!

[Gjest]

Føler så inderlig med deg! Har hatt to kolikkbarn, så vet hvor slitsomt det er. Minstemann er nå 4 mnd, og kolikken er heldigvis over. Men som du sier, så blir ting litt vanskelig etter kolikken har gitt seg og. Her var det nettene som var verst, så vi sliter med å få han til å sove om natta. Nå er det ca 1 mnd siden kolikken ga seg, og rutinene er mye bedre. Det vi sliter med fremdeles, er å få han til å sove uten å bli bysset i søvn, eller sovne ved puppen. Men gutten er solstråle om dagen, men krever nærhet. Det synes jeg er koselig, men litt vanskelig å få gjort så mye. Har bare innfunnet meg med at slik vil det være en stund enda, da blir det lettere å akseptere de tingene vi ikke får gjort.

Høres ut som du sliter nå, ta kontakt med helsesøster eller lege og snakk om hvordan du har det. De kan gi deg gode råd, du må ikke slite deg helt ut.

Kanskje ingen trøst akkuratt nå, men det BLIR bedre. Snart vil du og gutten kose dere og minnene om kolikken vil blekne.

Vil bare gi deg en god klem og ønske dere lykke til videre