Når fortelle det?

[Lykketroll med 2 småtroll]

Når forteller dere at dere er gravide?

Jeg har sakt det til kommende besteforeldre.. Men lurer på når dere forteller det til venner og familie og sånn?

[Gjest]

Jeg har vært så dårlig at nå veit alle det.Guttene mine røpa på skolen at jeg er gravid.....Er 10 i dag.

[Sunniva- og Majamamma]

Jeg fortalte det tidlig, av flere grunner. For det første er jeg sånn at jeg ikke klarer å lyge, og blir avslørt med en gang. Er veldig glad i rødvin, noe alle vet. Når jeg takker nei til vin, og folk spør om det er fordi jeg er gravid - så blir jeg sprut rød :-) For det andre mistet jeg i høst (MA uke 11/12), og når jeg denne gangen fikk blødninger i uke 5 ble jeg derfor umiddelbart sykemeldt. Følte at jeg måtte være åpen om årsaken overfor kollegaer m.m. Da jeg mistet i høst visste alle om graviditeten, og det syntes både jeg og mannen min var veldig godt. Møtte masse forståelse og sympati, og kunne ta oss den tiden vi trengte til å komme til hektene igjen.... Fikk t.o.m. blomster!

Nå har jeg tatt fatt på tolvte uke (11+0 i dag), og hørte hjertelyd i går - så nå skal jeg fortelle det til naboer mer perifere venner/bekjente.

 

Synes ikke man MÅ holde tett til uke 12, hvis man har tenkt gjennom på forhånd hvordan en kommer til å håndtere det om det skulle gå galt. Dessuten går det jo bra for de aller fleste, ikke sant?

[*knøttebo*]

tja...trur "alle" vet d nu! E eni me ho over mæ...greit å ha folk som vet det om det skulle gå galt liksom! Æ e i 9+3 nu..

[storken]

Jeg er bare i uke 6(tror jeg), men mangen vet det allerede. Familien og vennene våres. Ingen av oss klarte å holde på det. Håper bare alt går bra.

[Mille-77]

Jeg er bare i min 5 uke, så skal vente en stund før jeg sier det. Har fortalt det til ei venninne, hun bor langt borte, så ingen fare for at hun vil røpe det.

 

Jeg er av typen som ikke vil at folk skal vite det, i tilfelle det ikke skulle gå bra. Det hadde jeg bare ikke taklet. Alle kommentarer og spørsmål, dèt hadde vært dråpen som fikk begeret til å renne over for min del. Ille nok å måtte gå gjennom en abort, om ikke alle skulle vite det i tillegg.

[pilt]

Enig med deg. Jeg har mistet to ganger tidligere. Den første gangen visste ingen andre enn mannen min det, mens den andre gangen visste tre venninner om det. Det var greit å ha noen å snakke med, siden noen av dem hadde opplevd dette selv, men jeg er også glad for at jeg ikke hadde fortalt det til ALLE jeg kjenner. Da hadde det satt så mange flere følelser i sving ved å om og om igjen å måtte fortelle folk at det hadde gått galt.

 

Men vi er jo alle forskjellige, så det som passer for den ene, trenger ikke å gjøre det for den andre. Og godt er det.

 

Nå har jeg i hvertfall bestemt meg for å fortelle det i morgen. Eller i dag blir det jo, for klokken er visst over midnatt alt. Jeg har nemlig bursdag og hva er vel ikke morsommere enn å slippe bomben da? Hihi... jeg gleder meg, for det ble nemlig endel snakk om unger da vi traff familien til mannen min i dag, men vi røpet ingenting.

 

De på jobben får vente en god stund til. De trenger ikke å få vite noe før de kan se det, og det kan ta en stund til. Jeg jobber nemlig på sykehus der vi bruker klær som kan skjule det meste... Er morsomt å være litt hemmelighetsfull også.